SDRL
Seadrill foreslår at bankgjeld for vel 4,8 milliarder dollar - cirka 41 milliarder kroner - slettes og at selskapet drives videre med en gjeld på 750 millioner dollar.
Gjeldsreduksjonen tilsvarer 86,5 prosent og fremgår av et restruktureringsforslag som selskapet ved inngangen til påskehelgen leverte til Chapter 11-domstolen i Houston.
Hvis bankene og hedgefondene som har kjøpt deler av bankgjelden på billigsalg ettergir det vesentlige og overtar Seadrill betyr det at långiverne totalt sett gjenvinner mellom 27 og 31 prosent av sine krav.
Det viser en beregning Seadrill og riggselskapets rådgivere i Chapter 11-prosessen har gjort basert på den gjenværende kontraktsmassen, likviditeten i de riggeiende datterselskapene og de anslåtte verdiene på riggflåten.
Inkludert forventede kontrakter - deriblant en eller flere som sysselsetter boreskipet «West Saturn» ut 2026 - har Seadrill-flåten en ordrereserve på 648 millioner dollar. Nåverdien av kontraktene anslås til 529 millioner dollar.
Dersom markedsverdien av Seadrill - rigger, kontrakter og kontanter - settes til 1,7 milliarder dollar ligger det an til at långiverne med den foreslåtte løsningen i gjennomsnitt vil gjenvinne 30,9 prosent av det de har lånt ut.
1,7 milliarder dollar - er det mest optimistiske anslaget selskapet selv gir.
Men det betyr ikke at alle bankene får så mye. Det er store variasjoner mellom de forskjellige lånene og riggtypene.
Store forskjeller
Dårligst kommer bankene som har vært med på å finansiere Seadrills flåte av halvt nedsenkbare rigger og boreskip ut med en «recovery» på 21,9 prosent.
Långiverne i North Atlantic Drilling-flåten vil i et slikt scenario gjenvinne 41,9 prosent av sine verdier, mens bankene som har finansiert jack-up-flåten i snitt ligger an til å gjenvinne 67,7 prosent av verdiene.
Det er også store forskjeller internt mellom enkeltlån i de tre hovedgruppene. Et av jack-up-lånene ligger selv i det mest optimistiske scenariet verdimessig sett bare an til å gjenvinne 6,6 prosent av verdiene.
Bankene som har lånt penger til Seadrill-selskapet Asian Offshore Drilling ser derimot ut til å kunne få full dekning.
Seadrills styreleder Glen Ole Rødland sier dette om anslagene for hva bankene og hedgefondene som har kjøpt bankgjeld med store rabatter vil sitte igjen med:
– Dette er beregninger som er gjort med utgangspunkt i nåsituasjonen i de enkelte lånefasilitetene og som er basert på et anslag for verdien av rigger, kontrakter og kontanter i dagens marked. Dersom markedet for rigger blir bedre fra 2022/23, noe vi venter, vil våre långivere gjenvinne mer av verdien de har lånt til selskapet siden de eier egenkapitalen.
Kraftig utvanning
– 99 prosent av fremtidig oppside og nedside for Seadrills verdier går til långiverne dersom de beholder aksjene, sier Rødland.
Et gjeldskutt til 750 millioner dollar skal allerede være avklart med Seadrills banker, etter at de tidligere krevde at selskapet skulle drives videre med litt over det dobbelte, 1,6 milliarder dollar, i gjeld.
Deretter krevde bankene at det måtte gjenstå 1,25 milliarder dollar før de nå aksepterer et kutt til tre kvart milliard dollar.
Dagens aksjonærer vil, dersom forslaget vedtas, bli vannet ut til en eierandel på 1 prosent.
Da børsen stengte for påsken onsdag formiddag sto Seadrill-aksjen i 1,92 kroner, en bratt nedtur siden den ble handlet til godt over 200 kroner så sent som i september/oktober 2018.
STYRELEDER: Glen Ole Rødland, her fotografert på Paretokonferansen i 2019. Foto: Iván Kverme
«Project Paratus»
Forslaget har fått navnet «Project Paratus». Presentasjonen retten har fått oversendt er merket med «konfidensielt», og deler av innholdet er sladdet.
