Debatten om formuesskatten i Norge ligner veldig på den man hadde i Sverige på begynnelsen av 2000-tallet. Vi kjenner igjen argumentene: Rike forretningsfolk hadde forlatt landet, og med dem store verdier. Investeringene i nye bedrifter var lav. Svensker ble klassifisert som rike hvis de eide en villa særlig i områder med sterk prisvekst. Formuesskatt ble tatt ut uansett om formuen genererte løpende inntekter eller ikke.
Sverige er nummer én i Europa når det gjelder investeringer per capita i nye bedrifter.
Hva gjør politikerne når kritikken blir for stor? Jo, man oppnevner en utredning. I 2005 var det tre meget kompetente skatteeksperter som fikk oppdraget:
En samstemmig utredning foreslo å avskaffe formuesskatten. Hvorfor? Jo, hovedsakelig av følgende grunner:
Kjenner vi igjen argumentene? Vel, de var nok til at Sverige i 2007 avskaffet formuesskatten. Danmark sløyfet den allerede i 1997 og Finland i 2005.
Har det vært vellykket? Ja, sier fortsatt majoriteten i den svenske Riksdagen. Ja, sier næringslivet. Ikke overraskende er man mer skeptisk på venstresiden. Men sannsynligheten er lav for at formuesskatt vil bli gjeninnført selv om sosialdemokratene vinner høstens valg.
Fordelene viser seg blant annet i form av et gunstig klima for investeringer i svenske bedrifter og i nyskaping. Noe som kan synes snodig er at mens Norge har mye mer kapital per innbygger, så er – ifølge Norsk Venturekapitalforening – investeringer i nye bedrifter 14 ganger høyere i Sverige enn i Norge!
Sverige er nummer én i Europa når det gjelder investeringer per capita i nye bedrifter. Og norske venturekapitalister søker seg heller til Sverige.
En annen snedighet er at Norge skattlegger formuesobjekter som ikke genererer løpende inntekter, for eksempel gründere av oppstartsbedrifter og eiere av boliger. Årets kraftige oppjustering av boligverdier går ikke hardest ut over de rikeste i samfunnet. Den rammer tilfeldige pensjonister som bor i områder med sterk prisvekst.
Mikael Klingberg
Tidligere direktør for Norsk-Svensk Handelskammer
