Kjøp! Kjøp! Kjøp! Kjøp! Kjøp!

I skrivende stund har meglerhusene ABG Sundal Collier, Clarksons Securities, Carnegie Group, Pareto Securities og Fearnley Securities alle inne en kjøpsanbefaling på aksjene i den greske shippinggiganten Okeanis Eco Tankers (OET), som er notert både på Oslo Børs og New York-børsen. Markedsverdien av selskapet vaker rundt åtte milliarder kroner, noe som gir en kurs pr. aksje på cirka 250 kroner. Men selskapet kan ifølge analytikerne være verdt mye mer, så mye som opptil 400 kroner pr. aksje, hvis vi legger analysen fra Fearnley Securities i februar til grunn.

Eller er det for godt til å være sant? 

Skjær i sjøen

Den 15. mai 2024 – dagen før Okeanis skulle avholde en større presentasjon av sine førstekvartalstall for analytikerne som dekker selskapet – sendte den greske toppsjefen i Okeanis, Aristidis Alafouzos, stolt ut en tweet på meldingstjenesten X, som senere skulle vise seg å få store konsekvenser.

På en graf over spotinntjening til konkurrentene, som ble sendt ut i tweeten, hadde Alafouzos for hånd tegnet inn Okeanis' inntjening. Denne viste signifikant høyere tall for de siste fire kvartalene. Så gode tall at det egentlig ikke skulle være mulig, ifølge kilder Kapital har snakket med.

Til presentasjonen var blant annet analytikere fra Fearnley Securities, Pareto Securities, ABG Sundal Collier, Clarksons Platou Securities og Carnegie Investment Bank invitert. Det samme gjaldt representanter for Okeanis' aksjonærer, i tillegg til Alafouzos-familien, og større investeringsbanker som State Street Bank and Trust Company, Avanza Bank, Bank of New York Mellon og Nordnet.

Ifølge Tradewinds den 17. mai 2024 fastholdt Alafouzos under analytikerpresentasjonen at selskapets resultater fortsatt overgikk konkurrentene. Han skal ha fortalt at bookingene for april til juni hadde ligget på 75.900 dollar pr. dag for 82 prosent av dagene for VLCC-er og 60.800 dollar per dag for 57 prosent av kapasiteten på suezmax-skip – henholdsvis 50 og 48 prosent høyere enn tilsvarende tall fra konkurrenter som hadde publisert sine tall.

Flere investorer skal ha påpekt det åpenbare: Dette hørtes for godt ut til å være sant. De ba derfor ledelsen forklare hvordan de hadde oppnådd disse eventyrlige resultatene. Aristidis Alafouzo forklarte resultatene med simpelthen god og effektiv drift. Han viste til at de hadde en liten, men omstillingsdyktig flåte, og at de ved hjelp av god planlegging hadde redusert tiden skipene seilte uten last.

Denne inntjeningen ble likevel møtt med skepsis fra analytikere som hadde mottatt spørsmål fra kunder. 

Innflytelsesrik avis med sterke påstander

– Var Aristidis Alafouzos, administrerende direktør i Okeanis Eco Tankers, begeistret over ekstra inntekter fra å frakte “sanksjonert” russisk olje?

Det er det store spørsmålet som den greske avisen To Vima stilte i etterkant, i en av to artikler som det nå hviskes høylytt om i den norske finansbransjen. Avisen har eksistert i mer enn 100 år og er regnet som en av de mest innflytelsesrike i Hellas.

Avisen hevder at Alafouzo-familien, som eier en rekke skip både gjennom Okeanis, men også i sitt private familieselskap Kyklades Maritime, systematisk har vært involvert i frakt av russisk råolje frem til i fjor. Det insinueres også at rederiet kan ha forbrutt seg mot sanksjonsregimet mot Russland.

Alafouzo-familien motsetter seg påstandene som kommer frem i artiklene på det sterkeste. Les deres svar senere i saken.

Kapital understreker at To Vimas artikler ikke kan tolkes som noe bevis på ulovligheter, men avisen har pekt på en rekke forhold som indikerer at i hvert fall varsellampene bør blinke og at investorer og meglerhus bør utvise varsomhet ved kjøp og salg av aksjer i selskapet – hvis de vil unngå å havne i konflikt med sanksjonsreglene mot Russland.

