Det var forvaltningen av Wilhelmsen-familiens finansformue gjennom Toluma som var hovedtema da Thore Johnsen, professor emeritus i finans ved Norges Handelshøyskole, var sakkyndig vitne i Ringerike, Asker og Bærum tingrett tirsdag. Toluma er beskrevet som Wilhelmsen-familiens sparebøsse, og anslås til rundt 6,4 milliarder kroner.
En av tingene Johnsen reagerte på var forvaltningskostnadene.
– Dette har vært en dyr forvaltning sammenlignet med å kjøpe passive forvaltningstjenester eksternt, sier han.
- Rettssaken som går i Ringerike, Asker og Bærum tingrett springer ut av en eierstrid i Wilhelmsen-familien, og involverer Thomas Wilhelmsen, hans tante, fire kusiner og to andre slektninger.
- Striden handler om Wilhelmsen-familiens finansformue, som anslås til 6,4 milliarder kroner.
- De syv saksøkerne hevder de er utsatt for tvangssparing av utbyttene fra den børsnoterte virksomheten. De krever at to av de sentrale familieholdingselskapene i den private delen av Wilh. Wilhelmsen-gruppen skal oppløses. Virksomheten i de børsnoterte delene av gruppen, Wilh. Wilhelmsen Holding og Wallenius Wilhelmsen, berøres ikke.
- Søksmålet er formelt rettet mot tre av de private selskapene i familiens eierstruktur: Kassiopeia, Taurus og W. Wilhelmsen. Saksøkerne er selskapene Allora, Snotra, Hetija Invest, Saraswati, samt Andreas Damm, Wilhelm Damm og Hannah E. Wilhelmsen.
- Rettssaken er den andre av i alt to mellom Wilhelmsen-arvingene. I fjor sommer gikk Hannah E. Wilhelmsen rettens vei for å få tilgang til arven etter faren. Hun tapte saken i tingretten.
- Saken som nå går for tingretten, startet 10. januar og varer frem til 9. februar.
Fire ganger så dyrt
Han poengterer at for finansinvesteringene i Toluma for perioden 2015 til september 2023 ville langt billigere ekstern passiv forvaltning ha gitt bedre avkastning etter kostnader.
– Vi kan kjøpe dette veldig billig, for eksempel gjennom KLP, sier han.
Johnsen viste til at KLP tar en provisjon på 0,10 prosent for forvaltning av porteføljer over 10 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til regnskapsføring som han anslo til 0,15 prosent.
– Når jeg summerer opp kommer jeg frem til at de totale kostnadene for Toluma ligger på 1 prosent. Det er minst fire ganger prisen av hva det ville koste om man hadde kjøpt disse tjenestene eksternt.
– Det er et dyrt system. Men har det så gitt bedre resultater? Nei, det har gitt dårligere resultater, sier Johnsen og gjennomgikk avkastningshistorikken flere år tilbake i tid.
Han beskrev Toluma som «et uhensiktsmessig og ugjennomtrengelig system».
Klart å skape meravkastning
Når Arctic Securities-partner Jon Gunnar Pedersen like etterpå inntar vitneboksen for å redegjøre for sitt syn på forvaltningen og avkastningen, er konklusjonen den motsatte:
– Vi mener at det er ikke grunnlag for å kritisere porteføljen, selv om det i ettertid er veldig lett å si at man ikke alltid har tatt de aller smarteste investeringsvalgene, sier Pedersen.
Han mener selskapene har tjent på å ta risiko:
– De har greid å skape meravkastning i forhold til risikofrie plasseringer.
MERAVKASTNING: – De har greid å skape meravkastning i forhold til risikofrie plasseringer, sier Arctic Securities-partner Jon Gunnar Pedersen i Ringerike, Asker og Bærum tingrett. Konsernsjef Thomas Wilhelmsen til høyre. FOTO: Iván Kverme
– Vi ser av porteføljesammensetningen at noen veddemål er gått veldig bra og noen har vært dårlige, sier Pedersen.
Innen nordiske aksjer har Toluma vært tungt vektet mot helse og energi, der avkastningen er trukket ned av Nykode Therapeutics. I PE-porteføljen veier Advanzia Bank tungt, nå med over 40 prosent fordi banken har økt mye i verdi.
– Advanzia er en av grunnene til at PE-porteføljen er såpass stor som tilfellet er, sier Pedersen som svar på Thore Johnsens poeng om at andelen PE i porteføljen er høy.
Behov for reserve
Saksøkerne – syv Wilh. Wilhelmsen-arvinger – har protestert mot det de mener er tvangssparing av utbyttene fra den børsnoterte delen og vil oppløse milliardverdiene som ligger i den private delen av gruppen.
Under rettsprosessen er det flere ganger blitt poengtert at avdøde skipsreder Wilhelm Wilhelmsen ønsket å ha en større reserve som kunne brukes dersom rederiet igjen skulle bli utsatt for en krise tilsvarende den som holdt på å velte selskapet på 80-tallet.
De sakkyndige viser gjennom sine rapporter og vitnemål helt ulike syn på hvorvidt det er behov for å ha en slik reserve.
– Det er ingen som kan regne med bare gode konjunkturer for sin bransje, sier Arctic Securities-partner Jon Gunnar Pedersen, som er sakkyndig for Thomas Wilhelmsen.
– Den rederfamilien som ikke diversifiserer sin portefølje vil før eller senere slutte å være en rederfamilie, sier han, og ramset om flere rederier som har gått overende i samme periode som Wilh. Wilhelmsen har eksistert.
– Robuste selskaper
Petter Hagen, sjef for investment banking i Carnegie, har representert Wilhelmsen-opprørerne i flere forhandlinger for å forsøke å løse konflikten mellom Thomas Wilhelmsen og hans kusiner og ene tante. I forrige uke vitnet han om sitt syn på behovet for likviditetsreserven.
