– Før var jeg mer the odd one.

– Nå har du blitt mainstream?

– Det har i hvert fall blitt mer vanlig å jobbe og bo i Sveits.

Fra 1.500-meters høyde i noen av de villeste fjellene i verden, hvor Kapital møter investoren, varsler den erfarne fjellmannen nå om et nytt og stort potensielt skred av rike nordmenn som han tror vil ta med seg pengene sine og søke ly i alpelandet.

– Eierdiskusjoner i små selskaper hører hjemme i styrerommet. Jeg tror ikke regjeringen skjønner hva den har stelt i stand, sier Morten E. Astrup.

Han viser til at Stortinget nå har vedtatt radikal kjønnskvotering i tusenvis av selskaper, der det å være eier faktisk kan være den viktigste og eneste grunnen til at man sitter i styret.

– Jeg spår ikke bare færre nye prosjektselskaper i Norge innen shipping og offshore, men også utflagging av holdingselskaper til EØS-land som ikke diskriminerer eiere som tilfeldigvis har samme kjønn. Regjeringen har frekkhetens nådegave når de uttaler at man er mot likestilling hvis man ønsker å kontrollere sitt eget selskap uten pro forma-løsninger. Vi har selv tre sønner, så dette påvirker selvsagt mitt family office i fremtiden, sier han alvorlig.

Men så sprekker det solbrune ansiktet opp i et smil. 

– Tryvann kan ikke helt måle seg med det vi har her i Verbier. Hvis været er bra, og det er pudderføre, blir det fort noen tusen høydemeter med Økonominyhetene i ørene før lunsj.

Mer sporty enn Zermatt og St. Moritz

I mer enn 20 år har Oslo Vest-mannen bodd i alpebyen Verbier sørvest i Sveits i kantonen Valais, hvor det snakkes fransk. Mest kjent er den lille byen, med kun 3.000 innbyggere, som klamrer seg fast i en fjellside mot vest, for å være et alpineldorado i highend-sjiktet. 

Til forskjell fra andre, yndede skidestinasjoner som Zermatt og St. Moritz, er profilen hakket mer sporty. Slik blir det når det ikke er flyplass på stedet. Men det hindrer ikke rundt 100.000 velbeslåtte turister i å besøke byen nyttårsaften, eller Astrup i ofte å reise til Luxembourg, London eller Oslo, dog stort sett for business. Han har privatfly, to stykker, er selv pilot, og sparer massevis av tid på det som har blitt en nyttig hobby.

Den gjengse leser vil kanskje stusse på at den magre og solbrune Astrup bor i Sveits. Han dukker tross alt såpass ofte opp i finanspressen i forbindelse med Paretos konferanser, eplehageutbygging i Neptune, tidligere investeringer i Russland og et motorhavari med et fly han fløy selv, at man saktens skulle tro investoren bodde i Hemingland. Men investoren sitter altså stort sett på sitt høye fjell. Med mye shipping og oljeservice i porteføljen, og i en tilstrammet verdenssituasjon hvor oljeprisen spretter opp og ned, gjelder det å holde hodet kaldt.

Stort sett selfmade

I et gammelt chalet midt i Verbier driver investoren sitt family office. Med årene har Astrup også fått ned sin norske kone, og de har tre sønner. Han bekler rollen som investor og investeringsdirektør i Storm Bond Fund, der han også har noen hundre millioner. Navnet Storm ble valgt fordi de skulle ta markedet med storm den gangen Storm Capital Management ble startet i London i 2006. Den daglige forvaltningen ligger der. Astrup er styreleder og leder av investeringskomiteen i fondet.

Han er sønn av Eivind Haraldssøn Astrup (79), som i mange år sto på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, på topp verdsatt til to milliarder kroner. Senior startet i 1989 rederiet Seabulk, som ble solgt i 1997. Investeringsselskapet Pactum ble opprettet for å forvalte salgssummen. Nå er faren ute av Kapitals rike-liste etter å ha gitt bort mye av summen til filantropi og delvis gjennomført et generasjonsskifte.

