Det er under ti år siden Sebastian Martens Harung forlot jobben i DNB Markets for å satse som gründer. Ideen var å ta folkefinansiering til Norge. Harung hadde lest om crowdfunding, et konsept som var i ferd med å utvikle seg i England. I bunn og grunn handler det om at noen som trenger finansiering, kan få hjelp fra en haug med mindre investorer, ved bruk at en plattform for folkefinansiering. Hvem som helst kan velge å bidra med kapital, for å gi et lån til for eksempel eiendomsutbygging, en oppstartsbedrift eller et spesifikt prosjekt.
– Selv jobbet jeg med store kunder og investorer, og visste at veldig mange mindre sparere hadde færre alternativer. Samtidig hadde mange små og mellomstore bedrifter problemer med finansieringen. Vi ville åpne markedet for flere. Jeg er oppvokst på Holmlia, så jeg vet hvor viktig det er å inkludere flere, sier Harung.
Ingen av de 30-40 største og mest suksessfulle selskapene innenfor tech har gått veien gjennom crowdfundingTrond Riiber Knudsen
Han er adm. direktør og medgründer i Kameo, en av mange aktører i bransjen for crowdfunding. Gjennom en emisjon i fjor ble Kameo verdsatt til over 330 millioner kroner.
– I fjor formidlet vi lån på 1,2 milliarder kroner, og har nå formidlet over 2,5 milliarder totalt. Nå er vi ferdige med å være en startup. Nå er vi en scaleup. Fremover handler det om å finne ut av hvor vi skal ta selskapet videre, og gripe nye muligheter.
I dag har Kameo rundt 55.000 registrerte investorer på den digitale plattformen, og 15.000 aktive investorer. De fleste er såkalte småsparere, i tillegg til noen større family offices i Stockholm.
– Mange av investorene setter små beløp i mange prosjekter for å dra ned risikoen. Mange har bidratt til titalls ulike lån, og på den måten lager de på en måte sin egen lille portefølje.
11 norske aktører på banen
Det finnes flere ulike typer folkefinansiering. Noen plattformer formidler lån, slik som Kameo. Det går under mange navn, og blir ofte kalt crowdlending, peer-to-peer lending og lånedugnad. I tillegg finnes det donasjonsbasert crowdfunding, belønningsbasert crowdfunding og egenkapitalbasert crowdfunding hvor plattformene tilrettelegger for emisjoner.
Det sies at det hele startet allerede i 1997, da et britisk band finansierte turneen sin gjennom donasjoner fra fansen. Det skal ha vært inspirasjonen bak den aller første plattformen for crowdfunding, ArtistShare, som ble startet i år 2000. Men det var ikke før omtrent ti år senere at det begynte å spre seg verden over.
Norske plattformer for folkefinansiering
– Foreningen vår ble dannet i 2015. Det var da bransjen i Norge begynte å samle seg litt, forteller Linn Hoel Ringvoll, leder i Norsk Crowdfunding forening og juridisk direktør i Kameo.
De siste årene har det dukket opp stadig flere plattformer som tilbyr ulike former for crowdfunding. I Norge er folkefinansiering lite enn så lenge, men i kraftig vekst. Og i dag er det 11 norske selskaper for crowdfunding som har etablert seg, blant annet Kameo, FundingPartner, Perx, Folkeinvest og Dealflow.
– Alle variantene av crowdfunding handler om kapitalinnhenting fra allmennheten via en digital plattform. Noen driver med direkte lån, andre tilrettelegger for emisjoner i unoterte selskaper. Og så har vi aktører som Spleis, som driver med donasjoner, sier Ringvoll.
Ifølge Norsk Crowdfunding forening har det vært en dobling i bransjen hvert år siden 2018, målt i kapitalinnhenting.
