Nylig troppet representanter fra 30 små og mellomstore bemanningsselskaper opp i Oslo tingrett med ett mål for øye: Å stoppe en lov- og forskriftsendring.

1. april ble det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyrå til arbeid av midlertidig karakter, og totalforbud mot innleie til byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Overgangsreglene varte til 1. juli.

Det har ført til omfattende nedbemanninger i bemanningsselskapene, og fallende omsetning.

Les også

Frykter omsetningsfall på 30 prosent

Etter et godt år i 2022, ventes et kraftig ras i bemanningsbransjens omsetning i år. 

Allerede da forslaget var på høring, mente en lang rekke bemanningsselskaper at forslaget kunne være i strid med EØS-reglene. Flere aktører, blant andre SMB Norge og det estiske bemanningsselskapet UNICjob, har klaget saken inn til ESA, der Norge har måttet besvare en rekke spørsmål. 

– Overraskende

30 små og mellomstore bemanningsselskaper mente imidlertid at det hastet så mye at det ikke var tid til å vente på en ESA-behandling, og ba om en midlertidig forføyning.

Nå er kjennelsen fra Oslo tingrett klar, og bemanningsselskapene fikk ikke medhold i sin sak.

– Rettens vurderinger er mildt sagt overraskende, sier Heine Aardalen, daglig leder i Stolt, som er et av bemanningsselskapene som har tatt opp kampen.

– EUs vikarbyrådirektiv anerkjenner bemanningsbransjen som en legitim del av arbeidslivet. Kjennelsen gjør det motsatte, og langt på vei «utraderer» bemanningsbransjen. Vi skal ha en gjennomgang med Grette, så ser vi på hva neste steg blir, sier han.

I tingretten var bemanningsselskapene representert av blant andre Thorkil Aschehoug og Odd Stemsrud i Advokatfirmaet Grette.

Allmenne hensyn

Oslo tingrett har blant annet vurdert restriksjonene opp mot EØS-reglene, og konkluderer med at den informasjonen departementet gir i proposisjonen, fremstår som tilstrekkelige til at restriksjonene kan begrunnes i allmenne hensyn. I proposisjonen er det blant annet beskrivelse av en historisk utvikling i bruken av innleid arbeidskraft.

«Gitt det beskyttelsesnivå staten ønsker og gitt situasjonen i den aktuelle bransjen i den spesifikke regionen, vurderer retten at restriksjonen som her er innført er å anse som nødvendig og ikke som uforholdsmessig», heter det i kjennelsen.

Egnethet

Bemanningsselskapene mente også at forbud mot bruk av innleie fra bemanningsforetak til arbeid av midlertidig karakter ikke var egnet for å nå formålet om faste, trygge og direkte ansettelser i topartsforhold. Heller ikke her fikk de medhold.

I kjennelsen går det imidlertid frem at det som er vurdert, er hvorvidt tiltaket kan føre til at målsettingen oppnås, ikke hvor godt egnet tiltaket er for å oppnå dette.

«(Saksøkerne) har fremholdt at de mener at tiltaket heller vil føre til flere midlertidige ansettelser i topartsforhold, fremfor faste ansettelser i bemanningsforetak, at en inngangsport til arbeidsmarkedet fjernes og at sårbare gruppe vil miste jobben. Staten og saksøkerne ser altså ulikt på dette, uten at det gjør at retten har grunnlag for å trekke noen annen konklusjon enn at lovtiltaket fremstår som egnet for å nå statens målsettinger med restriksjonen», heter det i kjennelsen.

Saksøkerne ba om å fritas fra sakskostnadsansvar, dersom begjæringen ikke førte frem. Heller ikke her ble bemanningsselskapenes krav tatt til følge, og det trekkes frem at det her er snakk om 30 aksjeselskaper. Statens sakskostnader var på 156.800 kroner, som bemanningsselskapene nå altså må dekke.

Les også

– Jeg hadde aldri trodd at Norge ville gjøre dette

Den globale toppsjefen i ManpowerGroup sammenligner Norge med Mexico, og mener innleieforbudet Norge nylig innførte, ødelegger det norske arbeidsmarkedet og skader norsk næringsliv.