Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) åpner for å lette på formuesskatten. Mandag sendte han et forslag på høring som innebærer at bedriftseiere kan utsette regningen i opptil tre år – forutsatt at de betaler rente på kravet. Den skal tilsvare Norges Banks gjeldende styringsrente, pluss fem prosentpoeng. Dagens sats vil i så fall være 9,5 prosent.
Ordningen er ment å treffe dem med likviditetsproblemer. Tanken er at man ved utsettelse vil unngå å «tappe» bedriften for kapital, kun for å betale formuesskatt.
Stoltenberg møter pressen på vei ut av spontan spørretime i Stortinget onsdag.
– Hvis du først har likviditetsproblemer, er det en reell lettelse at du kan utsette skatten litt, men du må betale 9,5 prosent rente?
– Det er en rente som er høyere enn den du for eksempel får på boliglån. Men dette er jo et lån uten særskilt sikkerhet. Ser du på lån uten særskilt sikkerhet, er ikke renten som er i høringsbrevet spesielt høy. Men dette er et høringsbrev. Vi tar imot innspill. Vi skal vurdere det, svarer Stoltenberg, og fortsetter:
– Og hvis det er slik at det er et likviditetsproblem, så er det jo en fordel å ha en ordning der man kan få utsatt den belastningen. Vi er jo usikre på hvor stor dette problemet er. Men selv om det er lite, selv om det skal være få bedrifter, er det fint at man har en slik ordning for de bedriftene som måtte ha det likviditetsproblemet.
Ikke en stor utfordring
Stoltenberg var selv en ivrig tilhenger av formuesskatten i sin statsministerperiode fra 2005 til 2013. Tilbake i norsk topp-politikk, som finansminister, har han også vært tydelig på at han ikke har noen planer om å fjerne skatten.
– Er ordningen en erkjennelse av at formueskatten kan påvirke norsk næringsliv negativt?
– Det er en erkjennelse av at noen mener at formueskatten kan skape et likviditetsproblem. Vi har fått mange rapporter og analyser som sier at det sannsynligvis ikke er tilfellet i stor grad. Men det kan være tilfelle for noen. Og da mener vi at det er riktig å lage en slik ordning.
– Nå har vi sendt det på høring. Vi diskuterer gjerne innretningen. Og hvis det kan hjelpe noen enkeltbedrifter, så er det bra, legger finansministeren til.
Skal formuesskatten lettes ytterligere på hans vakt, må de borgerlige samarbeide, antyder han. Og de må finne gode vekslinger.
– Når det gjelder formueskatten har vi invitert til et forlik. Men, som vi har understreket gang på gang, hvis man kutter en skatt på 35 milliarder kroner, må det finansieres. Og man må sikre at man får en sosialt rettferdig profil.
– Trengs ikke stor analytisk kapasitet
Også forrige uke i Stortinget repeterte Stoltenberg det budskapet, i litt skarpere ordlag.
– Vi kan ikke fortsette slik Høyre gjorde sist gang de var i regjering, og bare grenseløst økte oljepengebruken for å finansiere de gode tingene de ønsket. Det er altså hvordan vi finansierer disse tingene som er det vanskelige, ikke å kutte skatter, sa han da, fra Stortingets talerstol.
Finansministeren fikk da spørsmål av representant Nikolai Astrup (H) om hvilke forbedringer han mener kan gjøres i innretningen av formuesskatt.
– Alle skatter en belastning for dem som betaler det. Det trengs ikke stor analytisk kapasitet for å komme til den konklusjonen. Det som krever litt kapasitet, er hvordan man skal finansiere eventuelle kutt i skatter som er en belastning for dem som betaler dem, var det nærmeste svaret finansministeren ville gi.
