Den negative utviklingen preger derimot ikke alle. Noen klarer fortsatt å hente penger. De vokser. Finner nye kunder. Treffer nye markeder utenfor Norge – og øker fortsatt inntektene. Folq er en av dem.

Veksten til teknologiselskapet har skutt i været de siste årene. Bedriften er bare seks år gammel, og tre år etter oppstarten omsatte de for 78,6 millioner kroner. I fjor hadde inntektene steget til 253 millioner, med åtte millioner i underskudd.

Folq har utviklet en markedsplass og digital plattform for formidling av konsulenter. I løpet av de siste årene har de utviklet en algoritme og teknologi som skal matche konsulenter som driver for seg selv, små konsulentselskaper og oppdragsgivere.

– Med plattformen vår kan selv de selskapene som ikke har store budsjetter velge de flinkeste konsulentene, sier Eldri Coll Mossige, adm. direktør i Folq.

– Hva er de største årsakene til veksten deres?

– En av de viktigste årsakene er at modellen vår har slått an. Vi er en utfordrer i konsulentbransjen som forbedrer måten selskaper leier inn konsulenter på ved å fjerne mellomledd, og være transparente i en bransje som ellers er ganske lite transparent. Det har gått hjem hos kunden. Vi investerer mye i å kvalitetssikre konsulentene, slik at kundene kan være sikre på at det bare er flinke folk der. Så over tid har vi lykkes med å levere det vi skal, bygge sterke relasjoner og vi har vunnet noen større rammeavtaler, utdyper hun.

Drømmer om milliardomsetning

For et par år siden ble Folq kåret til Norges raskest voksende teknologiselskap av Deloitte, som årlig arrangerer kåringen Deloittes Technology Fast 50. For et år siden hadde de over 1.400 registrerte konsulenter og 300 selskaper som benyttet seg av plattformen deres. I dag har tallene steget til 2.200 konsulenter og 500 selskaper.

Men Coll Mossige forteller om utfordringer for konsulentbransjen.

– I bransjen er det en del permitteringer og nedskjæringer. Jeg har inntrykk av at det gjelder mange. For vår del har vi hatt veldig god vekst fra 2018 til 2022, men i år har det flatet litt ut. I år har vi likevel vokst med mellom 15 og 20 prosent. Det er vi fornøyd med, men det var lavere enn vi opprinnelig hadde forventet.

I mange år har Folq hatt et mål om å omsette for 1,5 milliarder kroner i 2025.

– 1,5 milliarder er fortsatt målet på lang sikt, men det er flyttet til 2027. Den geopolitiske situasjonen og større økonomisk usikkerhet påvirker mange industrier, og dermed rammer det også oss i konsulentbransjen. Den største endringen er nok at det er færre prosjekter som igangsettes. Men jeg har troen på at markedet kommer tilbake. Vi har for eksempel styrket basen vår veldig med konsulenter med kompetanse på kunstig intelligens, fordi vi tror det vil bli et stadig større behov for det, forklarer Coll Mossige.

For et år siden lukket Folq en emisjonsrunde hvor de hentet 25 millioner kroner for å satse i Sverige. I mars i år åpnet de et kontor i Stockholm i Sverige, som første marked utenfor Norges grenser.

– Helt fra start har vi hatt en strategi om å gå internasjonalt. Akkurat nå er fokuset på Sverige, og etter hvert vil det bli resten av Norden. Satsingen i Sverige har gått bra, men det hadde nok gått enda bedre om vi hadde kommet inn i Sverige tidligere.

– Hva skal dere gjøre for å vokse videre fremover?

– Fortsette å få fotfeste i Sverige samtidig som vi vokser videre i Norge. Vi må hanke inn flere kunder og vinne flere rammeavtaler.

– Når har dere planer om å gå med overskudd?

– Vi har alltid tenkt vekst over lønnsomhet, men nå er lønnsomhet prioritet nummer én. Da vi oppdaget at veksten gikk saktere enn planlagt, gjorde vi noen grep på kostnadssiden for ikke å brenne penger for fort. Nå er vi ganske nærme å gå med overskudd i Norge. Det skjer tidlig i 2024. For både Sverige og Norge samlet skal vi være lønnsomme i utgangen av neste år.

