Konkurs med 53 millioner i krav:– Forferdelige tall
Etter 105 millioner kroner i underskudd kastet investor Jan Sigurd Otterlei kortene i industriselskapet Omech.


– Vi overtok bedriften i 2019, da den het Vestmar Production. Senere slo vi bedriften sammen med AG Mekanikk, som vi også eide. Men vi har ikke klart å få lønnsomhet, sier Jan Sigurd Otterlei, investor og styreleder i Omech.
Otterlei slo seg opp på etableringen av Otrum, som på 1980- og 1990-tallet produserte interaktive TV-systemer til hoteller. I 2001 ble Telenor hovedeier, og siden 2000 har Otterlei vært privatinvestor.
Han har bygget opp en portefølje av eiendommer og industriselskaper, hovedsakelig på Sør- og Østlandet.
Blant dem var den mekaniske bedriften Omech. I 2018 var Finansavisen på besøk hos Omechs forløperselskap, og da var det håp om lysere tider.
Men håpet ble ikke innfridd: 27. januar ble det åpnet konkurs i Omech-boet ved Agder tingrett.
53 millioner i krav
Selskapet har hatt røde tall i en rekke år. Bare fra 2016 til 2023 gikk 105 millioner kroner tapt.
For 2024 anslår Otterlei en omsetning og et resultat på linje med 2023.
– Det er helt forferdelige tall. Omech har hatt store offshore-selskaper som kunder, men vi har aldri klart å skape en konkurransekraftig enhet. Det har vært for store faste kostnader i forhold til aktiviteten, sier han.
Til tingretten har Otterlei oppgitt at selskapet har krav mot seg på 53 millioner kroner.
– Kreditorene er en rekke underleverandører, offentlige skatter og avgifter, kassakreditt fra Sparebanken Sør og en del lån fra vårt eget system, sier Otterlei.
Verdien av aktiva i Omech er oppgitt til 14 millioner kroner. Selskapet eier datterselskapet Overflatetjenester i Larvik og aksjer i et eiendomsselskap som visstnok inngår i en større finansieringspakke.
Flere nedleggelser
En rekke Otterlei-selskaper har gitt tapt de seneste årene.
I august 2024 ble jernstøperiet Sabro slått konkurs. Elementprodusenten Byggmesterhus la ned driften i fjor, og nå kom altså konkursen i Omech, som var en sammenslåing av både Vestmar Production og AG Mekanikk.
Otterlei har i tillegg solgt varmeovnprodusenten Adax, produksjonslokalene ved Arendals Bryggeri og lokalene til Kristiansands Skruefabrikk & Mek Verksted.
Fabrikkbyggene benyttes fortsatt av bedrifter i Otterlei-konsernet. Men det er nå leide lokaler, ikke eide.
– Har slitt med likviditeten
Finansavisen skrev i fjor om blytunge år for investoren, som har base i Tønsberg.
– Hele vår forretningsidé er å kjøpe og selge bedrifter, samt å drive med eiendomsaktivitet. Adax traff vi veldig bra på etter å ha eid i 20 år. Vi hadde utviklet selskapet bra, og vi traff markedet bra.
– Hvordan går det nå?
– 2024 brukte vi på å bedre driften. Vi har avviklet en del bedrifter som ikke var lønnsomme. Samtidig har vi redusert gjelden med 500 millioner kroner fra starten av 2023 til nå, svarer han.
– Hva sier konkursen om økonomien i Otterlei-gruppen som sådan?
– Vi har slitt med likviditeten. Det hjelper en del på at vi kan inngå sale-and-leaseback-avtaler på eiendom, men vi er ikke helt i mål.
– Det er tre måter å styrke likviditeten på: Vi kan drive bedre, selge eiendeler og refinansiere. Vi jobber med alle tre, svarer Otterlei.
Står på sitt om formuen
I 2022 anslo Otterlei den verdijusterte egenkapitalen av porteføljen til 1,4 milliarder kroner.
Finansavisen satte imidlertid milliardær i anførselstegn da det viste seg at Otterlei ville låne 25 millioner kroner til blodrente for å kjøpe en restaurant i Tønsberg.
Otterlei står imidlertid på sitt.
– Mellom 1 milliard og 1,4 milliarder kroner. Det er Otterlei-gruppens verdijusterte egenkapital dersom man benytter taksten på eiendommene, trekker fra gjelden og benytter vanlig EBITDA-multipler på industriselskapene. Verdier vil det alltid være usikkerhet om, men siden 2023 har vi fått redusert gjelden med 500 millioner kroner, sier Otterlei.