De har også mottatt den såkalte Jacobprisen, og vært nominert til Mies van der Rohe-prisen fem ganger.

Skodvin står også bak anerkjente Gudbrandsjuvet café, og blir av Nasjonalmuseet omtalt som en nyskapende arkitekt som tør å gå egne veier ved å utforske grunnleggende arkitekturtemaer og finne originale løsninger.

Nå tar han et oppgjør med de store boligbyggerne og grådigheten han mener råder i bransjen, slik han også tidligere har gjort i tidsskriftet Arkitektur.

– Skyhøye marginer

Skodvin har gått store utbyggerselskaper som blant annet Obos, JM og Selvaag i sømmene, og sett at flere av disse har marginer som er svært høye.

– Selvaag hadde eksempelvis en snittmargin på 20 prosent i mange år. Det er mye høyere enn hva selskaper i andre bransjer kan drømme om.

At selskaper har en god margin er i seg selv ikke problematisk, mener han, slik han også fremhever i tidsskriftet. Det han dog stiller spørsmål ved, er om de kunne brukt noe av disse pengene til å gjøre byggene bedre. Kritikken hagler mot dagens boligbygging. Utbyggere som går med store overskudd har full anledning til å bruke noe av denne fortjenesten på å heve kvaliteten, mener mange.

– Det er flere ting som burde vært bedre, hevder han, og ramser opp planløsninger, fellesareal, lysforhold og materialer som varer i flere år, for å nevne noe.

– Er det noen merverdi for utbyggerne å bygge bedre? Hva får de igjen for det?

– Jeg tror det. De får det blant annet i form av et bedre omdømme. Ved å opparbeide seg et renommé over tid vil det bli enklere å selge flere boliger. I tillegg vil dialogen både med publikum, men ikke minst med Plan- og bygningsetaten og myndighetene bli bedre, slik at plan- og byggesaksprosessene kan gå raskere.

Skodvin påpeker også viktigheten av at utbyggerne faktisk har et ansvar overfor byens innbyggere:

– Bygningene vil jo ha en fysisk tilstedeværelse for alle som bor i byen, og de (utbyggerne, journ. anm.) er med på å forme hvordan den blir. Byggene må tåle tidens tann, og da er det viktig å lage noe med kvaliteter som er tiltalende for folk, både her og nå, men også i fremtiden.

Trekker frem ett område

– Hva kan gjøres for å heve publikums inntrykk av et bygg?

– For andre enn beboerne handler mye om fasader. I dag bygges det mye ræl, og mange av bygningene forfaller utvendig i løpet av få år. For en utbygger er det viktig at bygget ser flott ut ved ferdigstillelse, men hvordan det ser ut ti år senere er kanskje ikke like prekært for dem. Det må vi gjøre noe med - for bygget bør kunne stå der i hundre år, og kanskje enda lenger.

Skodvin, med bakgrunn fra Arkitekthøyskolen i Oslo, trekker til både Arkitektur og Kapital frem Torshov på spørsmål om hvilke områder han anser som vellykkede.

– Der har man fått til en kombinasjon av mye dagslys, gode solforhold og bygg som står seg med tiden. I tillegg er utnyttelsesgraden relativt høy, uten at det har gått på bekostning av eksempelvis høyde, innsyn og blokkering av lys og utsikt for områdene rundt. Og ikke minst er det lagt arbeid i en vakker utforming av bygningene og kvartalene.

– Fikk lov til å bygge stygt

Aksjonsgrupper i sosiale medier, eksempelvis Arkitekturopprøret Norge, har fått mange følgere de seneste årene. Mye av kritikken fra gruppene handler om “store, grå kassebygg” som kun er bygget av ren grådighet fordi de er billigere å oppføre. For mange av dem er det ideelle den såkalte kvartalsbebyggelsen, som dominerte hovedstaden fra rundt 1890 til 1960-tallet. Ikke ulikt det Skodvin trekker frem i forbindelse med nettopp Torshov.

Den danske arkitekten Christian Pagh felte i 2021 en knusende dom over utbyggingen av Løren i Aftenposten-artikkelen “Det som bygges, er nesten oppsiktsvekkende brutalt og lite sjenerøst”. Den gang var Pagh nylig ansatt som sjefkurator for byutviklings- og arkitekturfestivalen Oslo arkitekturtriennale.

Han var regelrett sjokkert over hvordan et land med så mye penger og flinke folk kunne tillate utbyggerne å bygge så dårlig. Pagh mente byggene som er blitt oppført de siste 20–30 årene er av overraskende elendig kvalitet.

Skodvin stiller seg bak mye av kritikken, og er selv heller ikke voldsomt imponert over hvordan Løren er blitt.

– Hadde det trengt å bli sånn som det ble? undres han.

Og når han har stilt kritiske spørsmål til utbyggerne, eksempelvis Selvaag Bolig, som har stått bak mange av byggene der i området, har de selv innrømmet at det kunne ha blitt bygget bedre.

– Det ble rett og slett lagt til rette for at de fikk lov til å bygge styggere enn hva som var nødvendig. De kunne fint å ha fått til en margin på både 10 og 15 prosent, samtidig som byggene hadde blitt oppført i fine materialer som varer. Myndighetene har begrensede muligheter til å stille krav som sikrer at et prosjekt blir vakkert. Det må utbyggerne ville selv. Hvis de hele tiden sier seg fornøyd med dårlig til middels kvalitet, må de tåle den kritikken som har kommet de siste årene.

