Langvarige samarbeidsproblemer mellom de to tidligere kompanjongene Runar Vatne og Carl Erik Krefting er denne uken og neste temaet i sal 353 i Oslo tingrett. Etter at Vatne i august 2017 informerte Krefting om at han ville ut av en aksjonæravtale han nylig hadde underskrevet for Søylen Eiendom, mener Vatne at han har tapt opp mot 774 millioner kroner på manglende eiendomssalg.
En av eiendommene det krangles om er i Bogstadveien i Oslo. Den skal ha fått en verdivurdering på 335 millioner kroner, men Vatne hevder at det forelå et bud på 400 millioner kroner fra det amerikanske fondet Angelo Gordon. Dette tilbakeviser Krefting.
– Vatne hevder han hadde et bud på 400 millioner kroner på Bogstadveien. Det fantes ikke, han har aldri klart å dokumentere det, sa Krefting under sin forklaring torsdag.
– Vi har forsøkt å få dokumentert dette budet gang på gang, vi har også gjort det i denne prosessen, men et slikt bud finnes ikke. Vi har selv i senere tid vært i kontakt med Angelo Gordon, og de finner ikke i sine papirer at de noen gang har vært i dialog, annet enn at de har fått en henvendelse om de er interesserte i å kjøpe Bogstadveien, fortalte han.
I senere tid skal det amerikanske fondet ha sagt at avkastningen på eiendommen i Bogstadveien ikke er god nok på et slikt prisnivå.
– Hadde vi klart å selge til 400 millioner hadde vi solgt på dagen, sa Krefting.
Mener avkastningen er god
Hovedårsaken til det store tapet er at Vatne hevder han ikke har fått ut verdiene av Søylen som han skulle, ettersom eiendommene i selskapets portefølje ble solgt for tregt og for billig. Dermed fikk han heller ikke investert pengene, og oppnådd avkastningen han har fått på resten av investeringene sine i perioden. Den oppgir han å være på nær 31 prosent per år.
– Planen hans har vært å sakte men sikkert ta ut de beste eiendommen til seg selv, og så tvangsutløse meg, sa Vatne under sin forklaring.
SAKSØKER: Eiendomsinvestor Runar Vatne. Foto: Iván Kverme
Krefting er ikke overraskende uenige i dette. Han mener Vatne har hatt en svært god avkastning på investeringen sin. Ifølge Krefting investerte Vatne i 2,5 millioner kroner da Søylen Eiendom ble startet opp. Selv puttet Krefting inn 55,5 millioner da han ble med like etter.
– Vatne har hittil fått ut 1,1 milliard kroner, etter å ha skutt inn 2,5 millioner. De fleste ville sagt at det var bra, sier Krefting til Finansavisen.
– Her er det to aksjonærer, der den ene som krever selskapet oppløst ikke har vært på kontoret, på styremøter eller på generalforsamlinger. Han saksøker meg, som går på jobb, for at jeg selger for billig og jobber for sakte. Det burde heller vært jeg som saksøkte ham for å ikke jobbe. Han har jo fått utbetalt lønn, påpeker Krefting.
Kjøpte tilbake Posthallen
Under Vatnes forklaring i tingretten hevdet han at Krefting flere ganger hadde lurt ham, og tilbakeholdt informasjon. Det hele startet da Vatne ikke fikk halvparten av aksjene i Søylen Eiendom da deres tredje partner, Hans Petter Krohnstad, solgte seg ut i 2016.
– Først fikk jeg i trynet at jeg ikke fikk 50/50 som vi hadde avtalt, jeg fikk da 49,86 prosent. Så kom jo Krefting til meg med at jeg i stedet skulle få en aksjonæravtale. Med en gang etterpå lurer han meg i forbindelse med Dronningens gate, sa investor Runar Vatne under sin forklaring.
– Det var da jeg skjønte at dette ikke kommer til å fungere, fortsatte han.
Våren 2017 var Vatne i Alaska, og i løpet av denne perioden kjøpte Krefting tilbake Posthallen i Dronningens gate. Eiendommen ble solgt ut av Søylen-systemet da britiske Meyer Bergman kjøpte Promenaden, som i tillegg inneholdt eiendommene Eger og Steen & Strøm, for 5,3 milliarder kroner i 2015.
Om Posthallen skulle inn i Søylens portefølje eller til Kreftings private selskap Carucel er partene uenige om, og Vatne hevder Krefting ville at Søylen skulle overta eiendommen på grunn av svak likviditetssituasjon i Carucel. Krefting mener dog det hele tiden var meningen at Søylen skulle være kjøper.
Konkurranseklausul
En annen transaksjon som de to krangler om er Sørenga, som i 2018 ble solgt til meglerhuset Arctic Securities for 313 millioner kroner. Det var omtrent samme pris som Søylen kjøpte eiendommen for to år tidligere, selv om det etter rabatt ble betalt 265 millioner kroner. Vatne mener imidlertid at Sørenga-eiendommen var verdt rundt 400 millioner kroner.
Samtidig hevder han at Krefting samtidig i hemmelighet jobbet med å overta bygulvet på Munch Brygge, tross en konkurranseklausul i en avtale. I 2019 ble det kjent at britiske Meyer Bergman nok en gang overtok eiendomsmasse Søylen hadde hatt i sin portefølje, da selskapet kjøpte i Bjørvika og på Sørenga både fra Arctic og Oslo S Utvikling.
Det skjedde via selskapet Oslo Bay District, der også Kreftings Carucel er inne på eiersiden med 26,5 prosent. Det er dessuten Carucel som står for den kommersielle forvaltningen av eiendommene.
– Carl Erik hadde ikke informert meg, og hadde tilbakeholdt informasjon i lang tid. I tillegg hadde han sendt ut melding internt om at jeg drev konkurrerende virksomhet og ikke skulle ha informasjon, sa Vatne under sin forklaring.
Kunne kjøpt selv
Krefting hevder på sin side at avtalen med Meyer Bergman først kom i stand etter at Arctic hadde snudd seg rundt for å finne investorer til Sørenga-eiendommen. Carucel skal ha vært en av fire potensielle partnere for det britiske selskapet, og han mener påstanden fra Vatne om at han jobbet i det skjulte er «drøy».
– Jeg hadde ingen plikt til å opplyse Vatne om dette, ettersom jeg kom inn på et senere tidspunkt. Han klaget aldri på at prisen var for lav før nå. Han hadde forkjøpsrett og kunne kjøpt eiendommen selv, sier Krefting til Finansavisen.
Under sin forklaring la han også la vekt på at kontakten mellom de to var ikke-eksisterende på det tidspunktet.
Det er i utgangspunktet satt at to uker til saken i Oslo tingrett, med mindre partene finner en løsning utenfor rettsapparatet.