– Veksten skjer stort sett innenfor lån til eiendom og unoterte aksjer. Lån til eiendom utgjør en uvanlig stor del av crowdfunding i Norge. Halve markedet handler om lån til eiendomsprosjekter. Det er typisk nordmenn å investere i eiendom, og det er jo lurt av småsparere å investere i noe som er håndgripelig og lett å forstå. For dette er jo fortsatt en fersk og ung bransje med et umodent marked.
35.000 nordmenn er aktive brukere av folkefinansieringsplattformene for lån og aksjer.
For investorene er det høy risiko å gå inn i tidligfaseselskaper, så det er lurt å ikke putte alle eggene i én kurvLise Fulland i StartupLab
– Hvorfor er det blitt så mange aktører i løpet av de siste årene?
– En gjenganger er jo at det er et kapitalbehov i markedet for små og mellomstore bedrifter som er umettet. Det oppleves nok som en stor driver for mange av gründerne. Bankene sier nei til ganske mange som søker om lån, men det kan likevel være prosjekter som er lønnsomme over tid.
Tidligere i år skrev Finansavisen om Jan Sigurd Otterlei som fikk et lån på 25 millioner kroner gjennom folkefinansieringsplattformen FundingPartner, for å kjøpe en eiendom i Tønsberg, som skal pusses opp og deretter bli en restaurant. For å låne pengene må Otterlei betale en årlig rente på 9 prosent.
– Kan hvem som helst få gjennom en lånesøknad ved bruk av folkefinansiering?
– Plattformene har egne rutiner og prosesser for hvordan de vurderer lånesøknadene. Og i Kameo gjøres det en grundig analyse av regnskap, likviditetskalkyler og tidslinjer. Vi er ganske kresne og sier nei til veldig mange. Det er ulike grunner til at vi tar en lånesøknad som en bank takker nei til. Ofte er det fordi et selskap er i en tidlig fase, eller det kan være at vi kan låne opp til et høyere beløp eller gi en brofinansiering på en exit i et prosjekt. Crowdfunding trenger altså ikke å være et alternativ til bankfinansiering, men kan også være et supplement. Investorene tar høy risiko, men får kanskje 12 prosent rente. Det er høyere risiko i mye vi gjør, men man får også tilsvarende tilbake.
99 prosent går til eiendom
Harung startet Kameo sommeren 2014, samtidig som han var i pappapermisjon med sitt første barn. En tøff oppstart i Norge gjorde at den nybakte faren solgte leiligheten sin i Oslo og flyttet til Stockholm.
– Det var flere grunner til at jeg dro til Sverige. I Sverige er det et mye større marked enn i Norge og Danmark. Vi ville starte der det var mest potensial. I tillegg var det allerede en del konkurrenter i Sverige, og seriøse konkurrenter er jo bra. Og sist, men ikke minst, så var det krevende på den tiden å starte i Norge fordi rammeverket ikke var på plass. Så det var egentlig ikke planen å flytte til Stockholm. Vi ville gå ut i Skandinavia hele tiden, men rekkefølgen var ikke helt som planlagt. Det var en veldig interessant erfaring å leie en ettroms i Stockholm og leve i en skikkelig gründertilværelse, utdyper Harung.
I 2016 satte Kameo opp sitt første folkefinansierte lån, i Sverige. Det var på 500.000 kroner.
– Det tok to måneder å fylle opp lånet. I dag kan vi derimot fylle et lån på 10 millioner kroner på ti minutter, sier Harung.
På eiersiden er blant annet ABG Sundal Collier med 30 prosent av Kameo. I dag går 99 prosent av lånene hos Kameo til eiendomsprosjekter. Majoriteten av prosjektene til Kameo er i Sverige, mens resten er i Danmark og Norge.
– Akkurat nå holder vi på med et hotellprosjekt ved Arlanda i Sverige, men 80 prosent av lånene våre går til boligbygging. Det kan for eksempel være 50 leiligheter som skal bygges, sier Harung.
Nylig vedtok EU-parlamentet nye regler for folkefinansiering. Det har av mange blitt omtalt som en positiv endring for bransjen, med et mer liberalt regelverk. Likevel er flere av aktørene ikke utelukkende fornøyde med de nye reguleringene.