John Fredriksens børsnoterte riggkjempe anbefaler at det skytes inn 300 millioner dollar, vel 2,5 milliarder kroner, i ny kapital som en del av løsningen.
Långiverne skal ha rett til å tegne seg for hele den nye kapitalen.
– Forslaget fra Seadrill innebærer at dagens långivere til selskapet vil ha fortrinnsrett til å skyte inn de foreslåtte 300 millioner dollar i ny finansiering, sier Rødland.
– Dersom långiverne er enige i den foreslåtte finansieringen og de selv ikke ønsker å øke sin eksponering med hele beløpet er det naturlig å tilby retten til å bidra med ny kapital til andre investorer eller långivere for å sikre tegning av hele beløpet, sier han.
Restgjelden på 750 millioner dollar tenkes lagt inn i en samlet låneavtale fremfor å fordeles på mange forskjellige låneavtaler som i dag.
Det vil gi en enklere og mer oversiktlig struktur og være en fordel både for Seadrill og långiverne, mener riggseslskapet.
Løpetiden for det nye lånet er satt til seks år med forfall 15. juni 2027, med kvartalsvise avdrag på 10 millioner dollar fra og med 2023. En såkalt cash-sweep-mekanisme skal sørge for at likviditet ut over dette fordeles på långiverne.
Forsøk på krompromiss
I midten av februar skrev Finansavisen at hedgefond kunne endte opp som storeiere i Seadrill. Flere hedgefond er kommet inn som eiere av deler av den betydelige bankgjelden i Seadrill og har tidligere signalisert større villighet enn bankene til å ettergi gjeld.
Fondene har etablert en ad hoc-komite. I noen av lånene har ad hoc-gruppen posisjon som gjør at den må være en del av løsningen for at man skal oppnå tilstrekkelig tilslutning. Det betyr to tredjedels flertall.
Hedgefondene skal tidligere ha åpnet for at Seadrills gjeld kan reduseres med over 90 prosent til 500 millioner dollar.
Nå kan det se ut til at selskapet forsøker å få de to store kreditorgruppene - bankene og hedgefondene - til å møtes på halvveien og akseptere et gjeldskutt til 750 millioner dollar.
Men det er fortsatt uenigheter mellom bankene og hedgefondene som har kjøpt opp deler av bankgjelden.
Hedgefondet Strategic Value Partners vil forsøke å selge noen av riggene for å se om det er mulig å oppnå et bedre økonomisk resultat enn ved å beholde Seadrill-flåten samlet.
Strategic Value Partners eier Dolphin Drilling i Stavanger, som har sagt seg interessert å kjøpe flere av riggene til Seadrill.
SKAL I ARBEID: «West Phoenix» er en av Seadrills borerigger som en kontrakt foran seg. Til sommeren starter et lengre oppdrag for Vår Energi på norsk sokkel. Foto: Seadrill
– Betydelig konvertering
Det er United States District & Bankruptcy Court i Southern District of Texas i Houston som håndterer prosessen etter at selskapet søkte om en Chapter 11-løsning.
Den totale lånegjelden er tidligere oppgitt til 6,75 milliarder dollar. Det inkluderer leasinggjeld til det skipseiende selskapet i Fredriksen-gruppen, SFL Corp. I tillegg inngår et obligasjonslån på cirka 550 millioner dollar som Fredriksen og obligasjonseiere som var med på den forrige Chapter 11-runden stilte opp med.
Planen er etter hva Finansavisen forstår å finne løsninger på disse delene av gjelden i forlengelsen av at man er kommet til enighet med banker og hedgefond.
Styreleder Rødland sa langfredag at han ikke hadde ytterligere kommentarer til saken og prosessen som nå pågår i retten i Houston.
Ifølge nettstedet ReOrg har Seadrill frist til 14. mai med å utarbeide en detaljert Chapter 11-restruktureringsplan. Selskapets mål er å være ute av Chapter 11 i slutten av september i år.