Håver inn på fiskeprodukter

Ofte er det teknologiselskapene som vokser raskest, fordi det er lett å skalere opp. Det er gjerne noen som utvikler en ny teknologi, og som treffer en stor kundegruppe med programvaren sin. Kanskje over hele verden.

Men så har vi også de selskapene som ikke utvikler teknologi, som holder på i helt andre industrier, men likevel vokser i rakettfart.

Det er åtte år siden Seawest startet opp i Ålesund. Med adresse i Storgata i sentrum av byen, driver de med produksjon av fiskeprodukter. Ulike varianter av hvit fisk og laks er hovedproduktene til Seawest – og det har gitt kraftig vekst.

I 2018 omsatte bedriften for 30 millioner kroner, med tre millioner i overskudd.

I fjor hadde omsetningen steget til 670 millioner kroner, med et resultat før skatt på 48 millioner.

I løpet av de siste tre årene har Seawest hatt et overskudd på 85 millioner kroner. Daglig leder Stig Sætre eier 100 prosent av aksjene i selskapet.

Landets raskest voksende teknologiselskap

Pixii har gått i fotsporene til Folq. I november ble de kåret til landets raskest voksende teknologiselskap av Deloitte. Med god grunn. For tre år siden var inntektene på 10,5 millioner kroner. Året etter omsatte de for 30 millioner kroner, med et underskudd på 8 millioner.

Og i fjor steg omsetningen til 170 millioner kroner, med et resultat før skatt på 2,2 millioner kroner.

– Vi har satset veldig på internasjonal vekst, og gått ut i mange land. Pixii jobber med å utvikle løsninger på et område ikke så mange andre har fokusert på, og der har vi funnet en god plass. En viktig årsak for veksten vår er også at vi har klart å tiltrekke oss de beste folkene og partnerne. Uten de rette folkene får du ikke til noe, sier Kenneth Bodahl, adm. direktør i Pixii.

Selskapet ble stiftet våren 2018 i Kristiansand. De har utviklet energilagringssystemer som overfører energi fra strømnettet til batterier, og tilbake til strømnettet ved behov. Siden i fjor har de gått fra omtrent 30 ansatte til rundt 120.

– Det største markedet vårt nå er faktisk i Sverige og Danmark. Antallet kunder internasjonalt øker hver uke. Veksten vår har gått raskere enn vi hadde planlagt, men vi har jo trykket hardt på gassen. Samtidig har vi fokusert på å tjene penger og å ha kontroll på kostnadene.

Pixii ble startet opp av ansatte som brøt ut fra Morten Angelils Eltek, som ble solgt til Delta Electronics. Angelil har investert rundt 100 millioner kroner i Pixii. I dag eier han 67 prosent av selskapet, mens resten av aksjene eies av de ansatte i Pixii.

Bodahl forteller at de har et langsiktig mål om 40 prosent årlig vekst.

– I 2023 har det gått vesentlig bedre enn det også. De som klarer å opprettholde en langsiktig vekst på 40 prosent er de som blir enhjørninger. Så klart drømmer vi jo om å oppnå det. Men det viktigste er at vi tjener penger, utdyper Bodahl.

– Hva slags utfordringer er det i bransjen deres?

– Det kommer flere spillere på banen som må håndteres. I tillegg kan det plutselig bli endringer i prisene på for eksempel batterier, som utgjør en vesentlig del av våre systemer.

Har hentet over 50 millioner

Databutton er navnet på et oppstartsselskap som holder til i Oslo. Det er bare drøyt to år siden de startet opp, og bedriften har utviklet et verktøy som ved hjelp av kunstig intelligens bygger avanserte applikasjoner og verktøy på kort tid. Ideen er at du skal slippe å ansatte utviklere, men heller la ansatte bygge de verktøyene de ser behov og mulighet for.