– En av de store utfordringene for oss i år er den kommende konsesjonen fra EU. Den er krevende, så vi bruker mye tid og ressurser på å tilpasse oss den. Det er jo i utgangspunkt positivt at vi får en felles regulering av hele EU og EØS. Men ulempen er at den nesten er for detaljert. Det er mange krav vi må implementere som kanskje ikke fungerer så bra i praksis. Det kommer nok noen revideringer av regelverket de kommende årene.
– Har du selv benyttet deg av folkefinansiering?
– Ja, jeg har det. Men det er ubetydelige beløp for å unngå interessekonflikt.
Crowdfunding som kilde brukes vanligvis der det er aller vanskeligst for selskapene å hente kapitalTrond Riiber Knudsen
I 2020 omsatte Kameo for 17 millioner kroner totalt, med et underskudd på 22 millioner EBITDA. I fjor var omsetningen steget til 31 millioner.
– EBITDA endte på minus 19 millioner i 2021. Det var litt bak målet fordi vi kjørte på litt ekstra. I år er ambisjonen å ha en topplinje på 50 millioner kroner. Basert på første kvartal er vi ikke så langt unna målet.
– Når kan dere gå i pluss?
– Spørsmålet er om vi skal kjøre på aggressivt med høy vekst, eller om vi skal fokusere mer på lønnsomhet. I Sverige var vi mer eller mindre break even i fjor, men vi gikk i minus i Norge og Danmark. Per nå er planen at vi skal være i pluss i 2023, men det kommer litt an på hvilken strategi styret vil gå for.
– Hvorfor tror du folkefinansiering er blitt så populært?
– I mine øyne går det på behovet i markedet. Både fra investorsiden ved at flere ønsker å spare aktivt. Og så er det et åpenbart behov for finansiering hos mange små og mellomstore bedrifter. Men antallet aktører i bransjen nå er nok litt høyt. Om to år er det nok litt færre. Jeg kan tenke meg at noen aktører kommer nok til å slå seg sammen.
– Bygg en portefølje
– Det er fremdeles slik at folkefinansiering ikke er den normale veien å gå for gode startups, sier Trond Riiber Knudsen.
Han er en av Norges med aktive teknologiinvestorer, og går inn i mange selskaper hvert eneste år. Siden 2015 har han satset for fullt på investeringsselskapet hans TRK Group, etter en årelang partnerkarriere i McKinsey.
– Av de 100 selskapene vi har i vår portefølje, så er det under 10 som har brukt folkefinansiering. Og jeg synes det er en interessant observasjon at ingen av de 30-40 største og mest suksessfulle selskapene innenfor tech har gått veien gjennom crowdfunding. Det betyr ikke at det nødvendigvis er negativt, men det er jo en grunn til at ikke alle gjør det. For eksempel ender du fort opp med veldig mange aksjonærer ved bruk av crowdfunding, og i bransjen er ikke det sett på som positivt. Det er en del utfordringer rundt det, fordi det kan bli ganske komplisert i neste kapitalinnhentingsrunde, fortsetter han.
Teknologiinvestoren har flere råd til de som benytter seg av crowdfunding.
– Min erfaring er at plattformene for crowdfunding jobber hardt med å sikre kvalitet i casene sine. De er tøffe mot selskapene, og stiller krav til dem. Men risikoen er så høy når man investerer i selskaper gjennom folkefinansiering, som er i tidligfase, at all teori sier at du bør være forsiktig. Derfor mener jeg at man ikke skal sette så veldig stor del av kapitalen sin inn i det. Og i hvert fall bygge en portefølje. Det er mitt aller sterkeste råd.
– De som låner ut penger på en slik låneplattform er ute etter høyere avkastning enn de får i banken. Og der vil jeg også si; det er sikkert smart å ha en portefølje og ikke bare gå inn i ett selskap.
