FRO
I to år har John Fredriksen vært største aksjonær i International Seaways, men har ikke hatt noen innflytelse i selskapet. Nå åpner styret døren for ham. Det gir kursoppgang i aksjen.
Gjennom et av sine private selskaper kjøpte Fredriksen seg i perioden mellom 21. mars og 27. april 2022 opp til en eierandel på 16,7 prosent i det børsnoterte tankrederiet International Seaways i New York.
Styret svarte med en «giftpille» som hindret Frontline-rederen å øke eierandelen ytterligere. Men han har fått sin andel av utbyttene og kunnet glede seg over en betydelig verdistigning på aksjene.
Da han kjøpte seg inn sto International Seaways-kursen i underkant og rett i overkant av 20 dollar. Onsdag sluttet aksjen opp 1,65 prosent til 53,58 dollar. Det siste året har den steget 28,1 prosent.
Mens kostprisen på Fredriksens post er rundt 164 millioner dollar, er den i dag verdt 443 millioner dollar. Omregnet i kroner er det et verdihopp på drøye tre milliarder – 3.066 millioner kroner.
I tillegg kommer Fredriksens andel av utbytter på totalt over 300 millioner dollar i fjor, der hans andel utgjør 51,3 millioner dollar – vel 560 millioner kroner – og 11,2 millioner dollar i 2022.
MØTTES I OSLO: John Fredriksens tanksjef Lars Barstad (i midten) og International Seaways adm. direktør Lois Zabrocky (til venstre) var blant deltagerne i tankpanelet på DNB’s Energy & Shipping-konferanse i mars. Til høyre James Doyle fra Scorpio Tankers. Foto: Iván Kverme
– Tror det er bra
Onsdag ble det klart at TGS-sjefen Kristian K. Johansen er innstilt til styreplass i New York-rederiet etter diskusjoner med Fredriksen.
– Vi har akseptert å sette vår største aksjonærs uavhengige kandidat på listen til generalforsamlingen, sa rederisjef Lois Zabrocky på TradeWinds Shipowners Forum USA i New York onsdag.
– Jeg tror det er bra for alle aksjonærer. Jeg tror at det å prøve å samarbeide for å styrke alle aksjonærer er et bedre resultat, sa Zabrocky ifølge shippingavisen.
På direkte spørsmål om hun følte det var bedre å ha Fredriksen med på laget, svarte hun:
– Ingen er perfekte, og du vil fortsette å bygge selskapet, og det burde være bra for alle.
«Investeringsformål»
Av flaggemeldingen til Securities and Exchange Commission – SEC – i 2022 fremgikk det at Fredriksen kjøpte aksjene ved hjelp av arbeidskapitalen i et av de mange private selskapene i gruppen, Famatown Finance.
Samtidig ble det opplyst at aksjene i Seaways International var anskaffet for «investeringsformål».
Det amerikanske rederiet har 77 tankskip, derav 13 VLCC-er; very large crude carriere; råoljetankere i 300.000-dødvekttonnsklassen, 13 suezmax-ere og fire aframax-skip.
Den største delen av flåten utgjøres av MR-tankere – produkttankere på rundt 50.000 dødvekttonn. Hele 35 slike fartøyer drives av selskapet.
I fjor hadde rederiet driftsinntekter på 1.072 millioner dollar og leverte et driftsresultat på 615 millioner dollar. Årsresultatet endte på 556 millioner dollar.
Dialog
Forslaget på Johansen som nytt styremedlem i International Seaways er nye toner etter at selskapet tidligere har avvist å samarbeide med Fredriksen.
– Vi setter pris på den konstruktive dialogen med styret og ledelsen og er sikre på at Kristian Johansen vil være et sterkt tilskudd til styret, sier Seatankers' investeringsdirektør Jan Erik Klepsland om løsningen.
– Vi tror at industrien er midt i en flerårig oppgang og at International Seaways er godt posisjonert for å dra nytte av denne oppgangen, sier Klepsland.
Frontline-rederen ble møtt med en kald skulder da han kjøpte seg opp i New York-rederiet på vårparten i 2022 og signaliserte sin interesse for å bidra til den videre utviklingen av selskapet.
Tankrederiet svarte på Fredriksens inntreden på eiersiden med å introdusere en giftpille som ville hindre ham i å kjøpe seg opp til mer enn 17,5 prosent av aksjene.
I april i fjor ble det kjent at International Seaways hadde forlenget ordningen som i praksis gjør det umulig for en eier å kjøpe mer enn 20 prosent av aksjene.
Giftpillen er en forsvarsstrategi som benyttes for å hindre såkalte fiendtlige oppkjøp i amerikanske selskaper.
Den åpnet for at det kunne utstedes en flom av rabatterte, nytrykte aksjer til de øvrige aksjonærene dersom Fredriksen skulle fortsette å kjøpe seg opp.
Stemte mot styret
Men da aksjonærene skulle si sin mening om giftpillen på fjorårets generalforsamling ble det klart at mange støttet Fredriksen og mente han kunne tilføre rederiet verdifull kompetanse.
45,4 prosent av stemmene ble avgitt mot forlengelsen av ordningen som styret allerede hadde besluttet.
Nå spørs det hva som blir Fredriksens neste skritt i International Seaways.
Ser man på hvordan han har utviklet Frontline, som opprinnelig var et mindre, svensk rederi, har suksessoppskriften hans vært oppkjøp og konsolidering. Det har ligget i bunnen siden han overtok Frontline og la sin private VLCC-flåte inn i selskapet midt på 90-tallet.
Deretter fulgte en serie aggressive oppkjøp av norske og utenlandske tankrederier etter at børsnoteringen ble flyttet fra Stockholm til Oslo.
Sammen med nykontraheringer skapte disse transaksjonene grunnlaget for det som etterhvert ble tidenes utbyttemaskin i norsk shipping.
«Vi utbetalte hele seks milliarder dollar i dividende til våre aksjonærer. I tillegg spant vi av det skipseiende selskapet Ship Finance International», sa Fredriksen i et intervju med Finansavisen i 2019.
Ønsker større enheter
Selv har han tidligere åpnet opp for en løsning der gruppen blir en mindre aksjonær i enda større rederier enn det man kontrollerer i dag, slik det ble lagt opp til ved den foreslåtte fusjonen mellom Frontline og Euronav.
Den ble det imidlertid ikke noe av på grunn av intens motstand fra Euronavs andre storaksjonær, den belgiske shippingfamilien Savereys.
Isteden endte striden i Euronav med at Saverys kjøpte ut Fredriksen og Frontline, som deretter sikret seg 24 av de nyeste VLCC-skipene Euronavs hadde for 2,35 milliarder dollar.
