Insolvent, gå falitt, melde oppbud, bankerott, ha gjeld over pipa eller være blakk som en kirkerotte.
Kjært barn har mange navn, men i dagligtale kaller vi det konkurs.
Det er man dersom gjelden er høyere enn verdien av eiendelene man råder over og man ikke makter å oppfylle sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller.
Gjeld er det mange som har. Men så lenge man har tilgang på likviditet, slik som lønn, omsetning fra kunder, mer lån fra banken eller frisk egenkapital, og man fortløpende gjør opp de regningene som skal betales, så er man solvent.
Hvordan gå konkurs
Akkurat som det er mange veier til Rom, er det også mange veier inn i konkursstatistikken.
Når selskaper går konkurs i Norge, er det som regel bedriften selv eller en offentlig etat som står bak.
Noen ganger er det også andre selskaper som begjærer konkurs fordi de ikke får oppgjør og tålmodigheten er slutt, men private vegrer seg ofte for å sette i gang en konkursprosess.
Årsaken er at man må stille et sikkerhetsbeløp, som for tiden er 58.600 kroner, for å starte en konkursbehandling. Konkurser tar også tid, og man har ingen garanti for at man får igjen noen penger når alt er over.
Ansatte kan også begjære en arbeidsgiver konkurs, typisk om man ikke har mottatt lønn, refusjoner, bonuser man mener man har krav på eller feriepenger.
Men også ansatte kan kvie seg for å iverksette en konkursprosess. Riktignok koster det dem ingen ting, men går bedriften nedenom og hjem, så mister man jo også levebrødet sitt.
Noen får penger før andre
Det offentlige, og da spesielt skatte- og avgiftsmyndighetene, er derimot mindre tålmodige om du skylder dem penger. En grunn er at når ansatte eller Navs lønnsgarantifond har fått sitt, står offentlige aktører først i køen om eventuelle penger i boet skal fordeles på kreditorene.
Myndighetene bruker også konkursinstituttet til å luke ut useriøse aktører som ikke betaler moms og skatt, eller ikke oppfyller lovpålagte krav. Da tyr man til tvangsavvikling og en bostyrer utnevnes for å foreta en opprydding og gransking, som ved en konkurs.
Det også noen er beskyttet fra konkursbegjæringer.
– Det er ikke mulig å begjære banker eller forsikringsselskaper tatt under konkursbehandling. Det samme gjelder kommuner. De bli i så fall tatt under offentlig administrasjon, sier Anne Christine Wettre.
En konkurs er tidkrevende
Som partner i advokatfirmaet Ræder, jobber hun med konkurser på fulltid og regnes som en av de mest erfarne bostyrerne i Norge.
Hvor lang tid det tar å få slått noen konkurs varierer, avhengig av hvem som står bak konkursbegjæringsprosessen.
– Dersom selskapet selv begjærer oppbud, går det svært kort tid. For aksjeselskaper må det gjennomføres et styremøte hvor man vedtar å åpne konkurs i eget selskap. Samme dag oppbudsbegjæringen kommer inn til retten, åpnes det konkurs, i hvert fall i Oslo, sier Wettre.
Om en ansatt, det offentlige, et firma eller en privatperson står bak konkursbegjæringen, tar det lenger tid.
– Selve konkursbegjæringsprosessen kan ofte ta minimum seks uker. I tillegg må man beregne ventetid før saken berammes for retten, sier Wettre.
Når konkurs først er åpnet, vil bobehandlingen vare minst tre måneder, men som regel enda lengre.
Snur bevisbyrden
Om et selskap som skylder penger erkjenner insolvens, kan kreditor sende inn en konkursbegjæring umiddelbart. Det forkorter konkursprosessen med mange uker.
Samtidig, om en bedrift erkjenner at de er insolvent, bør de ta ansvar og melde oppbud selv.
Da kan bostyrer raskere sikre verdier til kreditorene, og deres tap kan bli redusert.
Erkjenner man derimot ikke insolvens, kjøper man seg litt ekstra tid. Ukene kan brukes til å gjøre opp for seg eller inngå en avtale med konkursrekvirenten. Men en slik utsettelse er ikke noe man bør satse på, om man vet med sikkerhet at man ikke kan betale når tiden har gått.
Selskaper som er begjært konkurs, basert på kreditors antagelse om insolvens, må nemlig selv bevise at de er solvente. Bevisbyrden er med andre ord snudd.
– Unntaket er om man begjærer et enkeltpersonforetak eller en privatperson konkurs. Da må kreditor selv bevise at skyldner er insolvent, sier Wettre.
Dyrt å starte en konkurs
Er alle frister utløpt og pengene ikke har kommet inn til kreditoren, så må den som begjærer noen konkurs møte i tinghuset den dagen retten har berammet møte.
I rettsmøtet bestemmer dommeren hvem skal være bostyrer. En representant fra selskapet, som regel styrelederen eller en fullmektig, må møte.
– Man har ingen særrettigheter i forhold til andre kreditorer, med unntak av at man kan få tilbake hele eller deler av den sikkerheten man har stilt, dersom det er tilstrekkelige midler i boet til å dekke boomkostningene, sier Wettre.
Den som begjærer noen konkurs, får ingen forrang i køen blant kreditorene. Dekningslovens kapittel 9 beskriver rekkefølgen for hvilke kreditorer som prioriteres først og sist.
– Om man vurderer å begjære et selskap konkurs, hvor mye bør de skylde før man setter i gang en konkursprosess?
- All den tid rekvirentansvaret er 50 rettsgebyr, som per i dag tilsvarer 58.600 kroner, bør jo kravet være større enn den summen. Men er man ansatt eller for øvrig er fritatt for å stille en garanti for boomkostningene, så stiller det seg jo annerledes, sier Wettre.
