Denne gode pizzaen kan du ha gått forbi uten å vite det
Er det hit alle revisjonskonsulentene skal komme for lunsj?
Sommeren er på hell, men solen glimter til i det Long og Short spaserer mot Majorstuen, forbi KPMG-huset. Snutene er vendt mot entreen til Il Colosseo i Sørkedalsveien, hvor servitøren nå er i ferd med å henge opp både et italiensk og et fransk flagg.
SENTRAL BELIGGENHET: Il Colosseo ligger i Sørkedalsveien på Majorstuen. Foto: Finansavisen
– Dette skal jo være en italiensk restaurant, men jeg har hørt de er kjent for å servere crêpes også. Derav det franske flagget, sier Long.
Egentlig skulle de to spise på en cocktailbar og restaurant ved Frognerparken, men ved oppmøte fikk de beskjed om at stedet var stengt «for et privat arrangement».
– Kanskje det skal være avslutning for sommervikarene i høyhuset, meldte Short.
Sulten må la seg døyve, og Long måtte ta til Google for å finne en restaurant i nærheten.
– Hva med italiensk? Il Colosseo har jeg gått forbi utallige ganger, men aldri spist på. Det pleier å være mye folk der når jeg går forbi om kvelden.
Italiensk: Teglsteinsvegger og rød-rutede duker tegner om matens opphavsland. Foto: Finansavisen
Plastkledd meny
Lokalet er imidlertid tomt når lunsjduoen entrer, rett etter åpningstid. Fasaden er nokså anonym, i likhet med det grå bygget det ligger i. En blå markise henger over vinduet og et lite bord for to er akkurat satt frem på fortauet ved den trafikkerte veien, på det som må være Oslos minste uteservering.
Menyen har et stort utvalg retter med italienske navn og cirkumfleks, som også harmonerer med flaggene som henger på utsiden. Pizza og fersk pasta, entrecôte og crêpes. Noe for enhver smak.
Il Colosseo
Liten og upretensiøs italiensk restaurant på Majorstuen. OK priser og bra pizza, men forvent ikke de store kulinariske overraskelsene. Vil nok funke bra til konsulentlunsjen.
Terningkast: 4.
Sted: Sørkedalsveien 3A, 0369 Oslo.
Pris lunsjretter: 179–319 kroner.
Tid før maten kom: 35 minutter (forrett 10 min).
Besøkt: 17. august 2023.
– Veldig autentisk med plastkledd meny, smiler Short etter at de har fått den utlevert av en hyggelig servitør, som de begge antar er eieren.
– Lyden av å bla i en sånn tykk bok med litt klebrige sider gir meg umiddelbart den gode følelsen av sommerferie i Syden, fortsetter han.
– For ikke å snakke om de røde og hvite dukene med ruter, sier Long.
Resten av interiøret er i samme stil. Teglsteinskledd innside, plastplanter i taket og noen malerier under museumskvalitet på veggene. En rød fløyelsaktig gardin drapert over vinduet stenger ute noe av den lyse dagen utenfor.
– Si i fra når dere har bestemt dere, sier servitøren som fikser resten av bordene klare til servering. Eller ikke si i fra når dere er klare, smiler han.
Godkjent pizza
– Vi må jo starte med bruschetta, uttaler Long.
Mye pasta: Pasta carbonara. Foto: Finansavisen
Og slik blir det. Med sitronbrus fra San Pellegrino. Servitøren utveksler noen ord på enten italiensk eller fransk med kokken på bakrommet, og straks er den på vei.
Ti minutter senere er forretten på plass, servert av kokken selv.
Til Longs store overraskelse er bruschettaen stekt.
– Dette ligner en minipizza, sier Long.
– Deigen tegner jo godt for pizzaen du har bestilt, men tomatfyllet kunne det vært en del mer futt i.
25 minutter senere er hovedrettene klare på den rutete duken.
Long gikk for en pizza med tomatsaus, mozzarella, parmaskinke, ruccola og parmesan.
– Denne ser jo veldig bra ut, utbryter Long når maten kommer på bordet.
– Deigen er veldig bra. Saftig og luftig. Helt riktig stekt også. Men jeg kunne gjerne hatt mer mozzarella. Det blir litt lite ost, sier Long.
Short bestilte en italiensk klassiker: Pasta Carbonara.
– Selve pastaen er fin, og sausen er kremete og mektig. Her blir man mett. Men jeg blir alltid skuffet når carbonaraen kommer med slapp bacon i stedet for ordentlig svinekjake, sier han.
– Pizzaen er absolutt god, og prisene her er fine. Men de har litt å gå på når det gjelder service, lokaler og atmosfære for forretningslunsjen, oppsummerer Long.