80 prosent av lånene våre går til boligbyggingSebastian Martens Harung i Kameo
Riiber Knudsen sitt investeringsselskap har selv investert i folkefinansieringsplattformen for lån til små og mellomstore bedrifter, FundingPartner, som gir vekstlån til scaleups i Norge.
– For selskapene gir slik venture debt en lavere kapitalkostnad enn egenkapital, og kan minne mye om high yield-markedet for mer etablerte bedrifter. Selskaper i tidligfase har en stor utfordring i Norge. De møter den såkalte dødens dal, nemlig den betydelige mangelen på kapital, kompetanse og støtte i tidlig vekstfase. Og i lys av det er jeg egentlig veldig positiv til initiativer som bidrar med kapital, og derfor ser jeg på crowdfunding som et positivt bidrag, utdyper Riiber Knudsen.
Han forteller at folkefinansiering kan være attraktivt for mange oppstartsselskaper.
– Crowdfunding som kilde brukes vanligvis der det er aller vanskeligst for selskapene å hente kapital. Familie og venner hjelper gründerne ofte i starten, men så er det altfor tidlig å få inn institusjonell kapital, venture-fond eller family offices. Du må ha inn privat kapital. Mye av verdiskapningen i næringslivet skjer i private selskaper lenge før de ikke går på børs. Folkefinansieringen demokratiserer prosessen for investorene, og deler verdiskapningen bredere. Det er lov å kun sette inn noen tusen kroner, og dermed gir det muligheter for mange flere.
– Hvor utbredt er det blitt å bruke crowdfunding?
– I fjor ble det reist hele 22 milliarder kroner til startups og scaleups i Norge, og enn så lenge står folkefinansiering for en ganske liten del av totalen. Men i såkornfasen, for å komme gjennom “dødens dal”, er crowdfunding blitt ganske relevant.
Riiber Knudsen trekker frem Folkeinvest og Dealflow som to av de mest brukte aktørene i Norge i dag.
– De to har vel brakt inn nærmere en milliard kroner til sammen. Det er et betydelig bidrag, så de er i ferd med å bli et viktig element i miksen.
– Behov for mer enn bare penger
Den norske inkubatoren StartupLab jobber hovedsakelig med teknologiselskaper, og er et av interessemedlemmene i Norsk Crowdfunding forening – i tillegg til blant annet Universitetet i Agder, Abelia og Finova.
– Jeg er positiv til konseptet crowdfunding og demokratiseringen av eierskap som det skaper. Det er fortsatt early days i bransjen. Folkefinansiering er et nyttig bidrag til finansieringsmarkedet, men det er viktig at aktørene er sitt ansvar bevisst, og sørger for ordentlige kvalitetssjekker av selskapene og informerer kundene om risikoen. For investorene er det høy risiko å gå inn i tidligfaseselskaper, så det er lurt å ikke putte alle eggene i én kurv, sier Lise Fulland, investeringssjef i StartupLab.
Hos oss vet folk at det er høy risiko, men oppsiden er tilsvarendeOle Bernhard Larsen i Dealflow
StartupLab er en av partnerne til FundingPartner, en annen aktør i bransjen. Gründer Geir Atle Bore startet selskapet for fem år siden, etter at han forlot jobben sin i McKinsey.
– Anbefalingene til selskapene vi har på StartupLab kommer an på typen selskap og hensikten med kapitalinnhentingen. Det er ikke alle selskaper folkefinansiering passer for. Et b2c-selskap kan få ordentlig markedsføring, kundevekst og gode ambassadører gjennom en sånn type finansieringsprosess, og det kan dermed være en styrke. Men for et b2b-selskap er kanskje ikke effekten like stor. Da kan det være viktigere med relevante investorer som kommer med kompetanse. Så det er forskjellige behov hos forskjellige selskaper, utdyper Fulland.
– Er det vanlig å bruke folkefinansering blant gründere på StartupLab?