Sanksjonsregimet

– Det er litt rart at ingen snakker mer om Okeanis-artiklene. Kanskje er det fordi sakene som ble publisert i mars er greske? Spør en analytiker Kapital har vært i kontakt med angående Okeanis. 

Uttalelsen speiler Kapitals gjennomgående opplevelse av diskusjonen rundt Okeanis. Ingen vil snakke om dette, men alle ser ut til å være kjent med påstandene. 

Men stillheten kan forklares. Sanksjonsregimet mot Russland er det mest betente tema innen oljeshipping for tiden. Den såkalte Skyggeflåten (se tekstboks) eser ut på daglig basis. Straffen for å bli tatt for å selge russisk råolje over pristaket den er ilagt kan være alvorlig. Kroken på døren alvorlig. 

Historien er som følger: I desember 2022 innførte EU og G7-landene et pristak på 60 dollar fatet for russisk råolje. Planen var at dette skulle redusere Russlands inntekter og gjøre det vanskeligere for landet å finansiere krigen i Ukraina. Samtidig ønsket man at oljeeksporten fra Russland skulle fortsette, slik at oljeprisen ikke skulle eksplodere.

Problemet er at Russland ikke ønsker å selge oljen sin for 60 dollar fatet all den tid den reelle oljeprisen f.eks. skulle være 80 dollar fatet, som situasjonen er i dag. Derfor har Russland gått til betydelig skritt for å sikre seg optimale priser for oljen sin. 

Kort tid etter at reglene trådte i kraft, begynte imidlertid det man antar er russiske interesser, å hamstre tankskip. Det ble starten på den russiske skyggeflåten (se egen artikkel på s 46). 

Men det er også andre måter å omgå sanksjonene på. 

Enorm risiko

– Det er grovt sett to måter Russland kan komme seg rundt sanksjonene på. Den ene er gjennom skyggeflåten. Russland prøver nå å bygge opp sine egne forsikringsselskaper for skip, med garanti fra sentralbanken. Noen asiatiske land prøver det samme, men det kreves mye kapital å garantere forsikring mot oljeutslipp. Oppbyggingen av denne skyggeflåten er i seg selv et tegn på at det ikke har vært lett å håndheve vestlige sanksjoner, sier daglig leder i analyseselskapet Corisk, Erlend B. Bjørtvedt.

Han jobber spesielt med sanksjonsregimet mot Russland. 

– Den andre metoden er ren forfalskning av papirer, men det er en betydelig risiko knyttet til å bli tatt. Og hvis du selger oljen for mer enn capen på 60 dollar fatet, kan du ikke gjøre det ved hjelp av vestlige støttetjenester. Jeg tviler sterkt på at store, seriøse tankrederier tar den risikoen.

Riset bak speilet er blant annet å bli utestengt fra det internasjonale pengesystemet Swift, og du kan havne på den amerikanske OFAC-listen (Office of Foreign Assets Control). Aktører oppført på denne mister muligheten til oppgjør i dollar.

– Det rederiene risikerer ved å omgå sanksjonene, er ikke lite. I praksis kan det bety kroken på døren. Utfordringen for skyggeflåten er at hvis skipene er sanksjonert eller ikke har solid nok forsikring, vil importland som India vegre seg mot å la dem anløpe. 

Gresk motstand

– Capen på russisk olje kom på plass først etter åtte måneder, og det skyldtes at noen EU -land strittet kraftig imot å regulere tankmarkedet, forteller Bjørtvedt.

Et av landene som var spesielt imot de nye reglene var Hellas, hvor rederne tradisjonelt har fraktet en betydelig mengde russisk råolje, og mange har også fortsatt med det. 

Her skal det presiseres at frakt av russisk olje i seg selv ikke er brudd på sanksjoner så lenge skipene har papirene i orden – som forsikring og at oljen er kjøpt under det fastsatte pristaket – er dette noe som vestlige myndigheter generelt er positive til. Problemet er at det er lett å mistenke rederier som gjør dette for juks, og investorer og aksjonærer kan oppleve handel med Russland som problematisk. 

En analytiker Kapital har snakket med opplyser at greske rederier generelt har vært mye mer villig til å handle med russisk olje enn andre vestlige land, men de må fremdeles dokumentere at oljen er kjøpt til under 60 dollar fatet. 

– Dette er en gråsoneproblematikk. De fleste børsnoterte rederiene har i dag sagt nei til å handle med russisk olje overhodet. Mange er redd for strammere sanksjoner i fremtiden. 

