Denne saken sto i Finansavisen 8. november 2016
ESTORIL, PORTUGAL: - Dette er en industri som kan bli større enn laks. Taren vokser to-tre meter på bare noen måneder. Havarealene er der, miljøorganisasjonene er på vår side, og bruksområdene er enorme. Tare kan brukes i alt fra menneskemat til biodrivstoff, sier Pål Bakken, gründer, styremedlem og nest største eier i Seaweed Energy Solutions.
En håndfull små norske bedrifter er samlet på et kontorfellesskap i strandbyen Estoril, omtrent en halvtimes kjøring vest for den portugisiske hovedstaden.
Seaweed Energy Solutions
| (Mill. kr) | 2015 | 2014 |
| Driftsinntekter | 6,9 | 9,6 |
| Driftsresultat | −3,5 | −9,1 |
| Resultat før skatt | −11,7 | −48,8 |
| Årsresultat | −11,7 | −48,8 |
Eiere: Kverva (46,1%), Pål Bakken (44,3%), Stolt Sea Farm (2,7%), andre (6,9%). |
2013: - Passer perfekt
Her jobber Pål Bakken for Seaweed Energy Solutions, et selskap som ble etablert i 2006 med sikte på å etablere tangdyrking i stor skala.
Selskapet betegner seg som en pionér innenfor dyrking av tare, og potensialet for fremtidig vekst er enormt, spår Bakken. Selskapet selger tare for videre bearbeiding, samt utstyr for klekking, dyrking og høsting av produktet.
Til tross for optimismen er selskapet langt unna å være noen kommersiell suksess.
Selskapet har ennå ikke hatt et år med overskudd. Siden 2009 er det samlede underskuddet 67 millioner kroner.
60 av disse kom i 2014 og 2015, da selskapet kjøpte Biotrål, et annet selskap innenfor samme sektor.
Hensikten den gang var å forsterke selskapets posisjon som en ledende leverandør av tare i Europa, skrev lokalavisen Hitra-Frøya i desember 2013.
- Biotråls skip og erfarne mannskap kombinert med SES' infrastruktur og kompetanse på dyrking er en god kombinasjon. Bærekraftig høsting av vill tare passer perfekt med vår forretningsstrategi, sa Pål Bakken, daværende daglig leder i bedriften til lokalavisen for tre år siden.
2016: - Lengre tid enn planlagt
Men alt gikk ikke som planlagt.
- Vi ønsket å gå inn i villhøsting og vi skulle starte en fabrikk for høsting av ville tarearter. Det tok lengre tid enn planlagt, så vi valgte å selge den delen og i stedet fokusere på dyrking av tang.
- Det gikk en del penger. Det var en lærepenge, sier Pål Bakken.
Jon Funderud er nå daglig leder i selskapet, og Bakken jobber nå som konsulent for selskapet fra Portugal. Portugal var landet der han startet firmaet. Det var også der de første vekst-testene startet.
- Planen er å starte dyrking her også. Takket være Madeira og Azorene har Portugal de største havområdene i verden. Dessuten er vannet kaldt, noe som er bra for taredyrking, sier Bakken.
Bedriftens hovedkontor ligger i Trondheim. Et 100 mål stort pilotanlegg for taredyrking utenfor Frøya produserer rundt 100 tonn årlig.
- Vi har lært mye
I 2014 kom Gustav Witzøes investeringsselskap Kverva inn på eiersiden og eier nå 46 prosent av aksjene.
Pål Bakken eier rundt 45 prosent av aksjene i selskapet. Stolt Sea Farm har 2,7 prosent, mens øvrige privatpersoner og bedrifter eier resten.
- Kverva kom inn i forbindelse med oppkjøpet av Biotrål fordi vi måtte hente inn mer penger.
- Hva angrer du på i forbindelse med det oppkjøpet?
- Det var kjedelig at det ikke gikk som planlagt. Men vi har lært mye, og er blitt mer fokusert.
- Nå er taredyrking i ferd med å utvikle seg til å bli en industri der noen er gode på teknologiutvikling, andre på dyrking og salg. Vi trenger ikke gjøre alt selv, sier Bakken.
Bruker tare som fiskefôr
- Hvorfor har dere ikke lykkes å tjene penger og gjøre selskapet enda større?
- Vi har hele tiden hatt et langsiktig perspektiv og har fokusert på utvikling av teknologi, ikke på å selge mest mulig. Nå har vi vist at vi behersker hele verdikjeden, og spørsmålet er hvordan vi tar dette videre, svarer Bakken.
- Når skal dere tjene penger?
- Det avhenger av modellen vi velger for oppskalering, samt hvilken strategi for videre teknologiutvikling vi forfølger. Vi er også ute etter partnerskap på marin teknologi og andre deler i verdikjeden som kan bidra til å akselerere utviklingen, svarer Bakken.
Ifølge Bakken ligger det klare fordeler i å kombinere oppdrett av laks og tare.
- Bare fra oppdrettsnæringen i Norge slippes det ut nok nitrogen til å produsere 20 millioner tonn tare, og tillegg kommer alle næringssaltene fra jordbruket. Problemet er at livet i sjøen ikke klarer å utnytte alle disse stoffene.
- Vår tare renser og forbedrer havet. Ikke minst kan vi bruke taren som fôr til fisken. For meg er det åpenbart at vi må bruke mer av grønnsakene som er naturlige for fisken, sier Bakken.
Kverva: – Stort behov for teknologiutvikling
Laksekonge Gustav Witzøe kjøpte seg inn i Pål Bakkens tareeventyr for to år siden. Deretter overtok de taps-sluket Biotrål.
– Kverva investerer i marin sektor. Vi ser på tare som en interessant fremtidig kilde til næring – både for fisk, dyr og mennesker.
Det er begrunnelsen daglig leder Helge Moen i Kverva Management oppgir for at Kverva kom inn på eiersiden i Seaweed Energy Solutions.
Kverva er holdingselskapet til Gustav Witzøe, som grunnla lakseoppdrettselskapet Salmar. I 2013 overførte Witzøe nesten alle Salmar-aksjene til sønnen Gustav Magnar Witzøe, men ifølge Kapital sitter Gustav Witzøe fortsatt på kontrollen over selskapet.
Gründer Pål Bakken oppgir at Kverva kom inn i forbindelse med oppkjøpet av Biotrål fordi selskpaet måtte hente inn mer penger.
Deretter gikk ikke alt som planlagt. Biotrål tapte 19,9 millioner kroner i 2014 og 18,5 millioner kroner i fjor.
– Tapene i 2014 og 2015 skyldes store investeringer i teknologiutvikling. Dette er en ung bransje med behov for teknologiutvikling som grunnlag for videre vekst.
– SES har hatt fokus på å utvikle bærekraftige teknologier for dyrking og høsting av tare, et fokus som har krevd store investeringer hittil.
Tidligere i år kjøpte Kverva aksjene Seaweed Energy Solutions hadde i Biotrål. Kverva eier nå alle aksjene i Biotrål.
Daglig leder Jon Funderud i Seaweed Energy Solutions regner med å jobbe både med teknologi og dyrking videre fremover.
– Vi er i en fase hvor vi jobber med oppskalering og kommersialisering av dyrkingen med fokus på høyverdimarkeder som mat. Tang og tare til mat er fortsatt en liten nisje i Europa, men det skjer mye spennende innen dette feltet nå.
– Parallelt med dette kommer vi til å fortsette den langsiktige satsningen på utvikling av teknologi for storskala dyrking rettet mot mer industrielle markeder, skriver han i en epost til Finansavisen.
