Se hele listen her

Formuene til Norges rikeste vokser videre, og listen favner stadig flere spennende navn. Samtidig er kontrastene tydeligere enn på lenge: noen opplever himmelferder i milliardklassen, mens andre ser formuene svinne hen. Summen av dette er et rikdomskart som stadig tegnes på nytt.

Og apropos kart: For aller første gang styres nå brorparten av den totale formuen på listen – det vil si hele 51,5 prosent – helt eller delvis fra utlandet.

Fredriksens pengefabrikk

Øverst troner – som alltid – John Fredriksen alene. Vi har i år verdsatt hans maskineri til 262 milliarder kroner. Det har vært et år uten de store manøvrene, men selv en oppgang på noen få prosent betyr milliarder ekstra til Storeulvs pengefabrikk. Han er og blir den suverene ener.

Årets egentlige vinner – målt i formuesøkning – er imidlertid en annen: Bak Fredriksen cruiser nemlig Torstein Hagen frem. På få år har han gått fra å være nærmest en kuriositet på listen til å bli en reell utfordrer til Norges desidert rikeste.

Etter børsnoteringen av Viking Cruises har aksjekursen mer enn doblet seg, og Torstein Hagen har blitt 56 milliarder kroner rikere på bare tolv måneder. Formuen teller nå 148 milliarder kroner – et sprang på 61 prosent siden i fjor. Historien om “Elvens konge” har blitt et av de mest spektakulære kapitlene i norsk næringsliv. Fra å stå på randen av ruin på 1990-tallet styrer han i dag et globalt cruiseimperium.

Det skal likevel mye til å rive Storeulv ned fra tronen. Hans portefølje er etter hvert så diversifisert og bred at han står tilnærmet fjellstøtt – selv om ratene skulle svinge eller verdens børser falle.

Flere giganter

Rett etter de to skipskongene følger hedgefondforvalteren Ole Andreas Halvorsen. Han har igjen lagt et solid år bak seg med Viking Global Investors, og formuen er anslått til 81,5 milliarder kroner. På magasinet Forbes’ liste over verdens rikeste har Tigergutt klatret 17 plasser til nummer 382. På vår liste beholder han en plass i toppsjiktet.

Like bak ham igjen utspiller det seg en evig duell mellom to giganter i norsk dagligvarehandel: Odd Reitan og Johan Johannson. De to har lenge fulgt hverandre tett i formueskampen. Reitan har i år trukket det lengste strået, hjulpet av heldige investeringer i globale aksje- og rentefond gjennom Reitan Capital, familiens eget “oljefond”.

Til tross for økte kostnader og redusert kjøpekraft har også NorgesGruppen under Johannsons ledelse levert solide resultater. Begge forsvarer posisjonene sine blant de aller rikeste, men gapet mellom trønderen og konkurrenten i hovedstaden blir stadig større.

Marginknuste kjøpmenn

Dagligvaregigantene tjener altså fortsatt penger som gress, men de er unntaket i en bransje hvor marginene ellers er under press. For andre retailprofiler på listen har det siste året vært langt tøffere, med økte kostnader og svakere etterspørsel. Flere av dem har sett formuene krympe kraftig.

Blant taperne finner vi netthandelsgründer Einar Øgrey Brandsdal, Dag Leo Martinsen og hans møbelimperium, samt Torbjørn Seielstad i Gausdal Landhandleri. Alle har de kjent på at kostnadene har økt langt raskere enn inntektene.

Sjømatnæringen har heller ikke levert. Etter mange år som en av de sterkeste vekstmotorene på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, er sjømat nå blitt en bremsekloss. Det skyldes politisk usikkerhet rundt grunnrenteskatten, kombinert med svingende priser. Til sammen har formuene i sektoren falt med nær ti milliarder kroner, tilsvarende en nedgang på 5,3 prosent.

Blant de hardest rammede er laksekongen Gustav Witzøe, med en formue som er ned hele 5,2 milliarder kroner siden i fjor på denne tiden. Også profiler som Roar Karlsen og Alex Vassbotten har fått formuene kuttet kraftig.

Eiendomsbransjen har heller ikke blitt spart. Flere profiler har fått kraftige verdikutt som følge av høy gjeld, økte renter og fallende verdsettelse. For noen har løsningen vært å selge unna, mens for andre har formuene krympet dramatisk.

Bøljan blå

Mens retail og sjømat har fått juling, har andre seilt rett inn i en gullalder. Årets desidert største vinnerbransje er reiseliv – og aller mest cruise. Samlet har aktørene lagt til mer enn 100 milliarder kroner, en verdivekst på over 50 prosent.

Aller størst byks gjør, foruten Torstein Hagen, Wilhelmsen-brødrene, som har hatt sitt beste år på lenge. De tre sønnene til avdøde Arne Wilhelmsen har sett formuene øke med 13,3 milliarder kroner – en oppgang på over 80 prosent. Kursoppgangen i Royal Caribbean, der familien fortsatt er tungt inne, har sendt dem rett opp i den øvre delen av listen.

Også Petter Stordalen har lagt et godt år bak seg. Etter pandemiens marerittår har Nordic Choice Group igjen seilt i medvind. Stordalens formue er opp fire milliarder kroner, tilsvarende 17 prosent.

