Venter ytterligere kronesvekkelse ved børsuro

Høyere renteforventninger kan gi perioder med økt børsuro. Det vil bidra til kronesvekkelsen, tror DNB Markets.

Publisert 9. mar. 2023 12:48
Article lead
Men også drahjelp: Høyere energipriser og mindre kronesalg fra Norges Bank kan hjelpe på kronekursen, tror valutastrateg Magne Østnor. Foto: Iván Kverme

De siste årene har vist hvordan norske kroner ikke bare styres av oljeprisen og/eller av rentedifferanser og renteforventninger. Hver gang det har blåst opp til uro i globale finansmarkeder, har norske kroner svekket seg tydelig.

Den siste tiden har utsiktene til enda større og flere rentehevinger internasjonalt, og kanskje også i Norge, økt. Det tilsier, isolert sett, at både aksje- og obligasjonsmarkedene kan stå foran nye urolige perioder.

– Det er klart at vi må ta det med i betraktningen når vi analyserer utsiktene for kronekursen, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

Automatisk veksling ved børsfall

Han mener det er to sentrale faktorer rundt markedsutslag og kronekursen som ofte er underkommunisert.

– Man omtaler ofte korrelasjonen mellom risikoaktiva og kronekursen som spekulativt drevet. Man snakker om at det er lite likviditet i kronemarkedet og trangt i døren, slik at spekulanter ikke ønsker å være i en valuta som ikke lenger er en høyrentevaluta, sier Østnor.

– Men dette resonnementet misser på noe viktig, de automatiske, fundamental drevne vekslingene som følger av verdifall i risikoaktiva. Kronesvekkelsen mars 2020 er kremeksemplet på at når vi får verdifall, så må norske forvaltere veksle.

Hvis markedene faller mer internasjonalt enn i Norge, så vil porteføljene ikke lenger være i ønsket balanse, og da må forvalterne selge kroner.

– Så blir dette selvforsterkende. Kursbevegelsene gjør at spekulantene må hive seg på.

Olje følger børs

Den andre faktoren Østnor mener er underkommunisert er koblingen mellom vekstforventningene og energiprisene.

– Aksjer og obligasjoner er ofte positivt korrelert med råvarepriser. Hvis vekstforventningene faller, så faller normalt aksjene, men også ofte energiprisene.

Østnor understreker at det i en periode har vært andre drivere bak energiprisene.

– Men nå ser vi lavere gasspriser. Det er ikke bare drevet av forventninger om høyere renter og lavere fart, men det er en faktor bak fallet, sier Østnor.

– Dermed forblir norske kroner en av de mest risikosensistive valutaene, konstaterer han.

DNB Markets har ikke oppdatert sine valutakursprognoser etter prognoserapporten i mars. Da ventet Østnor og hans kolleger en kurs mot euro på 10,70 og mot dollar på 9,73 tre måneder frem.

– Vi er et stykke unna dette nå?

– Ja, det er vi.

– Selger for mye NOK

Bak disse prognosene ligger blant annet at reprising av sentralbankrentene tidvis vil gi markedsuro, noe som isolert sett er kronenegativt, men også utsikter til litt høyere råvarepriser.

– Dessuten mener vi at Norges Banks kronesalg for Oljefondet nå er for stort. Å selge 1,7 milliarder kroner daglig er altfor mye, og det er en medvirkende årsak til at kronen nå svekker seg.

På et eller annet tidspunkt forventer Østnor at kronesalgene justeres ned. Han tror også at et budsjettunderskudd som trolig øker i revidert bidrar til at Norges Bank over året netto skal ha kronekjøp, i stedet for dagens kronesalg.

– Jo lengre tid det går før kronesalgene justeres, jo større må endringene bli. Og når endringene kommer, vil de være kronepositive.

– Så Norges Bank får litt drahjelp i kampen mot en svekkende krone?

– Ja. På Bankplassen mener man nok at det er begrenset hva de kan gjøre med kronekursen direkte. De tar inflasjonsimpulsen fra kronen inn i sine beregninger, men ellers er det litt som med lønnsveksten - dette er ingen målvariabel, og selv om det gir svært viktig input i Norges Banks vurderinger, så tar de det de får.