ROBUST: Petter Hagen i Carnegie beskrev WWH og Walenius Wilhelmsen som robuste selskaper. Jon Gunnar Pedersen i Arctic bak i midten. FOTO: Martine Røiseland
– Trenger du egentlig Toluma med litt over 6 milliarder som sitter over Wilh. Wilhelmsen Holding (WWH) for å bidra i vanskelige tider? Det virker ikke veldig sannsynlig for meg, sa Hagen.
Meglertoppen beskrev WWH og bilskipsrederiet og logistikkselskapet Walenius Wilhelmsen som robuste selskaper, godt kapitaliserte og med lav eller moderat belåning.
– De er noe av det mest solide og lavrisiko du kan investere i på Oslo Børs.
Selv da pandemien skapte tidenes sjokk i markedet klarte bilskipsrederiet seg uten pengehjelp fra aksjonærene. Og skulle det bli behov for mer kapital, er det fullt mulig å realisere verdier, påpekte Hagen.
- Maritimt industrikonsern med hovedkontor på Lysaker.
- Det børsnoterte hovedselskapet er Wilh. Wilhelmsen Holding. Børsverdien inkludert B-aksjeklassen er 16.472 millioner kroner.
- Gjennom datterselskapene Wilhelmsen Ships Service, Wilhelmsen Port Services og Wilhelmsen Ship Management leverer Holding produkter og tjenester til verdens handelsflåte.
- Holding kontrollerer sammen med den svenske rederfamilien Wallenius Kleberg bilskiprederiet og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen. Eierandelen i Wallenius Wilhelmsen er 37,87 prosent.
- Eier dessuten 78,68 prosent i børsnoterte Treasure, som er medeier i det sørkoreanske logistikkselskapet Hyundai Glovis med en post på 11 prosent.
- I gruppen inngår også baseselskapet NorSea Group med hovedkontor i Stavanger og en voksende virksomhet under paraplyen New Energy med aksjeposter i blant andre Edda Wind (25,4 prosent), Reach Subsea (19,2 prosent) og flere andre selskaper.
- Konsernsjef er Thomas Wilhelmsen.
- Eierskapet i familien er fordelt på fire grener, der tre – alle utenom arvingene etter Wilhelm Wilhelmsen – tidligere har gjort det klart at de ønsker en ny struktur og styringsmodell. To veldedige stiftelser og Gerner-familien pluss noen mindre aksjonærer er også medeiere i gruppen.
- Utenom den børsnoterte delen er det bygget opp en betydelig investeringsvirksomhet i regi av private selskaper; Toluma Invest, Toluma Norden, Toluma Global og Toluma Kreditt. Det er anslått at nettoverdiene her summerer seg opp til cirka 6,4 milliarder kroner.
- Største aksjonær i den børsnoterte delen av gruppen er investeringsselskapet Tallyman. Dette selskapet eier 61,13 prosent av A-aksjene og 21,56 prosent av B-aksjene i Wilh. Wilhelmsen Holding. Totalt antall aksjer i de to aksjeklassene er 44,58 millioner, hvorav Tallyman eier 23.065.774.
– Enormt investeringsprogram
Arctic Securities-partneren tok i retten tirsdag sterk avstand fra Hagens og Carnegies vurdering om Toluma-verdiene.
– Wilh. Wilhelmsen Holding har et enormt kommende investeringsprogram foran seg. Skal Wallenius Wilhelmsen opprettholde sin markedsposisjon må rederiet foreta nye, store flåteinvesteringer, sier Pedersen.
Han mener dette var et godt argument for ikke å dele ut verdiene i de sentrale private eierselskapene Taurus og Kassiopeia til eierne, noe saksøkerne i M-gruppen har krevd.
Arctic-partneren viser til hvordan oljeprisfallet i 2014 rammet en rekke offshore serviceskipsrederier som hadde investert tungt i nybygg. Bransjen ble hardt rammet da oljeselskapene kuttet kostnader og fikk mindre behov for fartøyer til ankerhåndtering, forsyningstjenester og subsea konstruksjonsvirksomhet.
– Denne gangen var det Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og Kristian Siem som kjøpte seg opp og tok store posisjoner i offshore serviceskipsbransjen fordi de i motsetning til mange av de andre aktørene hadde kapital tilgjengelig, sa Pedersen.
– Enhver egenkapitalinvestering i enkeltselskaper kan komme til å trenge penger fra eierne. Hvis man ikke kan delta når det skal emitteres, risikerer man å vannes ut på et ugunstig tidspunkt, selv om selskapet man er eier i både er godt drevet og prises bra.
– De familieformuene som forsvinner er de som ikke diversifiserer, sier Pedersen.
Vanskelig å komme ut
Behovet for likviditet var også et poeng i Thore Johnsens vitnemål, der han reagerer på at en stor andel av pengene i Toluma-porteføljen er investert i private equity og i eiendom.
Johnsen mener disse aktivaklassene er underrapportert på risiko, men også kan være langt vanskeligere å komme ut av raskt enn for eksempel børsnoterte aksjer.
– Det er påfallende at man har en finansreserve for å beskytte posisjonene familien har i rederivirksomheten, men i betydelig grad investerer disse midlene på en måte som gjør at det vil kunne være problematisk å frigjøre dem når man kan påregne at det måtte bli behov.
– Det er helt ulikt hvordan likvide midler ellers er plassert i store selskaper. Her går man til og med inn i unoterte aksjer, noe som er høyst uvanlig, sier Johnsen.
– I en krise, når markedet surner, er det alltid et marked for børsnoterte aksjer. I PE eller eiendom sitter man låst, og da er det ingen ting man kan gjøre.
