I kampen mot den løpske inflasjonen har det internt i ESBs renteråd grodd frem en ny frontlinje mellom duene og haukene. Det ser ut til å ha vokst frem en konsensus både internt i ESB – og blant økonomer Bloomberg har undersøkt – om at rentehevingen på torsdag blir på 50 basispunkter. Dermed antas det at sentralbanken i eurosonen letter trykket på gasspedalen, etter hevinger på 75 basispunkter de to siste rentemøtene.
Det er imidlertid langt fra en generell enighet om den videre pengepolitikken for de 19 landene i eurosonen (20 etter Kroatia blir med fra 1. januar 2023). Siden 2014 har ESB økt balansen sin med 5 billioner euro gjennom støttekjøp av selskaps- og statsobligasjoner, obligasjoner med fortrinnsrett (eng: covered bonds), og pantesikrede obligasjoner (asset-backed securities).
Etter at rentene ble satt ned til, og under, 0 prosent i kjølvannet av finanskrisen i 2007-09, hadde ESB behov for mer manøvreringsrom i pengemarkedet. De fulgte ESB i Feds fotspor, og startet støttekjøp av obligasjoner gjennom sitt program for kjøp av verdipapirer (Asset Purchase Program (APP)) for å stimulere til økonomisk vekst, og å løfte den da lave inflasjonen.
Den europeiske sentralbanks nøkkelrenter
1) Refinansieringsrenten (Main refinancing rate)
- Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på mellomlang sikt (mellom 2 uker til 3 måneder).
- Også referert til som renten på Main refinancing operations (MROs)
- Sørger for mesteparten av likviditeten i banksystemet.
2) Den marginale lånerenten (Marginal lending rate)
- Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på kort sikt (over natten).
- Er høyere enn refinansieringsrenten.
3) Innskuddsrenten (Deposit interest rate)
- Renten kommersielle banker får på sine innskudd i ESB på kort sikt.
- «Motsatt» av den marginale lånerenten, ved at den virker på innskudd i ESB på kort sikt.
- Var negativ fra oljepriskrisen i 2014 til juli i 2022, da den ble hevet til 0 prosent. Dermed må ikke banker lenger betale avgifter knyttet til innskudd i ESB.
Kilde: ESB
Ukjent farvann
I samme spor som Fed, stanset ESB i juli i år nye kjøp av obligasjoner gjennom APP. Sentralbankens inntekter fra obligasjoners prinsipalverdier og kupongrenter reinvesteres fortsatt for fullt i obligasjonsmarkedet. Den nye fronten mellom haukene og duene i ESB går ut på timingen og størrelsen på nedskaleringen av reinvesteringene.
Mulighetene for å følge Feds og Bank of Englands fotspor i nedskaleringen er begrenset. Mens de to styrer pengepolitikken i et land, påvirker ESB 19 land, hvor det er svært forskjellig gjeldsbelastning. På ytterpunktene i eurosonen er Tyskland og Italia, med vidt forskjellige gjeldsnivåer.
Avstanden til de 10 år lange statsobligasjonene i landet drar i hver sin retning. Den tyske er mandag på 1,89 prosent, mens avkastningen på den italienske tiåringen er 3,79 prosent – en differanse på 1,9 prosentpoeng. ESB ønsker å holde differansen under 3 prosentpoeng.
Gjeldsforskjellen mellom landene i eurosonen, gjør at ESB må tråkke opp sin egen sti i veien mot å nå sitt formål om finansiell stabilitet. Hvor den skal gå er det derimot knyttet stor usikkerhet til. Med de store forskjellene i gjelden mellom landene i sonen hersker det stor uenighet internt om veien videre.
Tydelige leire
Haukene ønsker en raskere nedskalering, mens duene frykter en finansiell destabilisering i euroområdet dersom støttekjøpene nedskaleres for mye, for tidlig. To av de mest høylytte haukene i ESBs råd, Litauens Gediminas Šimkus og Latvias Mārtiņš Kazāks, har i det siste åpnet døren for mindre rentehevinger, som en del av et kompromiss om raskere nedskalering av støttekjøpene.
Tidligere har Šimkus uttalt at en renteheving på 50 basispunkter i desember «er et must», men at det ikke er en stor sorg om det ikke blir en tredje heving på 75. «Jo tidligere vi starter med kvantitative innstramminger, jo bedre», sa han i slutten av november. I første rekke vil det handle om å stramme inn på reinvesteringene, men hvor stor nedskaleringen skal være er det knyttet uenighet til internt.
Det irske alibiet i rådet, Philip Lane, har sammen med franske François Villeroy de Galhau vært avmålte i sine vurderinger av hva som trengs videre. «Mye er allerede gjort» har Lane tidligere uttalt, og ønsket seg en roligere nedskalering av ESBs bruk av pengepolitiske instrumenter.
ESB-sjef Lagarde har lovet at nedskaleringen skal bli «avmålt og forutsigbar». Sjef i Bundesbank, Joachim Nagel, som hører til blant haukene, ønsker full stopp i reinvesteringene av avkastning og prinsipalverdier fra tidligere obligasjonskjøp innen neste mars er omme.
Rentebeslutningen kommer torsdag kvart over tre, norsk tid. Dagen etter offentliggjøres inflasjonstallene for eurosonen i november.