Også Olav Nils Sunde og Per Rolf Sævik kan notere seg pene løft, med økninger på henholdsvis 700 millioner og 1,1 milliard kroner.

Børsraketter

Det er ikke bare cruisekongene som har hatt medvind. Også noen av landets råeste børsprofiler har tjent grovt. På toppen finner vi Egil Stenshagen, som har økt formuen til 7,5 milliarder kroner – opp over 40 prosent – drevet av blant annet kursfesten i Protector Forsikring.

Også Egil Dahl har surfet på børsoppgangen. Med solide plasseringer i blant annet Protector har han løftet formuen til 2,75 milliarder kroner, en oppgang på 800 millioner siden i fjor.

En tredje børsvinner er Øyvin Brøymer. Med investeringer i Kongsberg Gruppen og Medistim har han økt formuen til 6,4 milliarder kroner, opp 1,3 milliarder på ett år.

Men ikke alle traff like godt. Flere profiler har opplevd tunge tap, og 2025 ble nok et år som viste at børsen både kan gi eventyrlige gevinster – og brutale ras.

Milliardærklubben vokser

Aldri har vi hatt flere milliardærer i Norge. Årets liste teller hele 479 personer med formue på over én milliard – 43 flere enn i fjor. For å kvalifisere til en plass i den eksklusive klubben måtte man i år ha minst 1,25 milliarder kroner. Inngangsbilletten har aldri vært høyere.

De ti største formuesøkningene på årets liste summerer seg til hele 141 milliarder kroner, mens de ti største fallene bare utgjør rundt 22 milliarder. Tallene viser et år der oppturene langt overgår nedturene.

Totalverdien på listen beløper seg nå til 2.391 milliarder kroner – en økning på 252 milliarder fra i fjor, tilsvarende en verdijustert avkastning på 11,78 prosent. Det er godt over normalnivået, men samtidig svakere enn Oslo Børs, som i samme periode har steget hele 17 prosent.

Over tid har vi funnet at gjengangere blant Norges 400 rikeste i snitt øker formuen med rundt syv prosent i året. 2025 fremstår dermed som sjeldent sterkt – bare ikke like sterkt som børsen.

Nye ansikter

Årets liste byr ikke bare på gamle travere, men også ferske ansikter. Listen endrer seg stadig, og i år teller vi 42 nykommere. Blant dem finner vi profiler som Martin Ødegaard, som nå har spilt seg inn med en formue på 1,25 milliarder kroner, samt teknologigründer Dag Kittlaus, kjent for å ha utviklet Apples digitale assistent Siri. Dette illustrerer hvor ulike arenaer som kan åpne for rikdom – fra fotballbanen til Silicon Valley.

Private equity-miljøet markerer seg også sterkt. Flere nye profiler tar plass på listen, blant dem Bjarne Kveim Lie, Christian Melby og Reynir Indahl.

Når det gjelder kvinnene, står utviklingen nærmest stille. Antallet kvinnelige milliardærer faller i år til 46, ned fra 51 i fjor. Den rikeste er Helene Sundt med 11,5 milliarder kroner. Bare to av kvinnene – Hilde Midthjell og Eli Sævareid – har skapt formuene selv. Resten er i all hovedsak arvinger til gamle familieimperier.

Comeback-kids

Årets liste rommer også fortellinger om dem som har vært ute i kulden – og som nå vender tilbake. Carl August Ameln er et av de klareste eksemplene. Han startet med å feie gulv på et self-storage-anlegg i USA, før han tok ideen hjem til Norge. Etter år med knallharde tak, overnatting i lagerrom og underskudd på underskudd, ble konseptet en gullgruve. Han kom inn på listen over Norges rikeste, men så forsvant han igjen. Nå er Ameln tilbake, styrtrik på en lønnsom nisje.

En annen som har reist seg på spektakulært vis er rederarving Axel Camillo Eitzen. Han har opplevd å miste alt – ikke bare én, men to ganger. Konkursene kunne satt punktum, men i stedet ble de starten på en ny reise. Gjennom tålmodige oppkjøp, effektiv drift og ny satsing på batteridrevne skip har han kjempet seg tilbake. Nå er han igjen milliardær, og en levende påminnelse om at formuer kan smuldre bort – for så å gjenoppstå.

Milliardene flytter ut

Bak tallene skjuler det seg også en bemerkelsesverdig utvikling: stadig flere av Norges rikeste har pakket kofferten og flyttet ut. Så mange som 67 av personene på listen har i dag adresse i utlandet. Inkluderer vi utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedriftene, ender tallet på hele 107.

Konsekvensen er at mer enn halvparten av den totale formuen på listen kontrolleres helt eller delvis utenfor landets grenser. Det er et historisk skifte. Verdiene, investeringene og beslutningene flyttes i stadig større grad ut, og mye av tyngdepunktet i norsk næringsliv glir med på lasset.

Nå som Arbeiderpartiet akkurat har sikret seg fire nye år i regjeringskontorene, og trenger drahjelp fra Rødt og SV for å skape flertall for sine beslutninger, blir spørsmålet påtrengende: Hvor mange av milliardærene vil fortsatt ha Norge som base neste gang vi gjør opp status for Norges 400 rikeste?