I fjor suste sønnen hans, dvs. Morten, inn på listen med en anslått formue på 1,4 milliarder kroner. Ingen av de tre brødrene, deriblant Høyre-politiker Nikolai Astrup, kan skilte med slike tall, selv om de har til salt i maten alle mann. Morten E. Astrup vedgår at det har vært lettere å ta risiko fordi han har visst at det var noe å falle tilbake på. 

– Hva tenkte du om å komme på den listen?

– Det viktigste for meg er å bli oppfattet som en seriøst hardtarbeidende investor som folk kan stole på. Jeg drives av å bygge selskaper som setter varige spor, enten det er fornøyde ansatte eller verdens mest miljøvennlige boligrigg. 

Stemt mot fotobokser

Kapital har tatt turen til Verbier: Først fly til Genève, så tog med to bytter. Planen var å ta gondolbanen fra dalen og landsbyen Le Châble på ca. 800 meter over havet og opp til byen Verbier. Men vi kom så sent frem at det i stedet ble en heseblesende tur med Taxi Alpina fra det andre stoppestedet med toget i Martigny.

I mørket og i regn og sludd holdt vi oss fast i hårnålssvingene og observerte med hjertet i halsen at vi også ble forbikjørt. I kantonen Valais har man stemt mot fotokameraer. Da Astrup møtte en gjeng Sveits-utflyttere med Finansavisen før jul, fikk han bot for å ha kjørt 102 kilometer i 100-sone, men det var i en annen kanton. Det er bare først som sist å lære seg at de 26 kantonene nesten er som ulike land. 

Leiligheter til over 100 mill.

Dagen etter våkner vi til litt sol og fjellparadisisk utsikt. Etter frokost går vi til adressen Astrup har gitt oss. På veien passerer vi luksusbutikkene Brunello Cucinelli, franske Fusalp og en rekke sveitsiske klokkemerker. I et vindu er det annonser for leiligheter med priser på mellom 1,75 og 8,95 millioner sveitsiske franc, dvs. et sted mellom 21 og 107 millioner kroner. 

Kapital passerer flere som skal på ski. Over oss svirrer noen paraglidere. Vi surrer rundt når vi kommer til adressen. Ingen skilt. En kvinne med lyst hår i hestehale spør på norsk om vi skal til Morten. Det viser seg å være hans kone Guro.

Oppkalt etter Gordon Gekko

Noen trapper fører til en sørvendt terrasse. Ut av en smal dør kommer først Astrup, og så en labrador. Det er Douglas, ni år, oppkalt etter hovedrolleinnehaveren Michael Douglas som finansakrobaten Gordon Gekko i filmklassikeren Wall Street.

– Dere fant frem? sier Astrup idet vi hilser.

Han er solbrun og kledd i skjorte, vest og nikkers, fast jobbantrekk i Verbier, i motsetning til i Oslo der han stort sett dukker opp i dress og slips.

Døren fra terrassen fører rett inn til et møterom, som er lite og har et rustikt preg.

– Vil dere ha kaffe?

Kapital og fotograf blir bedt om å følge med ned en trapp og kommer inn bakveien til en delikatessebutikk.

Astrup forteller at han kjøper kaffe og lunsjen her.

– Det å gå ut på restaurant og bruke mye tid, det passer meg ikke helt.

Inspirert av legenden Arne Næss jr.

Astrup kom til Verbier fordi han jobbet med Arne Næss jr., fjellklatreren, skipsrederen og forretningsmannen, som gikk bort i en klatreulykke i Sør-Afrika for 20 år siden.

– Jeg hadde ikke flyttet ut av landet uten å ha blitt inspirert av det eventyret av et liv Arne levde, sier Astrup, som fremdeles har norsk pass.

Sin første leilighet i Verbier kjøpte Astrup for en dotcom-gevinst.

– Det var nok det smarteste jeg rakk å gjøre det året før IT-markedet kollapset. Et verdensmarked for utleie gjorde det mulig å oppnå en avkastning på 11 prosent på egenkapitalen det første året ved å leie ut noen uker i året i høysesongen. Året etter fant jeg en liten fjellhytte på en liten hylle over byen på 1.728 meter over havet. Der har vi senere bygget huset vi bor i nå.

