Finansavisen har den seneste tiden skrevet en rekke artikler om hvordan svært mange aktører selger ut store deler av utleieporteføljene sine i hovedstaden, da utleievirksomheten ikke lenger er lønnsom.
Samtidig har boligforskere fra OsloMet og Universitetet i Agder (UiA) jobbet med en rapport om leiemarkedet, som de onsdag denne uken leverte til Husbanken.
Hovedmålet med rapporten har vært å vurdere tilbudet av leieboliger og hvilke tiltak som bør settes inn for å øke antallet utleieboliger.
Husbanken har nylig fått et større ansvar for leiemarkedet.
Når økonomien er blitt trangere for flere og bokostnadene øker, blir det relativt dyrere å ikke leie ut sokkelboligen.Boligforsker Mari O. Mamre
Høy etterspørsel grunnet flyktninger
Forskerne, med Mari O. Mamre i spissen, har blant annet funnet ut at det at det er mange ulike aktører i markedet, er sentralt for det samlede utbudet. Forskerne mener at bildet er mer sammensatt enn det en kan få inntrykk av ved å kun fokusere på kommersiell utleie og sekundærboliger.
– For Norge totalt finner vi at økt utleietilbud fra private som leier ut deler av primærbolig, samt fra ikke-kommersielle aktører har veid opp for fallet i sekundærboliger og kommersielle aktører. Det gjelder også for Oslo og en rekke andre steder, fremhever Mamre.
Forskerne tror det henger sammen med en dyrtidseffekt og en respons på høyere leiepriser:
– Når økonomien er blitt trangere for flere og bokostnadene øker, blir det relativt dyrere å ikke leie ut sokkelboligen.
Mamre og hennes team har også konkludert med at leieetterspørselen har økt, noen steder betydelig. Dette spesielt som en følge av en særskilt høy bosetting av flyktninger.
– Vi finner at blant innvandrere som kom til Norge i 2021, leier mellom 7 og 8 av 10 fremdeles bolig to år etter. I tillegg har den generelle leieetterspørselen i befolkningen økt. Dette, samt at utleier har veltet økte kostnader over i leien, har bidratt til høy vekst i leieprisene.
Anbefaler tre tiltak
Forskerne anbefaler tre typer tiltak for å få et bedre balansert leie- og utleiemarked:
– Det første man bør gjøre, er å stimulere til flere utleieboliger gjennom Husbankens selektive politikk. Dette kan gjøres via lån og tilskuddsordninger til kjøp eller investering av offentlige utleieboliger, foreslår Mamre.
Det andre tiltaket handler om å påvirke lønnsomheten til leiebeslutningen/investeringen. Blant annet ved å redusere kapitaliseringsraten for å gjøre investeringer i utleieboliger mer attraktive igjen.
Tiltak tre går ut på å tilrettelegge for økt nybygging av private utleieboliger.
Intervjuer med sentrale aktører:
Forskerne har intervjuet flere ulike sentrale aktører i eiendomsbransjen. Dette er noen av problemene og løsningene de fremhever:
Flere forslag
Mamre og co. har også flere andre anbefalinger. Én av dem går på å prioritere å utvide låneordningen til kommunale utleieboliger.
– Dette er viktig for kommunenes bosetting av flyktninger, som er en særskilt utfordring i disse dager.
Mamre og hennes samarbeidspartnere, Kim Astrup og Anne Wenche Emblem, tror ikke utfordringene med lav lønnsomhet i leiemarkedet bør løses med generelle virkemidler som skattelette for sekundærboliger eller utleieinvesteringer.
– Dette vil være både lite målrettet og kostnadskrevende. I stedet bør man vurdere tiltak som gjør det mindre lønnsomt å bruke sekundærboliger til andre formål enn som primærbolig.
Et eksempel på dette, kan ifølge dem være å tiltak som gjør det mindre lønnsomt å leie ut boliger på delingsplattformer som eksempelvis Airbnb.
– Våre funn tyder på at andelen korttidsleie ved siden av Airbnb-utleie (hotellrom) også har økt.
I regionale boligmarkeder med større ubalanser kan dette blant annet skyldes lave, underliggende tilbudselastisiteter, påpekes det. Det betyr at markedet ikke responderer av seg selv på økte leiepriser eller høyere avkastning.
– Her kan det være avgjørende å se nærmere på tiltak som kan stimulere til økt boligbygging, og dermed bidra til å gjøre tilbudssiden mer prissensitiv, foreslås det.