Hva gjelder Okeanis har rederiet beviselig fraktet mye russisk råolje, både før og etter sanksjonene trådde i kraft. Dette er ikke noe selskapet har lagt skjul på. 

Det som er oppsiktsvekkende er at de tilsynelatende også har tjent veldig godt på dette. 

Gruste konkurrentene

I den omstridte tweeten til administrerende direktør Aristidis Alafouzo i Okeanis var meldingen klar: Okeanis gruste konkurrentene.

Ifølge Kapitals kilder hentet Okeanis flere russiske oljelaster i 2023, og spørsmålet er om dette bidro til de høye ratene, og om selskapet brøt sanksjoner i forbindelse med dette.

Under investorpresentasjonen skal Okeanis-direktøren selv ha adressert elefanten i rommet og avvist at selskapet skulle ha solgt russisk olje til over pristaket. Videre påpekte han at rederiet hadde trukket seg fra all frakt av russisk olje overhodet i løpet av 2023. 

Shippingdata

Det er nettopp den siste påstanden som den greske avisen To Vima i mars ettergår. Avisen har gjennomgått shippingdata for frakt av russisk råolje i perioden 2022 til 2025 som  familien Alafouzo skal ha fasilitert – enten via flåten til Okeanis, via deres familieeide selskap Kyklades Maritime eller på andre måter. Undersøkelsene er, ifølge avisen, basert på maritime sporingsdatabaser og verifiserte kilder i shippingindustrien. 

Avisen konkluderer med at mange av disse forsendelsene er gjennomført med “tvilsom etterlevelse av pristaket som er fastsatt i det gjeldende sanksjonsregimet fra EU og USA”.  

Det To Vima så gjør er å liste opp flere potensielt røde flagg ved rederiet. Avisen skriver blant annet: 

* "Data viser at skip operert av Alafouzos-familien deltok i transporter på tidspunkter da den internasjonale referanseprisen for russisk olje (Urals) lå over det fastsatte pristaket på 60 dollar – noe som reiser spørsmål om mulige brudd på sanksjonsreglene."

* "Omfanget av handel utført av Alafouzos-gruppen – inkludert transaksjoner gjennom Okeanis Eco Tankers, som er notert på New York-børsen – kan tolkes som en systematisk støtte til det russiske energikomplekset."

*"Det skal ha blitt rapportert  at to skip fra Okeanis flåte gjennomførte skip-til-skip-overføringer utenfor kysten av Malaysia i 2021. Skipene er kjent for å frakte sanksjonert venezuelansk olje."

Mulig storgevinst 

Hva selve rederiet Okeanis angår, opplyser administrerende direktør Aristidis Alafouzos til Kapital at rederiet ikke har fraktet russisk råolje på noen av sine skip siden november i 2023.  

Hvis man gjennomgår listen over skip eid av Okeanis og ser den opp mot shippingdataene til To Vima, ser dette ut til å være korrekt.  

Alafouzos opplyser videre at hva gjelder skip tilknyttet til familiens øvrige selskap, har ett skip nylig gjennomført frakt av russisk olje, men han poengterer at dette ble gjort innen regelverket.   

– Vi sørget selvfølgelig for at transaksjonen oppfylte alle nødvendige krav til aktsomhetsvurdering i henhold til lovverket og de relevante retningslinjene fra sanksjonsmyndighetene, og at alle sanksjonsregler til enhver tid ble etterlevd.

Det som derimot er tilfellet, er at Okeanis fraktet russisk olje på sine skip etter at sanksjonene trådde i kraft i desember 2022 og frem til november 2023. 

Tidligere ble prisdata rapportert fra russiske myndigheter, men etter sanksjonene trådde i kraft sluttet de med det. Forskjellige analyseselskap, deriblant Argus, har fortsatt å rapportere prisen. 

Tall som Kapital har hentet inn, viser at salg av russisk olje var spesielt lukrativt i tredje og fjerde kvartal 2023, noe som sammenfaller med de ekstraordinære resultatene Okeanis hadde i denne perioden (se graf). 

Alafouzos på sin side påpeker at det var en rekke faktorer som bidro til det lukrative halvåret, og avviser kategorisk at de har brutt sanksjonsreglene.

