LARVIK: – Vi har merket en dreining mot naturlige materialer, men den store utfordringen er fortsatt at for få vet om oss. Det er en kjempestor oppgave å lage en merkevare av norske råvarer, sier Thor-Anders Lundh Håkestad, daglig leder i Lundhs.
Få byer i Norge har en egen bergart oppkalt etter seg, men forekomsten av larvikitt har i flere tiår skapt arbeidsplasser i Larvik og bekledd prestisjebygg i både New York og Dubai.
Lundhs har holdt på rundt 60 år med steinuttak i Larvik-området. Lundh-familien og Treschow-familien har i samarbeid hentet ut store verdier fra Larvik-steinbruddene sine opp gjennom årene.
Bare siden 2009 har eierne tatt 480 millioner kroner i utbytte. I fjor tok de ut 30 millioner.
Lundhs
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 467,4 | 443,3 |
| Driftsresultat | 69,4 | 70,6 |
| Resultat før skatt | 70,1 | 58,6 |
| Årsresultat | 53,8 | 44,8 |
Eiere: Treschow-Fritzøe AS (50 %), Lundh-familien (50 %).
– Har tatt lengre tid enn vi trodde
Merkevarestrategi har selskapet jobbet med i rundt ti år, men skal vi tro Lundh Håkestad er det en krevende prosess.
«Knapt noen forbrukere har hørt Lundhs-navnet. Det vil vi gjøre noe med», sa Lundhs-sjefen i 2014.
– Det har tatt lengre tid enn vi først trodde, oppsummerer han nå.
– Utarbeidelse av profil, målgruppe, salgskanaler er de store og viktige grepene. I dag bruker vi mer og mer av midlene på digital og fysisk tilstedeværelse ut mot beslutningstagere, som arkitekter, designere, utbyggere og forbrukere.
Også hovedkontoret fra 2018 har trolig bidratt til merkevarebyggingen. Her er det brukt larvikitt i store mengder, både ute og inne.
– Da vil vi merke det
For 2023 regner Lundh Håkestad med å levere omtrent på samme nivå som i 2022.
– I begynnelsen av 2023 så det sterkere ut, men deretter har etterspørselen bremset opp, sier han.
– Boligbyggingen i Norge har stanset helt opp. Hvordan merker dere det?
– Det norske markedet er ikke så stort for oss, men hvis det samme skjer i USA, Tyskland og Storbritannia samtidig, da vil vi merke det. Det er urolige tider i verden, men samtidig har vi god utvikling i USA, India og Kina.
99 prosent av volumet går til eksport.
De to seneste årene har omsetningen vokst forsiktig. Lundh Håkestad mener bedriften kunne ha vært større.
– Vi har sett en sterk konkurranse fra kunstige materialer. De har tatt markedsandeler, men i 2019 opplevde vi at pendelen svingte noe tilbake mot naturlige materialer igjen, sier Lundh Håkestad.
– Det vi ser nå, er at vi begynner å få henvendelser fra arkitekter og designere. Vi blir plukket opp av firmaer fra USA, men konkurransen er beintøff, legger han til.
Kun 10 prosent er bra nok
Lundhs salgsprodukt er råblokk, det vil si steinblokker som kan veie opp mot 45 tonn.
Bare 10 prosent av steinuttaket kvalifiserer til primærproduktene, det vil si plater til kjøkken, bad og møbler, samt vegg- og gulvflis og fasadeplater.
Disse selges til selskaper som kutter og polerer steinen mekanisk, sier Lundh Håkestad.
I utgangspunktet slutter Lundhs' ansvar der.
De resterende 90 prosentene av steinmassene selges som råstoff til pukk og grus, murblokker eller store steinblokker til kystsikring.
– Vi klarer å måle effekten av merkevarearbeidet gjennom følgere i sosiale medier, og vi ser en positiv effekt i antall henvendelser, som gir økt konvertering. Men på grunn av en lang verdikjede er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye av blokksalget vårt som kommer direkte fra dette arbeidet, sier han.
– Det eneste vi vet, er at dette er avgjørende for å være en del av utvalget i fremtiden, legger han til.
– Kunne dere ikke ha kuttet og polert steinen selv?
– Jo, teknisk sett hadde ikke det vært noe problem. Utfordringen går på at de som kjøper plater til kjøkken, ønsker et utvalg av ulike steintyper. I tillegg til larvikitt måtte vi ha importert 50 andre steinsorter, foredlet dem og deretter eksportert. Det er en helt annen forretningsmodell enn den vi driver etter nå, svarer han.
