Igjen har Finanstilsynet strammet til i kapitalkravene til norske banker. Denne gangen kan det bety 0,5-1,0 prosent høyere rente, frykter Finans Norge, NHO og Rederiforbundet.
I et felles brev til Finansdepartementet protesterer næringslivsorganisasjonene kraftig på forverringen. Endringene gjelder for de største norske bankene, de såkalte IRB-bankene, altså DNB, BN Bank og de store sparebankene i landet. IRB-bankene har lov til å bruke egne, faktiske tall som grunnlag for kapitalkravene, der resten av bankene må forholde seg til felles vekting og prosenter.
– Det er en utålmodig banknæring som kjemper for like spilleregler for alle på banen. Ingen er tjent med at solide norske banker konsekvent gis en konkurranseulempe, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge, til Finansavisen.
Kraftig renteøkning
Organisasjonene anslår at effekten av Finanstilsynets krav kan bli 0,5-1,0 prosentpoeng høyere rente for norske små og mellomstore bedrifter. Dessuten vil bankene som låner ut til disse bedriftene få «vesentlig mindre utlånskapasitet».
Det er særlig kassekredittrenten som forventes å øke, men også øvrig finansiering vil bli dyrere.
Finans Norge, NHO og Rederiforbundet peker på at norske IRB-banker står for nesten halvparten av bankutlånene til norske bedrifter, og frykter dermed at konsekvensene vil merkes godt for norske bedrifter og banker samlet.
– For et norsk næringsliv som er på vei ut av coronakrisen, er det uheldig at Finanstilsynet svekker tilgangen til lån og påfører næringslivet økte rentekostnader gjennom dette rundskrivet, sier Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO, til Finansavisen.
– Det er viktig for næringslivet at norsk finansnæring har like konkurransevilkår som sine utenlandske konkurrenter. Næringslivet trenger en solid partner i norsk finansnæring. Det setter oss i stand til å omstille Norge til ny verdiskaping og flere arbeidsplasser.
Ikke EØS-likhet
De tre organisasjonene viser til at formålet for EUs IRB-metode er å «sikre mest mulig lik risikomåling for samme risikotaking på tvers av både banker og EU/EØS-land», og til at handlingsrommet for nasjonale avvik er svært lite.
Når så Finanstilsynet foreslår ytterligere forskjellsbehandling mellom norske IRB-banker og andre banker, er det «derfor i strid med EU-regelverket» og «brudd på norske EØS-forpliktelser og generelle kapitalkravsskjerpelser», heter det i brevet.
– Vi savner generelt en mer aktiv Europa-politikk, sier Almlid.
– I løpet av de neste årene presenterer EU en rekke nye og reviderte regelverk som vil påvirke spillereglene for næringslivet. Her må norske myndigheter være mer på ballen, så vi sikrer norske bedrifter de samme spillereglene og vilkårene som våre europeiske konkurrenter.
Misliker rundskriv
Almlid kritiserer også Finanstilsynets fremgangsmåte:
– Uten å gjennomføre bred høring med tilhørende konsekvensvurdering, forsøker Finanstilsynet å endre IRB-modellene og særregulere norsk finansnæring strengere enn resten av Europa gjennom et rundskriv.
De tre organisasjonene viser i sitt brev til at «også Finanstilsynet er underlagt utredningsinstruksen».
– Flere konkurser
Organisasjonene viser til det kraftige tilbakeslaget for norsk økonomi under pandemien, og til at aktivitetsnivået fortsatt ikke er normalt. «Trolig må mange av de hardest rammede bedriftene gjennomføre en restrukturering av sin gjeld», tror troikaen, som frykter flere konkurser i kjølvannet av innstrammingen.
Et minstekrav for å øke generelle kapitalkrav bør være en offentlig høring med konsekvensutredning, mener organisasjonene.
Lang rekke innstramminger
Finansnæringen har protestert underveis, uten at noen innvendinger er tatt til følge eller «i nevneverdig grad kommentert» av tilsynet.
Dette er på ingen måte den eneste innstrammingen av bankenes vilkår den siste tiden. I forrige uke ble motsyklisk kapitalbuffer hevet, og målet er full retur til 2,5 prosent. Nylig ble kapitalbufferkravet for systemrisiko hevet fra 3 til 4,5 prosent og det er innført grenser for risikovekting av lån til boliger og næringseiendom.
Tydelig fra departementet
Finansdepartementet uttalte i 2019 at tiltak som kun omfatter norskregulerte IRB-bankers virksomhet i Norge ikke er et egnet tiltak, og etterlyste like konkurransevilkår.
Fra desember 2020 til slutten av mai var dessuten Finanstilsynet i en uavbrutt strid med Finansdepartementet om reglene for standardbankenes kapitalkrav for boliglånsfinansiering. Denne innstrammingen, som ikke rammet IRB-bankene, var feil og unødig, mente Finansdepartementet.
Det tok likevel et halvt år med åpen konflikt og mange protester, før Finanstilsynet bøyde av og unnlot å heve disse risikovektene.