– Da vi startet Databutton måtte du ha litt erfaring fra programvareutvikling for å lykkes. Nå, ved å leve på tuppen av AI-revolusjonen, lukker vi enorme kompetansegap og setter alle i stand til å lage løsninger uavhengig av programeringskunnskaper. Det er liten tvil om at en enorm AI-drevet revolusjon i måten software lages og konsumeres på er på vei, skriver Trygve Karper i en e-post.

I høst gjennomførte Databutton en emisjon hvor de hentet 54 millioner kroner. Runden var ledet av norske Skyfall Ventures og finske Maki.vc.

– Vi har vært så heldige at vi har funnet gode investorer som deler vårt syn på verden, og som ønsker å være med på å demokratisere utviklingen av data og AI-drevet programvare.

I fjor hadde de ingen inntekter, og endte med et underskudd på ni millioner kroner. Så langt har plattformen hatt over 8.000 brukere, og den har bygget over 9.000 apper i 2023.

– Våre pilotkunder lykkes i dag med å forbedre ineffektive og manuelle prosesser med AI og data helt på egen hånd. Vi har brukt tid og fokusert på å utvikle et bra produkt som virkelig kan gjøre en forskjell, og vi setter stor pris på alt brukerne har bidratt med. Selv om det er beskjedent i ren omsetning enn så lenge. Nå gjennomfører vi et taktskifte og tar produktet ut i et større marked.

– Hva slags utfordringer har dere møtt på i 2023?

– I 2023 har AI kommet som en helt enorm bølge. Utviklingen går utrolig raskt, og det har vært utfordrende å orientere seg for oss også. Selv om vi har levd helt på tuppen av AI-bølgen hele veien, så har det tatt oss tid å forstå hvilken enorm revolusjon AI faktisk er.

Flere andre startups er i vinden, og har hentet penger denne høsten.

Curipod hentet 48 millioner kroner denne høsten fra blant annet Reach Capital og Sondo Capital. De har utviklet et verktøy til undervisning, som bruker kunstig intelligens og skal gjøre at elever kan delta mer interaktivt. De holder til på StartupLab i Oslo og har brukere i blant annet USA.

Optio Incentives avsluttet en emisjonsrunde på 45 millioner kroner i sommer. Tyske CCAP og Skyfall Ventures var blant investorene. Teknologiselskapethar utviklet software som setter opp incentivprogrammer for bedrifter og deres ansatte. I fjor omsatte de for 35,6 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på 4,4 millioner.

Fra 0 til 450 millioner – men stuper på børs

For et år siden trakk vi frem Huddly som et av Norges store vekstselskaper. På under ti år har selskapet gått fra null til opp mot en halv milliard kroner i inntekter. Men samtidig har de tapt store summer, og aksjekursen har stupt.

Selskapet utvikler små videokameraer som kan brukes under for eksempel videokonferanser og digitale møter. De startet opp i 2014, og ble børsnotert på Euronext Growth i februar 2021. På den tiden var kursen på 15,50 kroner per aksje. I dag har aksjekursen sunket til 0,5 kroner.

I løpet av det siste året har kursen sunket over 85 prosent, og selskapet har fått både ny finansdirektør og konsernsjef. Bedriften har gått fra milliarder i markedsverdi, til lunkne 242 millioner kroner i dag.

Adm. direktør, Graham Williams, kaller likevel 2023 for et gjennombruddsår for Huddly.

– I år har vi lansert vår AI-styrte multikamera-teknologi. Teknologien er inspirert av regissørteknikker brukt i spillefilmer og i direktesendte TV-produksjoner for å skape engasjerende møter, som igjen øker produktiviteten.

I 2020 omsatte selskapet for 336 millioner. I fjor var driftsinntektene steget til 450 millioner kroner, med et negativt resultat før skatt på 112 millioner. I dag har de kontor i Oslo, USA og Storbritannia. USA er det største markedet.

– Multikamera-systemet med AI-softwaren forventes å stå for Huddlys vekst på mellomlang og lang sikt.