– Jeg håper noen plukker opp hansken etter oss. Vi har fungert litt som en vaktbikkje på markedet, sier Brandeggen.

Med et løssluppent format har de snakket om sine egne investeringer, men også satt søkelys på ting i markedet de mener ikke holder mål.

– Vi har kjeftet mye på ting vi mener ikke er bra, og vi har lært folk til ikke å være naive. Det tror jeg er noe av det viktigste vi har bidratt med, sier Brandeggen.

– Du dro i gang det sjarlatanopplegget, følger Larsen opp.

– Ja, dessverre, svarer Brandeggen.

– Dessverre?

– Ja, det ble mye.

Brandeggen lanserte en sjarlatanportefølje der flere av selskapene til Øystein Stray Spetalen og Kjell Inge Røkke var representert. Finansavisen fulgte opp med artikkelen «henges ut som sjarlataner».

– Vi fikk satt søkelys på styrer i selskaper som gjorde vedtak som åpenbart ikke var i alle aksjonærenes interesse, sier Brandeggen.

Analytikermassasje

De har snakket om analytikermassasje, som ble et hett tema da Tomra-aksjen stupte i juni i år. I forkant hadde selskapet hatt en såkalt pre-close call med analytikerne som følger selskapet. First-forvalter Thomas Nielsen omtalte det som en ulovlig og grusom praksis.

– Vi har snakket mye om analytikermassasje opp gjennom årene, og tok parti med Nielsen da denne saken kom opp. Nylig sa Tomra at de skulle slutte med praksisen, og jeg føler vi har vært med på å påvirke, sier Larsen.

– Flere ting vi har satt søkelys på har fått pressedekning i etterkant. Flere har hengt seg på.

Da børsdirektør Øivind Amundsen var gjest i mai 2024 fikk han blant annet spørsmål om hvorfor det tar så lang tid å gjenåpne aksjehandel på selskaper som har fått handelsstopp på grunn av store kurssvingninger (circuit breaker). 

– Det sitter noen utenfor Paris og styrer dette manuelt. Det er et dårlig system. Vi fikk kjeftet litt på børsdirektøren, sier Larsen.

– Vi har generelt vært flinke til å kritisere andre.

Vakuum mellom øra

Henriksen har snakket om dødsspirallån og lansert vakuum-teorien. Sistnevnte handler om utbombede aksjer.

– Alle intelligente investorer har solgt seg ut, og det er nesten umulig å låne aksjer til shorting – men vi vet at selskapet ikke kan gå konkurs fordi det er en prosess for rekonstruksjon eller vedtatt en emisjon. Da kan aksjen mangedoble seg. Teorien er blitt bevist flere ganger, sier Henriksen.

– Dessverre fungerer det, legger Brandeggen til, som har kalt det for «vakuum mellom øra-teorien».

– Du kjøper noe du vet ikke er i nærheten av å være verdt noen ting.

Dødsspirallån handler om selskap som får en låneramme på eks antall millioner, der lånegiver får betalt i aksjer til en rabattert kurs, og aksjene gjerne selges raskt ut i markedet etterpå. Salgene presser aksjekursen ned, og i og med at den rabatterte kursen tar utgangspunkt i markedsprisen vil lånegiver få enda flere aksjer ved neste anledning. Det skaper en negativ spiral.

– Dette har du kjeftet på i mange år, sier Larsen til Henriksen.

– En gang fikk vi henvendelse fra et selskap Erlend snakket om. De ville at vi skulle avkrefte at det var et dødsspirallån, men det gjorde vi selvfølgelig ikke, sier Brandeggen.

– Han ble dritsur og truet med både det ene og det andre, sier Henriksen.

– Har dere fått mye kjeft når dere setter søkelys på ulike ting?

– Nei. Vi er ganske løsslupne av oss. Hvis de hadde tatt kontakt fordi de var sure, kunne de regne med at en av oss ville nevnt det i den neste episoden. Det er nok noen som er gladere enn andre for at vi legger ned.

Rett til topps

Lyttertallene tok av da Henriksen var tidlig ute med å snakke om mulighetene for en global pandemi. «Det er nå en helt ny virussykdom i Kina, som Asia er veldig bekymret for. Såkalt Corona-virus. Dette er helt nytt», sa Henriksen i podcasten 11. januar 2020.

– Da fikk vi nok mange lyttere som egentlig ikke var så interessert i markedet. Mange som ikke lenger kunne bette på idrettsarrangementer begynte å trade aksjer i stedet. Da fikk vi noen kommentarer som «dere sa jo ikke hva vi skal kjøpe». Men det er ikke meningen heller, vi har aldri kommet med noen anbefalinger, sier Brandeggen.

– Hvis en av oss har snakket varmt om en investering vi har gjort, har de to andre vært påpasselige med å stille kritiske spørsmål.

De tre møttes først på diskusjonsforumet Xtrainvestor, der Brandeggen er gründer og daglig leder. Han lanserte ideen om en podcast.

– Allerede på episode to lå vi øverst av alle økonomipodcastene på iTunes. Det er kun etter tre av 240 episoder at vi ikke har ligget på topp, sier Brandeggen

– Jeg er overrasket over hvor fort det gikk, sier Larsen.

