Solgte for 52 millioner kroner i olje, satser alt på vannkraft
Tom Jacobsen tjente 52 millioner da han solgte oljefirmaet sitt til amerikanere. Nå tror han på et nytt gründereventyr i fornybar energi.


TRONDHEIM: – Internasjonalt er sand i vannkraftanleggene et megaproblem. Hvis ikke sanden blir fjernet får du enorm slitasje på vannturbinene, og vannmagasinet ved demningen vil fylle seg opp. Til slutt ender du opp med en stor slette av sand , sier Tom Jacobsen (55), gründer i nisjeselskapet Sedicon.
Han burde vite det, siden han har doktorgraden i sedimenthåndtering ved NTNU.
I 2008 var han med på å cashe inn 230 millioner kroner for firmaet GTO Subsea i Kristiansund.
GTO Subsea leverte løsninger for graving og flytting av bunnmasser til utbyggingsprosjekter under vann. Bedriften ble solgt til amerikanske Oceaneering.
Jacobsens andel var 52 millioner kroner.
Siden har han brukt all sin arbeidstid på Sedicon, som er rettet mot internasjonal vannkraft.
Det er ikke opp til oss å avgjøre når inntektene ramler innTom Jacobsen, gründer
– Samme prinsipp som hevert
Om det er mye sand i vannet som treffer turbinene i et vannkraftverk med 400 kilometer i timen, kan skadene på turbinene bli store.
Derfor må sanden og sedimentene fjernes.
Sedicon har laget sitt eget tyngdekraftbaserte sugesystem som fjerner denne sanden fra vannkraftreservoarer.
Sluicerne og dredgene som Sedicon har rettighetene på lages av lokale leverandører i Trøndelag, og er blitt solgt til 20 land.
Utstyret er i daglig bruk blant annet i Island, Østerrike, Norge, Honduras, Costa Rica, Ecuador, Afghanistan, Irak, Rwanda, Guatemala, Japan, Nepal, India, Chile og Panama.
Teknisk Ukeblad kunne i 2014 fortelle at Sedicon-utstyr fjernet 25.000 tonn turbinsand i timen ved et anlegg i Ecuador.
– Vår løsning har ingen bevegelige deler. Det ser ut som et sett med rør som er fast montert nede i fellingsbasseng. Vi bruker det samme prinsippet som en hevert for å få sanden gjennom dammen, sier Jacobsen.
– Vi gjør design og engineering, og har våre egne produkter og patenter, og så kjøper vi inn komponentene lokalt, legger han til.
Kundene er typisk kraftselskaper eller entreprenører. Den største er Sinohydro, som er et av verdens største selskaper på utbygging av vannkraftanlegg.
Nærmet seg gjennombrudd
I 2015 og 2016 så det ut til at Sedicon hadde fått sitt kommersielle gjennombrudd, med godt over 20 millioner i omsetning og til sammen 9 millioner kroner i overskudd.
Siden har imidlertid omsetningen rast, og selskapet tapte 7 millioner kroner i fjor og året før.
– Årsaken er enkel. Vi har relativt få antall kontrakter pr. år, og det er ikke opp til oss å avgjøre når inntektene ramler inn. Noen ganger har vi mye jobb med kontrakter som det ikke blir inntekter av før det er gått flere år, sier Pål Figenschou (35), daglig leder i Sedicon.
Han har 13 års bakgrunn fra Forsvaret, og er én av bedriftens tre ansatte i Norge. Ytterligere fire som jobber med design og engineering er basert i Costa Rica.
– Pr. i dag er situasjonen mye bedre enn 2018-tallene gir inntrykk av. Vi har nylig signert to kontrakter i Italia og Mexico som vi vil få inntekter fra neste år. I tillegg jobber vi med flere andre mulige kunder som ser lovende ut, legger han til.
– Hvis det dere gjør er så smart, hvorfor har dere ikke større konkurranse?
– Fordi vi har utviklet en ny, banebrytende og fleksibel teknologi som kan tilpasses til et bredt spekter av prosjekter. Det har åpnet for markeder hvor det tidligere har vært få, om noen, aktører, svarer Jacobsen.
Sedicon
| (Mill. kr) | 2018 | 2017 |
| Driftsinntekter | 6,3 | 15,8 |
| Driftsresultat | −4,9 | −2,0 |
| Resultat før skatt | −5,1 | −2,1 |
| Årsresultat | −4,9 | −1,6 |
| Eiere: Tom Jacobsen (89,8 %), Alberto Jimenez (4,0 %), Oddmund Tveit (1,7 %), andre (4,5 %). |