– Ble en dyr lærdom

I desember er det 30 år siden han begynte å forvalte penger for andre. 

– Det har vært i litt forskjellige former, først i Oslo, så vekselsvis basert i London og Verbier før jeg landet her for godt da vi skulle ha barn i 2016.

Det startet bra, gikk enda bedre, før det ble noe røffe, røffe år. 

– Jeg kjøpte mye IT under dotcom-boblen. Det var morsomt i starten, men ble en dyr lærdom. 

10. mars 2000 har brent seg inn: All-time high på Nasdaq med over 5.000 poeng.

– Den dagen gjorde Ørn Norden en stor emisjon fra kunder som ble med meg ned igjen i dragsuget da markedet stupte like etterpå. Siden har jeg vært allergisk mot IT og blitt mye mer nedsideorientert. Det var ikke moro for noen.

Bedre gikk det i årene 2002 til 2006 da han startet Storm sammen med Erik Mathiesen. Siden har det stort sett gått ganske bra, med unntak av 2014 til 2016. I tøffe tider er det som kjent også muligheter.

– 2008 ble en krise for aksjemarkedet, men var i stor grad det som skapte Storm Capital Management. 

Spredt portefølje

I dag forvalter Astrup åtte milliarder kroner i fond, i tillegg til egne penger. Han eier 75 prosent av forvaltningsselskapet Storm Capital Management. Investorene er basert over hele Europa med en stor andel i Sveits. I hovedsak er de pensjonsfond og multi-family offices.

– For å bli god i aksjemarkedet behøver du ikke mer enn fem aksjer. For å bli god i obligasjoner, bør pengene spres på minst 50 posisjoner, ettersom oppsiden er begrenset og nedsiden fortsatt er 100 prosent. Fondet kan enkelt håndtere innløsninger på noen milliarder med oppgjør tre dager senere, og dermed regner jeg andelene mine der som en likviditetsreserve, forklarer han.

De tre siste årene har fondet levert rundt ti prosent pr. år. Siden oppstarten i 2008 ligger tallet på over seks prosent etter avgifter.

I tillegg har Astrup samlet deler av de private investeringene gjennom Surfside Holding og Strandsol. Den private porteføljen er i hovedsak innen eiendom, shipping og oljeservice.

Han har hovedmantraet sitt klart: – Never run out of cash, og sørg for at pengene jobber. Tidevannet både løfter og senker alle båter. 

Over 12.000 kroner natten

– Det går et tydelig skille mellom Storm Bond Fund og min private portefølje, ettersom jeg fokuserer på egenkapital, og fondet investerer i gjeld. Det er en stor fordel å kunne håndtere hele kapitalstrukturen når man ender opp i restruktureringer eller markedet forandrer seg. I øyeblikket er de tre største likvide investeringene mine i Storm Bond Fund og oljeserviceselskapene Dof Group og Paratus Energy Services.

Astrup er i tillegg styreleder i Hunter Group og sitter i styret til Global Auto Carriers.

Tidligere eide han 13,3 prosent av Astrup-familiens investeringsselskap Pactum.

– Jeg har akkurat solgt meg ut.

I Verbier har han kjøpt seg inn hotellet W, highend-linjen til amerikanske Marriott.

– Det er i praksis det eneste femstjernershotellet i Verbier. Det skjedde under pandemien, da det var mindre aktivitet. I snitt ligger romprisen der på over 1.000 sveitsiske franc om vinteren, altså over 12.000 kroner.

– Raringen fra Norge 

I oppveksten i lia vest for Holmenkollen med hjemmeværende mor, far og tre brødre gikk det i sport. Seiling i optimistjolle om sommeren og ski om vinteren, langrenn på lørdager der det gjaldt å slå distansemerket, og alpint i Wyller på søndager.

– Faren min lærte meg verdien av hardt arbeid. Jeg prøver å videreføre det til sønnene mine også – og hvor kult shipping er. De pugger båter når vi er på seiltur. Eldstemann på åtte spilte sikkert 40 runder Monopol mot seg selv bare i vinterferien.

Astrups egen vekt og fascinasjon for aksjer, fjell og friluft er den samme som da han brukte friminuttene i telefonkiosken på det som var Berg videregående skole i Oslo.