– Det er ikke så mange av våre selskaper som gjør det, men det er noen som det kan passe godt for.
Teknologiselskapet ReMarkable brukte en form for crowdfunding da de først skulle lansere sine produkter.
– Ved hjelp av crowdfunding i form av forhåndssalg fikk de ekstrem suksess. Den formen kan også gi et selskap kunder, nettverk og ambassadører, men utan at man gir fra seg eierskap.
– Når ville du anbefalt å bruke folkefinansiering?
– Driver du et oppstartselskap har du sannsynligvis behov for mer enn bare penger. Da er det viktig at pengene du henter blir mer enn bare kapital. Jeg tror folkefinansiering, både i form av lån og egenkapital, kanskje er mest interessant i en oppskaleringsfase. Da har selskapet allerede bevist en viss product market fit, og trenger bare kapital for å vokse og bli stor. Da kan crowdfunding være et kjempespennende supplement til profesjonelle investorer, mener Fulland.
Nedtur på starten av året
Det norske selskapet Dealflow ble startet for fire år siden, og Ole Bernhard Larsen har vært med fra første dag. Etter 18 år i Sbanken gikk han over til den ferske folkefinansieringsplattformen. Dealflow hjelper selskaper å tilrettelegge for emisjoner, og finner mulige investorer.
I fjor opplevde selskapet kraftig vekst. De hentet 295 millioner kroner, til 34 selskaper. 6.000 investorer investerte i selskapene. Blant annet selskapene Citybox, Astat og Flexspace har brukt Dealflow. Men nylig fortalte Dealflow til Finansavisen at kapitalinnhentingen hadde sagt full stopp så langt i år. I år har bedriften hentet 45 millioner i ny kapital på plattformen.
– Markedet for kapitalinnhenting er blytungt akkurat nå. Det har det vært i en del uker, uttalte daglig leder, Stine Sofie Grindheim, i Dealflow til Finansavisen.
Larsen forteller at det er mange årsaker for årets treige start.
– Det er dyr strøm, høye matvarepriser, høye drivstoffpriser og ikke minst krigen i Ukraina. Det har en direkte sammenheng med resultatene våre. I en periode etter at krigen brøt ut var det bom stopp, og det var helt naturlig. I mars 2020 opplevde vi også full stopp i seks uker, forteller han.
Nå mener gründeren at det er i ferd med å snu.
– Krigen er dessverre blitt den nye hverdagen, nordmenn glemmer fort og ser fremover. Investeringsviljen er ikke på lik linje med november og desember i fjor enda, men den er på vei tilbake. Selskapene som skal hente penger merker vi også at dukker opp igjen, sier Larsen.
I fjor omsatte selskapet for 10 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på opp imot en million.
Nå er vi ferdige med å være en startup. Nå er vi en scaleupSebastian Martens Harung i Kameo
– For oss var det en kjempestor milepæl å kunne levere sorte tall til investorene våre. Vi er bare fem ansatte, og løsningen vår er skalerbar, sier Larsen.
Han tror 2022 kan by på vekst for Dealflow, selv om året fikk en dårlig start.
– Da vi startet i 2018 jobbet vi med å hente tre til fem millioner om gangen, fordi de prosjektene var for små for meglerhusene. Det har endret seg kraftig, og i fjor hadde vi to emisjoner på 30 millioner kroner hver. Så fordi emisjonene er blitt så store, skal det ikke så altfor mye til for at vi overgår fjoråret. Veksten til nå har vært formidabel, så en liten korreksjon er helt naturlig. I det store og hele er dette bare begynnelsen, utdyper Larsen.
– Hva slags selskaper jobber dere med?
– Det er mange som tar kontakt, og vi sier nei til 90 prosent av dem. Det er en prosess med hvert enkelt selskap. I våre emisjoner ønsker investorene noe som kan gå tigangeren. Vi blir aldri en konkurrent til et trygt, globalt indeksfond. Hos oss vet folk at det er høy risiko, men oppsiden er tilsvarende.
