– Han bryr seg tydeligvis ikke om alderen og regner åpenbart med at det gode shippingmarkedet skal vare i flere år fremover, sier BI-professor Knut Sogner når Finansavisen konfronterer ham med omfanget av ordreboken på privaten.
Lørdag 11. mai fyller den rikeste nordmann noensinne 80 år med en ordrebok privat som, inkludert opsjoner, etter Finansavisens beregninger teller 37 skip til en samlet verdi på rundt 33 milliarder kroner.
Sogner mener de store bestillingene, hovedsakelig på kinesiske verft, viser at Fredriksen ikke tror verdensøkonomien skal inn i en ny krise de neste årene.
– Et konkurransemenneske
– Så kan man jo spørre hva som driver ham. Det som er helt sikkert er at han ikke er i dette på grunn av pengene. De betyr nok ikke så mye lenger; han har jo skapt enorme verdier allerede. Formuen er mer enn stor nok for flere generasjoner fremover.
– Men han elsker åpenbart å drive business og vet at han er flink til det og til å forstå og time markedet. Jeg tror det handler om at han synes det han holder på med er rett og slett er intellektuelt stimulerende, sier Sogner.
Sogner mener det er åpenbart at Fredriksen er et konkurransemenneske som er opptatt av å vinne og som forlanger mye av dem som arbeider i systemet.
– Han er jo blitt styrtrik ved å følge denne strategien, sier professoren.
– Han synes å konsentrere seg om å drive business og bygge opp formuen. Dette i motsetning til mange andre redere som også har hatt et samfunnsengasjement og som delvis har deltatt i politikken.
– Fra folkedypet
For fem år siden sammenlignet professoren John Fredriksen, som han mente var den rikeste nordmann noensinne, med IKEA-gründeren Ingvar Kamprad.
– De to blir ikke profeter i sine land; de følger sin egen nese og blir av den grunn kontroversielle. Ingen av dem virker heller å ha vært veldig opptatt av sitt ettermæle, sier Sogner.
– Fredriksen har brutt ut av Norges grenser og gjort sin virksomhet global, også når det gjelder lokalisering og plassering av ledelsen i de ulike selskapene han kontrollerer.
– Han er gründeren som vokste opp med mor, far og søster i en vanlig familie på østkanten i Oslo, og som ved hjelp av egne evner og innsats - og sikkert også en porsjon flaks - er kommet seg opp og frem. Fredriksen kommer fra folkedypet og det han har gjort kan kanskje sies å være unorsk.
– Men det er da «norsk» når likhetspolitikken bringer frem svært vellykkede individer? Ja, man lykkes over all forventning, og noen liker kanskje ikke dem som stikker seg ut som individuelle suksesser, men også disse er produkter av systemet.
– John Fredriksen er et produkt av det egalitære norske samfunnet, og det er den sterke individualismen som kjennetegner ham.
Lite byråkrati
Sogner fastslår at både Kamprad og Fredriksen har bygget opp store formuer ved å delta i den internasjonale kapitalismen og konsentrere seg om å utnytte forretningsmessige muligheter.
Lørdag fyller den norske gründeren, som startet som bud i et skipsmeglerfirma i 1961, 80 år.
– Fredriksen er engasjert i mange bransjer og selskaper uten å ha bygget opp noen stor organisasjon eller støtteapparat. Han har en liten stab rundt seg og har en ekstremt individualistisk organisasjonsform. Her er det ikke snev av den byråkratiseringen vi ser i deler av næringslivet, sier Sogner.
– Mitt inntrykk er at Fredriksen er ekstremt «hands on» og sentral i alle viktige beslutninger. Det kan ikke være mye byråkrati i dette systemet; lederne må nok finne seg i å forholde seg til en usedvanlig aktiv eier.
– Men det betyr jo at det kan treffes raske avgjørelser når det dukker opp interessante forretningsmuligheter.
Øker i fond og eiendom
En økende del av formuen er pløyd inn i fond, ikke minst obligasjonsfond, og i fast eiendom. Det kan ifølge Sogner være et ledd i planleggingen av overføringen til neste generasjon og gjøre håndteringen enklere enn om alle verdiene skulle ligge i stål i form av tank- og tørrlastskip samt borefartøyer.
Selv har Fredriksen sagt at døtrene skal slippe å være hands on i shipping og offshore hele døgnet, slik han selv har vært i alle år.
– Det gjenstår å se om han vil følge eksemplene fra en del andre mangemilliardærer som har etablert stiftelser. Inntrykket mitt er at Fredriksen enn så lenge er den som treffer alle viktige beslutninger i systemet.
– Han er fortsatt en ekstremt aktiv eier som involverer seg i alle aspekter av virksomheten. Det er sikkert utrolig effektivt, men gjør jo at hele systemet er ekstremt avhengig av ham og hans tilstedeværelse, sier Sogner.
Personavhengig
Han er usikker på hva som vil skje den dagen Fredriksen ikke lenger holder i tømmene:
– Jeg tenker at det lett kan bli ganske kaotisk og vanskelig å videreføre en så mangslungen og sammensatt virksomhet, der nesten alt synes å være preget av gründerens aktive deltagelse og løpende beslutninger. Det er mulig det kan fungere, men man vil jo være avhengig av en form for koordinering.
– Om og hvordan det vil bli løst gjenstår å se. Utfordringen er selvsagt at Fredriksen-gruppen er John Fredriksen og at systemet hans er mye mer personavhengig enn et mer tradisjonelt organisert konsern med staber, sjefer og styrer, sier Sogner.
