I går lanserte landets ferske arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, av Kapital nylig kåret til Norges mektigste kvinne, et forslag om å øke pensjonsalderen.

Som bl.a. Finansavisen omtalte, foreslår regjeringen at den nåværende aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker proporsjonalt med forventet levealder. Dette i tråd med forslagene fra Pensjonsutvalget, som la frem sine innstillinger om omtrent det samme i fjor.

– Det er en “no-brainer”, konkluderer Høyres nestleder Henrik Asheim, som er helt enig i forslaget.

Asheim stiller seg imidlertid kritisk til at regjeringen har justert ned øvre aldersgrense for hvor lenge man får jobbe i offentlig sektor, fra 72 til 70 år.

– Det er en merkelig prioritering med tanke på situasjonen nå, der vi har mangel på arbeidskraft og mange ønsker å stå lenger i jobb, sier Asheim.

“Merkelig prioritering”, høres ut som ukens underdrivelse fra Asheim, for det å ekskludere friske og arbeidsføre 70-åringer fra arbeidsmarkedet, bare fordi de har fått et visst antall lys på bursdagskaken, fremstår som tvilsomt. Vi minner om at usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder faktisk er ulovlig.

I realiteten regnes imidlertid mange aldersgrenser som saklige, og de anses dermed ikke som ulovlige. Spørsmålet da er hvor saklig det er å stemple friske, hardtarbeidende, kunnskapsrike og lojale medarbeidere som “utgått på dato” og stenge dem ute fra jobbene de har lagt sin sjel i, bare fordi de har “feil” fødselsdato i passet?

På drøyt ti år har antall pensjonister i Norge steget med 300.000, det vil si en økning på 40 prosent. Hver sjette nordmann – eller godt over en million mennesker – er nå alderspensjonister. Samtidig er det “bare” 2,7 millioner som har jobb, så man behøver ikke være spåmann for å se at antallet yrkesaktive vil gå ned og antallet alderspensjonister øke. Stadig færre yrkesaktive skal “brødfø” flere som ikke jobber, så noe må gjøres.

I et arbeidsmarked der ungdommelig kunnskap fremstår som hardeste valuta, og erfaring er dypt undervurdert, er det et privilegium å kunne få trekke frem noen av de mange seniorene i arbeidslivet som Kapitals journalister har intervjuet i dagens utgave. For det er ikke bare Olav Thon (100) og Fred. Olsen (94) som gjør alle fordommer mot alder til skamme. Også vår ansvarlige redaktør, Trygve Hegnar (80), har et imponerende tempo. I tillegg til å være styreleder i Hurtigruten og Hegnar Media, hvor han også er administrerende direktør og daglig deltar på en rekke møter, skriver han minst en leder hver eneste dag, søndag og ferier inkludert.

Men det er så mange flere som nå vitner om at alder bare er et tall og peker nese til aldersdiskrimineringen i arbeidslivet:

* Skjeløyd og nesten blind trådte Bjarne Rieber sine første sko på et barnehjem i Danmark. Som adoptert enearving til et av Norges største dynastier har han alltid følt et stort ansvar. Det gjør at han, i en alder av 87, fremdeles er med på å stake ut kursen i milliardbedriften.

86-årige Helge Gumpen gikk nylig til innkjøp av elsparkesykkel. Den bruker Sørlandets største bilforhandler til å pendle mellom hjemmet sitt og familiens forretninger. Han har fortsatt en imponerende rekke med styreverv og jobber aktivt med eiendomsutvikling.

Ivar Løge er postordre-gründeren som droppet å bli pensjonist til fordel for en travel hverdag som storinvestor. Siden har 85-åringen tjent det dobbelte av børsen nesten hvert år. Arbeidsdagen varer fra åtte om morgen til ti på kvelden.

Da Thor Spandow (84) begynte å kjøpe seg opp i eiendom på Grünerløkka i Oslo, var det ansett som et utrygt og nesten farlig område. Over 30 år senere, og med en opparbeidet formue på 2,2 milliarder kroner, stiller Kongen av Grünerløkka på cellekontoret i Kværnerbyen så å si hver eneste dag.

68 år etter at han ble sendt til sjøs første gang, møter Per Sævik (83) fortsatt på jobb nesten som før. – Jeg sier at jeg trappet ned da jeg passerte 80 år, for da sluttet jeg å gå på jobb på lørdager, sier fiskeskipperen og milliardæren til Kapital.

Torstein Hagen (80) har vært blakk og kreftsyk, men gjennom hardt arbeid svingte han seg opp til å bli Norges nest rikeste mann i 2018 gjennom vellykket satsing på Viking Cruises – bare for å se verdiene bli smadret under pandemien. Nå er han på full fart oppover igjen.

I Norge slår vi nesten alltid ned på alle former for diskriminering. Men sjelden aldersdiskriminering. Det er det på høy tid å gjøre nå. 

De gamle er eldst!

God helg og god lesning.

Vibeke Holth, redaktør