Det skjer mye i verden som påvirker Yara for tiden.
EU innførte ved inngangen til året et nytt regelverk for karbonprising på importerte varer (CBAM). Det tok imidlertid ikke mange dagene før EU-kommisjonen signaliserte at den vil suspendere toll på gjødsel og ammoniakk.
– Hvis CBAM blir suspendert eller avlyst, vil vi ikke gå videre med USA-prosjektet. Hvorfor skal noen investere i lavkarbon hvis det ikke finnes en pris på det? sa Yara-sjef Svein Tore Holsether i London mandag, ifølge Bloomberg.
USA-prosjektet han viser til er samarbeidet med Air Products & Chemicals i Louisiana. Der er planen å produsere såkalt blå ammoniakk, hvor råvaren er naturgass kombinert med karbonfangst og -lagring. Prosjektet vil kreve investeringer på rundt 20 milliarder kroner, og en investeringsbeslutning ventes i første halvår.
Verdens femte største
Samtidig er det landsomfattende demonstrasjoner i Iran mot landets prestestyre. Myndighetene har svart med våpenmakt, og flere tusen demonstranter skal være drept, ifølge flere kilder.
USAs president Donald Trump støtter opprørerne og har innført en toll på 25 prosent for alle land som handler med Iran.
Iran har syv fabrikker som produserer nitrogengjødselet urea, og 13 ammoniakkanlegg. Totalt står landet for henholdsvis 5 og 11 prosent av verdenshandelen med urea og ammoniakk, ifølge Bloomberg.
– Iran er verdens femte største produsent av urea, med en kapasitet på opp mot 9 millioner tonn. Forsvinner dette fra verdensmarkedet, vil det helt klart påvirke Yaras inntjening, sier SB1 Markets-analytiker Ole-Petter Sjøvold.
– Vår hypotese i fjor høst var at dette markedet skulle gå fra å være etterspørselsdrevet til å bli tilbudsdrevet, basert på daværende markedsutsikter. Men med tanke på det som skjer i Venezuela, som riktignok betyr lite, men nå også i Iran, er det potensielt en fare for at markedet vil kunne forbli etterspørselsdrevet. Det betyr høyere priser og bedre marginer for Yara enn det vi opprinnelig hadde lagt til grunn, legger han til.
Kan bli stramt marked
Irans to største handelspartnere er Kina og De forente arabiske emirater (UAE). Disse kjøper imidlertid ikke gjødsel fra Iran. Blant de største kjøperne av gjødsel finner vi derimot Tyrkia, India og Brasil.
– Hvis disse landene føler seg presset av USAs 25 prosents toll, vil det helt klart slå inn i den globale markedsbalansen, sier Sjøvold, og viser til at Irans ureaeksport har ligget på rundt 5 millioner tonn de seneste årene.
– Markedet i 2026 begynner å se stramt ut hvis disse tonnene blir borte, sier han.
Yara holdt kapitalmarkedsdag rett før helgen, og Arctic Securities var raskt ute med å jekke opp kursmålet fra 390 til 440 kroner. Aksjen ble også oppgradert til kjøp.
Deretter fulgte SEB med en justering fra 335 til 375 kroner, mens Danske Bank løftet kursmålet fra 410 til 445 kroner og gikk fra hold til kjøp.
Klinker til
Onsdag var det Deutsche Banks tur til å klinke til. Kursmålet ble hevet med over 23 prosent til 451 kroner, og aksjen ble oppgradert til kjøp.
«Yaras EV/ebitda-multippel har blitt nedjustert med 4 prosent de siste seks månedene. I samme periode har konsensus økt med 9 prosent, og vi tror forventningene skal videre opp», heter det i analysen.
Deutsche-analytiker Tristan Lamotte tror markedet tar feil når det spås at inntjeningen i år vil komme kraftig ned fra de gode resultatene i 2025.
Deutsche-analytiker Tristan Lamotte mener markedet frykter at 2025 var et år med overinntjening, og at 2026 vil innebære en sterk normalisering. Det bildet deler han ikke.
For perioden 2026–2028 ligger Lamottes estimater 5–7 prosent over konsensus. For 2026 antar han en moderat ebitda-nedgang på bare 4 prosent, mens konsensus venter et fall på 8 prosent.
«For 2026 ligger vi 5 prosent over konsensus. Men dersom nitrogenmarkedet forblir etterspørselsdrevet og gassprisene faller, kan det være over 30 prosent oppside til konsensus for 2026», skriver Lamotte.
Yara-aksjen er opp 3,1 prosent til 419,40 kroner.
Ole-Petter Sjøvold