Inspirasjonen hentet de fra kultfilmen Wayne’s World fra 1992. Lite profesjonalitet, dårlig utstyr og innspilling i kjellerstuen var stikkordene for podcasten.

– Den første episoden var dritdårlig, men lytterne likte det likevel. Spesielt basstemmen til Erlend ble brukt som sovemedisin, sier Larsen.

– De brukte stemmen min for å få ungene til å sove i bilen. Da har jeg bidratt med noe, sier Henriksen. 

Ville case

Den mest populære episoden nådde 17.000 lyttere. Til sammen ble Aksjesladder lyttet til i anslagsvis 192 millioner minutter.

– Vi hadde en fordel kontra andre podcaster med at vi hele tiden var tett på markedet. Vi fikk med oss alt som skjedde. De som har investert i fond eller titter innom aksjeporteføljen en gang i måneden får ikke med seg de samme tingene, sier Larsen.

– Jeg tror også podcasten ble godt likt fordi vi er veldig ulike i måten vi operer i markedet på, fortsetter Brandeggen.

– Hva er de største skillene?

– Lars er mer analytisk. Jeg har hoppet på mange ting hele tiden. Erlends strategi har vi ennå ikke funnet ut av, sier Larsen.

– Erlend tjener penger på ville case som vi ikke skjønner noen ting av, mens Svend er fantastisk til hele tiden å tjene penger på små posisjoner.

Fra 2 til 32 kroner

«Robotdødaren» Svend Egil Larsen, «raideren» Lars Brandeggen og «jallakongen» Erlend Henriksen trekker også frem Havyard-historien når de ser tilbake på seks år med Aksjesladder.

– Alle trodde selskapet var konkurs, og til og med rådgiverne ga uttrykk for at det var ferdig. I podkasten snakket vi om hvorfor det fortsatt var mye verdier og hvordan de kunne redde selskapet, sier Brandeggen.

– Det var midt i den grønne euforien. Vi snakket om hva de burde kvitte seg med og hva de burde skille ut som egne selskaper. De burde lage et grønt selskap. Ved hjelp av Fearnley gjorde de nettopp det, sier Larsen.

– I en senere episode fikk vi latterkrampe da vi roste ledelsen for å gjøre akkurat det vi sa de burde gjøre, fortsetter Brandeggen.

Havyard-aksjen mangedoblet seg.

– Vi satt selv med aksjer, men jeg solgte som vanlig for tidlig. Den gikk fra 2 til 32 kroner, og jeg solgte vel på 15, sier Larsen.

Ofret hemmeligheter

Seks år med sladder har kommet med en pris, spesielt for Larsen.

– Jeg har røpet flere strategier som jeg med fordel kunne latt være å røpe fordi det har gått på bekostning av inntjeningen min. For å lage innhold som gir verdi for andre, så må man ofre noe.

– Du har sett at folk har plukket opp strategiene?

– Ja, det å sitte og oppdatere Brønnøysund er blitt umulig. Nå er det mange andre som gjør det.

Hvis Brønnøysundregistrene meldte at aksjekapitalen var registrert før selskapet selv gjorde det, hadde han et lite vindu å selge aksjer i før alle andre kom på banen. Det trikset fungerer altså ikke lenger.

– Men jeg har heldigvis ikke ofret alle hemmelighetene mine.

Det trenger han heller ikke å gjøre. Den siste episoden ble spilt inn 6. september.

– Vi skulle holde på så lenge vi syntes det var gøy. Nå kom vi til et punkt der det ville bli litt mer jobb å lage sendingene, sier Brandeggen.

Larsen forteller at en av grunnene er den nye jobben som investeringsdirektør i Nordic Financials.

– Ting jeg holder på med der kan jeg ikke snakke om, og noen av de tingene gjør jeg også privat. Da blir innholdet mye dårligere fra min side. Så kan det hende jeg slumper ut med noe jeg ikke skulle sagt, som får konsekvenser, sier han.

– I tillegg er det blitt mer ork enn glede å spille inn podkasten.

Prøvd å provosere

De forteller om mye respons fra lyttere underveis, og spesielt da de lanserte slutten for podcasten.

– Vi har jo truffet på en del ting vi har pitchet inn, og fått ros for det. Men vi har ikke fått så kjeft når vi har bommet.

Corona-pandemien gjorde at børsen falt, men så steg den like fort igjen. I podkasten var de skeptiske til den voldsomme oppgangen.

– Jeg fikk ikke med meg noe av oppgangen fordi jeg ventet på en dobbel bunn. Vi hadde til og med Pål Ringholm som gjest som sa at det alltid kommer en dobbelt bunn, men den kom aldri. Alle satt hjemme og kjøpte aksjer. Der bommet vi kraftig, sier Larsen.

– Men folk kjefter vel ikke når det er et gratisprodukt, analyserer han videre.

– Vi har ikke klart å krenke noen. Da er det ikke full suksess, sier Brandeggen.

– Vi har prøvd å provosere litt, men ikke fått den uttellingen vi håpet på. Vi forventet kjeft, men fikk ingenting, sier Larsen.

– Det betyr vel bare at det ikke var noen på venstresiden som hørte på oss.