Han havnet på IB-linjen etter å ha gått to år på pensjonatskole i Sveits.

– Jeg var en outsider på skolen, og opererte mest på egen hånd, på godt og vondt. Det første året i Sveits var beintøft, men etter å ha vunnet et skirenn mot naboskolen som gav hele vår skole en ekstra fridag, godtok de fleste han raringen fra Norge som dro på skitur i stedet for å snike seg ut og drikke øl i helgene.

I Sveits lærte han fransk flytende.

– Det må man kunne her i Verbier.

Spør om skolesystemet

Siden milliardær Kjell Inge Røkkes sorti til Lugano høsten 2022 har nesten 50 milliardærer på listen over Norges 400 rikeste pakket kofferten og flyttet til Sveits. Finansavisen har tidligere anslått at 350 nordmenn med millionformue er bosatt i alpelandet. 

– Jeg er overrasket over antallet som slår på tråden. 

– De som ringer, hva spør de om? 

– Skolesystemet. Det andre finner de ut av. Vi har våre barn i den offentlige skolen. Den er helt gratis, og vel så god, hvis ikke bedre enn den internasjonale skolen her. De er bare 80 elever på skolen, rundt åtte i hver klasse. De blir hentet om morgenen i skolebuss og levert igjen 16.30, ferdig skolert og ferdig trent. Onsdager slutter de litt tidligere og har norskundervisning digitalt.

De fleste andre nordmennene har flyttet til andre kantoner. I Verbier er det bare rundt ti stykker. 

– Jeg synes det er kjempemorsomt at det har kommet så mange flinke mennesker til Sveits. Når de er i Verbier, jobber de ikke. Vi møtes på afterski. 

– Bor de hos deg da?

– Nei, det er ingen som bor hos noen med tre små barn.

Siden Astrup har bodd så lenge i Sveits, har han færre begrensninger på antall dager han kan oppholde seg i Norge, slik de nye “flyktningene” har. 

– Jeg er ikke så mye i Norge. Det er stort sett i forbindelse med julebord, sommerfester i Storm og noen konferanser. Ja, også deler av sommerferiene med familien. Skattemessig er ikke Valais den beste kantonen på noen måte, men vi føler oss heldige som kan kalle dette paradiset hjem. Hvert år kommer det et hyggelig julekort fra kommunen, som takker for det gode samarbeidet. Ordføreren er tydelig på at det er viktig for kommunen at investorer bosetter seg her.

– Ikke lov med airconditioning

I Verbier kan snøen ligge til juni. Det er 200 kilometer med kunstsnø. Astrup er på ski i høyder opptil 4.500 meter når det nærmer seg St. Hans.

– Om sommeren blir det aldri mer enn 30 grader der. Det er bra, for det er ikke lov med airconditioning. Nede i dalen kan det bli 40 grader.

Det er mest briter og svensker som besøker Verbier. På 70-tallet innførte den svenske regjeringen formuesskatt. Familien til de store konsernene som Lundin, Tetrapak og Ikea flyttet til Genève-området. I Verbier bor det rundt ti nordmenn, en av de andre er hans kusine og eiendomsarving Camilla Astrup, enken etter Arne Næss. Han deler kontor med investor Erik Bay Gundersen. I nærheten sitter Silje Augustson, som reddet Noreco fra konkurs oljeselskap til å bli en pengemaskin. Nå er hun klesgründer.

– Når man bor på et turiststed, så er det jo forskjellige mennesker hver uke. I Verbier er det 80 prosent hytter, og 20 prosent hotell. Sånn rundt regnet. Mens i Zermatt er det omvendt. Det gjør at her har du en større stamme av de samme menneskene, og gjennom vinteren kommer det en strøm av nordmenn innom, noe som er veldig trivelig. 

Historisk sus

Generasjoner tilbake er Astrup-familien fylt med embedsmenn, politikere, businessfolk, en polarforsker, en dash filantropi, idrettslige prestasjoner og den meget kjente kunstneren Nikolai Astrup.

– Forplikter det ekstra å være “en Astrup”? 

Han blir stille, vrir seg litt i stolen. 

