ØRSTA, MØRE OG ROMSDAL: – Det blir feil å skylde på markedet for kursnedgangen, men vi har hatt både pandemi og krig. Vi må bare fortsette å bevise at det vi jobber med er hel ved, sier Christer Valderhaug, daglig leder i Arctic Bioscience, som lager produkter basert på silderogn.
Selskapet gikk på børs i februar 2021, og siden den gang har aksjekursen rast med rundt 65 prosent. Investerte du 100 kroner i Arctic Bioscience-aksjer for tre år siden, har du altså rundt 35 kroner igjen nå.
– Vi har tatt ned risikoen, og fremover vil det komme noen store milepæler i et løp som blir kursdrivende. Innen utgangen av tredje kvartal kommer det resultater på en større undersøkelse. Det bør bringe oss et godt stykke opp igjen, sier Valderhaug.
– Jeg vil si det slik: Aksjen er et av de beste kjøpene du finner på børsen. Vi hadde mer enn 100 millioner i cash ved årsslutt, sier Hogne Hallaråker, gründer og teknologiansvarlig.
Guru-samarbeid
Finansavisen Lørdag har tidligere fortalt historien om hvordan Hallaråker vil skape en legemiddelindustri på Sunnmøre basert på et norsk, marint råstoff. Gründeren har tidligere vært produktdirektør i det børsnoterte selskapet Natural, som nå er en del av Aker BioMarine.
– Silden har tradisjoner tilbake til vikingtiden og har vist seg å ha en sammensetning som er helsemessig gunstig, har han uttalt.
Selskapet rapporterte regnskapstall 1. mars. Da gikk det frem at fjorårets omsetning var 33,8 millioner kroner, mens resultatet før skatt var minus 45,5 millioner kroner.
Omsetningen kommer primært fra det ene av selskapets to ben, salg av kosttilskudd.
Selskapet startet under navnet Arctic Nutrition i 2011. Da var målet å komme seg raskt til markedet.
Uttak av oljer fra silderogn ble outsourcet, og produktet ble solgt i bulk til utlandet. Bulksalg er fortsatt en betydelig del av inntektsgrunnlaget for Arctic Bioscience, men de seneste fire årene har selskapet også hatt sin egen merkevare, Romega.
Arctic Bioscience har i flere år hatt 30 mennesker i sving i Asia, gjennom et samarbeid med Kotler Marketing Group, som i sin tur eies av markedsføringsguruen Philip Kotler.
– Vi har store forhåpninger til hva vi kan få til her. Kinesere er opptatt av hva de putter i seg, og de ser på produkter fra Norges om veldig rene og sunne, legger han til.
Tar steg mot godkjenning
I forbindelse med børsnoteringen i 2021 ble det hentet 350 millioner kroner. Da kom det også løfter om å selge legemidler fra silderognen.
For hypotesen er at fettsyrene kan hjelpe pasienter med milde former for psoriasis.
En klinisk studie gjennomført ved Haukeland universitetssykehus har gitt lovende resultater på en liten gruppe pasienter.
En langt mer omfattende studie er for tiden i gang, og der blir resultatene klare innen utgangen av oktober.
Dersom resultatene viser det Arctic Bioscience-ledelsen håper på, er planen å ta neste steg mot medisinsk godkjenning fra den europeiske legemiddelmyndigheten EMA. Deretter kan selskapet få et legemiddel ut i markedet.
– 22,2 millioner mennesker i Europa og USA er til enhver tid rammet av psoriasis. Vårt adresserbare marked innenfor mild-til-moderat psoriasis utgjør mer enn 18 millioner av disse. Vi trenger bare 350.000 pasienter årlig for at dette skal bli en blockbuster-medisin. Det innebærer en årlig, repeterende inntekt på 1 milliard dollar, sier Valderhaug.
– Viser betalingsviljen
Valderhaug viser til tidligere milliard-dealer på psoarisis-feltet, og trekker frem japanske Takeda, som i fjor kjøpte Nimbus Lakshmi.
Takeda betalte fire milliarder dollar i forhåndsbetaling, med mulighet for ytterligere to milliarder dollar dersom legemiddelet som fulgte med hadde godt salg.
– Så denne suksessen vil dere gjenta i Ørsta?
– Vi vil neppe bli priset så høyt, men transaksjonen viser betalingsviljen i legemiddelindustrien. Vi ønsker et produkt som er verdt et tall med en god del nuller bak, og for å komme dit må vi hente en del penger, svarer han.
– Hvor mye kapital trengs for å ta neste steg?
– Det koster noen hundre millioner kroner for å fullføre fase tre-studiet, som vil gi oss godkjenning til å markedsføre et legemiddel i Europa. Men hvis vi bestemmer oss for å satse i USA samtidig, vil det koste mer. Samtidig er kostnadene partner-avhengige. Dersom en partner kommer inn, vil antagelig deler av kostnadene dekkes av partneren, sier han.
– Vi er i kontinuerlig dialog med farma-selskaper. De følger oss, og er svært interessert i resultatene. Én mulighet kan være kjøp eller lisensiering av eiendeler, sier Valderhaug.