– Skapet fullt av penger

Også boligbyggelaget Obos får passet påskrevet, slik de også gjorde i tidsskriftet:

– Det er bare å sammenligne leilighetene de bygget før, med de som oppføres nå. Planløsningene var bedre i leilighetene som ble oppført før krigen, og materialene det samme.

Det faktum at Obos skal være av og for folket er også noe han mener de har gått bort ifra.

– De har jo skapet fullt av penger, bare se på regnskapet deres. Utbyggerne sitter igjen med enda mer, fordi de ikke vil investere mer penger enn det minste de kan slippe unna med.

– Både Obos og Selvaag konstaterer kjekt og litt gutteaktig at det ikke lønner seg å hyre inn eksterne arkitekter. De mener at de kan gjøre jobben bedre selv, fremhever 63-åringen.

– Sørenga er drit

Eiendomsmegler Hans Houeland har tidligere vært skarp i kritikken av kvaliteten på boligbygg som oppføres i dag. Da Obos, i samarbeid med Nordr, ønsket hele 95 millioner kroner for en 390 kvadratmeter stor toppleilighet i prosjektet Middelthunet på Majorstuen i 2020, uttalte Houeland følgende til Finansavisen:

“Vedkommende som kjøper på toppen av Middelthunet for nesten 100 millioner, taper 35 millioner idet han vrir om nøkkelen. Jeg håper ingen nordmann er så tjukk i huet. Hvis du skal legge 100 millioner i en eiendom, så kjøper du riktignok beliggenhet, men du kjøper også resten av bygget og dets fasiliteter. I dette tilfellet kommer du opp til en fin leilighet etter at du selv har fått den oppgradert av en interiørarkitekt, men resten av bygget er fortsatt OBOS-standard.”

Han er fortsatt av samme oppfatning:

– Det største problemet er at utbyggerne nå mener selv at det de bygger er bra. Men det er jo ræl.

På spørsmål om hvilke områder og prosjekter han mener er henholdsvis bra og dårlige i det dyrere segmentet, hvor han som oftest opererer som megler, trekker han frem to i førstnevnte kategori.

– Solon-prosjektet på Bygdøy, som er oppført i hagen til den gamle canadiske ambassaden, holder en sinnssykt god standard. Tjuvholmen ser også bra ut den dag i dag, og har tålt tidens tann helt siden ferdigstillelse.

Verre står det dog til lenger øst:

– Majoriteten av det som bygges på Sørenga er skikkelig drit. Vi ser stadig kunder som punger ut både 30 og 40 millioner for leiligheter der ute som bare er noen få år gamle. Likevel må de inn og rive omtrent alt, fordi kvaliteten er så dårlig.

– Det er jo litt sykt å bruke så mye penger, og så måtte ut med kanskje fem–ti millioner til i oppussing for å heve standarden så det blir en kvalitetsbolig.

Fikk DOGA-utmerkelse

Skodvin ønsker også å fremheve et annet prosjekt han mener er blitt av det bedre slaget. Det såkalte Wesselkvartalet i Asker er bygd ut med leiligheter og forretningslokaler i en organisk form som skaper luftige byrom. 

– Sammen med Tandberg Eiendom har arkitektfirmaet Vigsnæs+Kosberg++ laget en vakker bygning i tegl, med varierte fasader i solide materialer. Selv om prosjektet har et moderne uttrykk, er det godt tilpasset sine nabobygg. Det er åpenbart brukt mer penger på bygningen enn hva de kunne sluppet unna med.

– Men utbyggeren, som også eier forretningslokalene, sier at de ser seg tjent med å investere i vakre og tiltalende omgivelser fordi det gir en positiv effekt til forretningsdriften deres.

For å gi tilstrekkelig med lys og luft ønsket utbyggerne å lage en liten park og dele opp bygningsmassen i ulike høyder.

Prosjektet er nylig presentert i en bokutgivelse fra Pax Forlag, og kvartalet har mottatt DOGA-merket for forbilledlig design og arkitektur. I begrunnelsen skriver juryen blant annet følgende:

“Et fortettingsprosjekt med buede, middelhavsinspirerte former har gitt et løft til Asker sentrum. Vi er fascinert av hvordan teglfasadene i Wesselkvartalet er tilpasset trehusbebyggelsen og de omkringliggende bygårdene nær jernbanestasjonen. Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter fortjener også honnør fordi de har åpnet opp kvartalet for besøkende og reisende på en sympatisk måte. Wesselkvartalet består av boliger og næringslokaler som oser av kvalitet og er tilpasset stedet på forbilledlig vis. Vi ønsker å fremheve det intelligente samspillet med nabobygningene og valg av materialer med lang levetid. Det vitner om god bærekraftstenkning!”.

Videre trekkes det frem tre grunner til at dette prosjektet anses som et forbilde:

• attraktiv stedsutvikling
• tilrettelagt for bilfri tilværelse
• innovativ energiløsning.

– Her har man tilpasset solforholdene og bygget i høyder som er trappet ned mot den lavere trehusbebyggelsen i nabolaget.

Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter lot seg inspirere av de eldre teglfasadene i området, og valgte derfor utvendige vegger av tegl med relieff. Dette gir ifølge dem struktur og et ledig inntrykk, og følelsen av noe stabilt og varig.

– Det er også bygget kommersielt, men av en lokal utbygger, og alle liker det. Forskjellen ligger i at både utbygger og arkitekt har en lokal tilhørighet og stolthet til bygget. De skal jo gå forbi det nesten daglig, og bryr seg dermed mer om tiden etter ferdigstillelse. For andre selskaper handler det bare om å selge ut boligene til best mulig pris og så gå over til neste prosjekt, påpeker Skodvin.