– Det gjelder å oppføre seg som en bra person uansett hvor man kommer fra. 

Morten E. Astrup og hans tre brødre er født med ni års mellomrom fra 1973 til 1982. De driver med alt fra litteratur til business, politikk og tidligere aktiv seiling. 

– Tøffe diskusjoner, spesielt med Nikolai

– Vi brødrene er ekstremt forskjellige, men blod er tykkere enn vann. Vi kan selvfølgelig ha tøffe diskusjoner, og spesielt med Nikolai. Det går i politikk og business, og det tror jeg er veldig sunt for begge, å lære mer om hva den andre faktisk gjør.  

– Hva har du lært av ham? 

– At det kanskje går litt fortere i business. Herregud, det går så sakte i politikk. Det er så mye kompromisser. Jeg er veldig imponert over at Nikolai orker det. Og jeg er veldig stolt av at han gjør det. Jeg ville aldri ha orket det. Det er jo prosesser som tar lang tid i business også. Men når man driver for seg selv, kan man i hvert fall ta egne beslutninger raskere. Jeg har vært med på store restruktureringer, som har pågått i årevis, og det går på tålmodigheten løs selv om det ofte blir ganske lønnsomt. Det er fint å gå tur med hunden om kvelden når forhandlingene står på som verst.

Dødsruten

Vi tar en titt på kontoret. Bak pulten og kontorstolen henger et stort foto av “dødsruten” Marinelli couloir som med sine 2.500 høydemeter går ned på baksiden av Dufour Spitze. Det er Sveits’ høyeste fjell, som grenser til italienske Macugnaga. Den fikk ham til å skalere ned risiko på ski. Han begynte å fly i stedet, noe som er tryggere så lenge man følger instruksjonsboken, vel å merke.

– Problemet er når det er fjellet som bestemmer om man overlever og ikke en selv. Barna maser stadig om off-piste og vanskeligere løyper. Det er kjempekult, og kjempefarlig. Det er viktig at de lærer å beherske det. Jeg har gjennom årene sett fjellet ta mange liv. Det viktigste i fjellet er å lære seg hva som er risiko og ikke. Min største redsel og glede er at barna kanskje skal ta samme risiko på fjellet som jeg har gjort.

Råd til de unge

I en hylle står flere bilder av unge Astrup på alpint og noen pokaler fra lokale mesterskap i Verbier.

– Hvor god er du på ski?

– Enkelte i klubben her er nok glade når jeg ikke stiller opp i renn. Som ung jobbet jeg som skitrener i Heming og brukte pengene jeg tjente på å kjøpe aksjer og importere golfutstyr fra Taiwan. I første klasse på BI fikk jeg brukt kurset i regnskap og skatt til å være CFO i InfoStream. Året etter på BI startet jeg Ørn Rådgivning.

Blant de første aksjene Astrup kjøpte var Kosmos, IM Skaugen, Bonheur og Sensonor. 

– Det er ikke mange av dem som finnes igjen på menyen i dag, og det sier noe om hvor lett det er å tape penger hvis man ikke følger godt nok med i aksjemarkedet. 

– Hvilke råd vil du gi til unge som har lyst til å bli investorer?

– Det som skiller deg ut når du skal søke jobb som analytiker, megler eller forvalter, er at du har erfaring fra å investere i enkeltaksjer på egen hånd. Men det er lang vei fra teorien til dynamikken i aksjemarkedet. Kanskje den største feilen jeg selv gjorde, var at jeg ikke startet i analyse eller corporate finance og på den måten fikk bedre forståelse av hvordan ting foregår i kulissene, sier han. 

Grovt sett er formuen hans fordelt på likvide børsnoterte aksjer, obligasjonsfondet og finansielle prosjektselskaper. I tillegg har han turistsatsningen på Svalbard.

Astrup ønsker ikke å gå mer i dybden på tallene. Etter det Kapital erfarer, er han god for mer enn det vi vurderte ham til i fjor. Beholdningen hans i Storm Bond Fund, utenlandske aksjer og eiendommer i Sveits skal komme i tillegg til de 1,4 milliardene.

Ny “fasit” følger i september med årets liste over Norges 400 rikeste.