DRAG, NORDLAND: – Da jeg begynte her for fem år siden, var det 69 ansatte. Nå er vi 190, og innen et år fra nå kommer vi til å være nærmere 260, sier Cato Lund, direktør for den norske virksomheten i The Quartz Corporation.
18 mil nord for Bodø er selskapet i ferd med å bygge opp et industrianlegg for raffinering av kvarts.
Investeringen er på 200 millioner dollar, tilsvarende 2,1 milliarder kroner. Mineralet sies å spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet, og den norske investoren Sturla Steinsvik med familie eier halvparten av aksjene i selskapet som står bak.
Den andre halvdelen eies av Imerys. Det er et fransk, børsnotert selskap med rundt 4 milliarder euro i omsetning.
The Quartz Corp
| (Mill. dollar) | 2023 | 2022 |
| Driftsinntekter | 233,0 | 123,1 |
| Driftsresultat | 119,5 | 42,0 |
| Resultat før skatt | 124,3 | 40,9 |
| Årsresultat | 94,7 | 32,0 |
Eiere: Imerys og Steinsvik-familien (50 % hver).
110 mil lenger sør, på Lysaker brygge i Bærum, ligger hovedkontoret til The Quartz Corporation. Her jobber 30 ansatte, og konsernsjef er franskmannen Thomas Guillaume.
– En finansanalytiker har kalt The Quartz Corporation en skjult juvel. Alle får gjøre sine egne analyser, men jeg synes det er en ganske god definisjon, sier Guillaume.
The Quartz Corporation stammer fra en mineralforekomst i Nordland Norcem og Elkem drev utvinning fra.
I 1996 ble bergverksdriften kjøpt opp av Sturla Steinsvik, som ønsket å utnytte kvartsforekomsten som innsatsfaktor innen solcelleproduksjon.
Ifølge Guillaume ble det i de påfølgende årene bygget opp en spesialisert raffinerikapasitet, men det viste seg at den lokale kvartsen ikke var ren nok.
– I 2011 var det som om to planeter møttes, forklarer Guillaume.
Da kom Steinsvik-familien i kontakt med Imerys. Det franske industriselskapet eide en forekomst av kvarts i USA, men manglet raffinerikapasiteten.
Møtet mellom de to miljøene ført til opprettelsen av The Quartz Corporation.
– Produserer nisjeprodukt
Juridisk har The Quartz Corporation sete i Frankrike, men i praksis styres konsernet fra Lysaker, og den daglige driften styres fra Drag.
Selskapet har de seneste årene hatt voldsom vekst. I 2023 omsatte det norske datterselskapet for 2,5 milliarder kroner, og resultatet før skatt var på rundt 1,3 milliarder kroner.
Bakgrunnen er produktet, hevder Guillaume.
– Vi produserer et nisjeprodukt: Superrent kvarts til verdens solcelleindustri, sier han.
– Mange av våre kunder befinner seg i Kina, og dette er én av få råmaterialer som Kina kjøper, ikke selger. I Kina finner du de største produksjonsfasilitetene i verden for produksjon av solcellepaneler. Det er ingen overraskelse at etterspørselen etter solenergi har vært stor de seneste årene, legger han til.
– Skaper arbeidsplasser
Finansavisen får ikke komme inn på området, der det foregår utbygging av fabrikken samt bygging av industrikai. Samtidig foregår produksjonen for fullt.
I dag kommer råstoffet fra skip fra USA. Sekkene med oppmalt kvarts blir losset fem mil sør for Drag, lastet over til lastebil, og så prosessert i det lille lokalsamfunnet.
Deretter går ferdig produkt tilbake på lastebil, og videre på båt til kundene, som hovedsakelig befinner seg i Asia.
– Vi mener utbyggingen vil være en stor fordel for lokalsamfunnet. Det vil innebære mindre lastebiltrafikk og skape mange lokale arbeidsplasser, sier Lund.
– Strategisk satsing
– Vi snakker om en strategisk satsing for The Quartz Corporation, og noen kaller det galskap at vi satser så tungt på Drag. Men vi har tro på denne lokasjonen på grunn av kompetansen på stedet, sier han.
Utbyggingen i Nordland er imidlertid ikke problemfri, skal vi tro Guillaume. Rikelig tilgang på ren og billig vannkraft er ikke like selvsagt nå som da fabrikken ble besluttet bygget i 2021.
– I dag virker det som om Nord-Norge er et sted myndighetene ser ut til at man kan hente elektrisitet fra, og ikke et sted hvor elektrisiteten skal brukes, for eksempel til industri, sier Guillaume.
– Min mening er at man må prioritere riktig. Industri bør komme først. Som strømkunde spiller vi også en nyttig rolle ved at vi trenger kraft hele året, også på sommeren, når etterspørselen er lavere, legger han til.
Guillaume legger også til at det har vært problematisk å skaffe boliger til kommende medarbeidere.
– Vi legger ned mye innsats i å finne de riktige talentene og å få dem til å flytte til distriktet. Da er det et paradoks at de ikke kan få seg et sted å bo på grunn av byråkrati og lang saksbehandlingstid hos statsforvalteren. Vi har mange som var veldig interessert i jobbe for oss. Avstandene er store i Nord-Norge og derfor vil de fleste bo nær fabrikken, sier han.
– Jeg er fransk, så byråkrati er ikke ukjent for meg, men jeg er noen ganger overrasket over utfordringene dette skaper, legger han til.