– Flere faktorer bidro til dette resultatet, spesielt vår taktiske beslutning om å reposisjonere VLCC-ene våre til vestlige farvann, slik at de deretter kunne bli chartret for svært lønnsomme seilinger østover. Vi utnyttet det sesongmessig sterke markedet gjennom optimal posisjonering og ved å bruke vår mer effektive flåte med miljøvennlige scrubbere.

Han påpeker også at side selskapet er børsnotert i både Norge og USA har det rapporteringsforpliktelser i to jurisdiksjoner. 

– Vår rapportering revideres av anerkjente og uavhengige revisorer fra et av de fire store revisjonsselskapene. Dette kommer i tillegg til vår egen grundige due diligence, samt de sanksjons- og etterlevelseskontroller som gjennomføres av våre bankforbindelser, forsikringsselskaper og andre eksterne interessenter.

Åpne om handel

Petter Haugen i ABG Sundal Collier, som har en kjøpsanbefaling på Okeanis, sier han ikke er kjent med ryktene eller avsløringene rundt selskapet, men forteller at rederiets handel med Russland har vært et tema. Spesielt siden selskapet i lengre perioder har hatt en betydelig større inntjening enn mange av sine konkurrenter. Men han poengterer at så langt han vet, har selskapet ikke brutt sanksjonene fra USA og EU.   

– Selskapet har vært forbilledlig åpne om at de har fraktet russisk olje innen rammene av sanksjonsregimet, påpeker Haugen, som Kapital tidligere har kåret til Norges beste shippinganalytiker.  

Okeanis har aldri benektet at de har fraktet russisk olje, og selskapet bedyrer overfor Kapital at all handel gjort med Russland etter sanksjonene trådde i kraft er gjort i full overenstemmelse med regelverket. 

– Som en veletablert aktør med lang operativ erfaring sørger vi alltid for at våre skip opereres i full overensstemmelse med gjeldende sanksjonslovgivning. Før enhver transaksjon gjennomfører vi grundig aktsomhetsvurdering, som blant annet omfatter innhenting av nødvendige erklæringer, godkjenninger fra forsikringsselskaper, eksterne juridiske vurderinger og KYC-godkjenning av involverte motparter, opplyser Alafouzo til Kapital.  

For risikabelt for KLP

Kapital er kjent med at flere investorer har vært skeptiske til Okeanis grunnet deres handel med Russland, og skriveriene om det børsnoterte selskapet i etterkant hjelper ikke. 

Norges største pensjonsselskap, KLP, som har vært en av de største eierne i Okeanis, har nå trukket seg helt ut.

Kapital har sendt epost til alle de fem meglerhusene som i dag har en kjøpsanbefaling på Okeanis; Clarksons Securities som i april hadde et kursmål på Okeanis-aksjen på 246 kroner, Pareto Securities som i februar mente aksjekursen skal stige over 292 kroner, Carnegie Group som i februar mente den skal stige til 330 kroner, ABG Sundal Collier som i slutten av april mente aksjekursen kan stige til 373 kroner, og Fearnley Securities som siden februar har hatt et kursmål for Okeanis-aksjen på 400 kroner.

Meglerhusene som har kjøpsanbefaling på Okeanis har fått følgende spørsmål:

1) Har dere i investeringsanalysen vurdert Okeanis Eco Tankers' ekstraordinære inntjening som et potensielt risikomoment? Dette med tanke på selskapets dokumenterte transporter av russisk olje, som det har blitt spekulert i at er over prisgrensen, og fra havner assosiert med sanksjonerte aktører?

2) Har dere i forbindelse med anbefalingen av investering i Okeanis Eco Tankers gjennomført aktsomhetsvurderinger knyttet til selskapets transport av russisk olje fra havner assosiert med sanksjonerte aktører? Hvordan vurderer dere i så fall de regulatoriske og etiske risikoene forbundet med å anbefale investering i et rederi som ifølge offentlig tilgjengelige marine data og markedsrapporter kan ha hatt omfattende engasjement i frakt av russisk olje?

3) Har dere innhentet og kontrollert nødvendig dokumentasjon som bekrefter at Okeanis har overholdt EUs og Norges sanksjonsregler mot Russland, herunder forsikringer om at olje ikke er blitt fraktet i strid med prisgrensen eller via mistenkelige selskapsstrukturer og chartere?

Det har ikke lykkes Kapital å få kommentarer fra noen av meglerhusene på våre spørsmål.