OET
Mens nord- og vest-europeiske tankrederier i stor grad har kuttet ut å hente oljelaster i Russland på grunn av den brutale krigen russiske invasjonsstyrker fører i Ukraina, har kypriotiske og greske rederier rykket inn og overtatt denne oljefrakten.
Det greske rederiet Okeanis Eco Tankers, som er børsnotert i Oslo, er en stor transportør av råolje som hentes i russiske utskipningshavner i Svartehavet, Østersjøen og i Murmansk.
Sentralt i denne trafikken står to koreanskbygde tankskip , «Milos» og «Poliegos», som eies av det norske selskapet Ocean Yield, men som drives av Okeanis Eco Tankers.
Dermed bidrar disse skipene til å finansiere krigen i Ukraina ved å opprettholde Russlands lønnsomme oljeeksport.
Oljegigantene Exxon og Shell har gjort det klart at de ikke vil benytte skip som har fraktet russisk olje etter invasjonen i Ukraina til sine transportoppdrag, uavhengig om lastene har vært innenfor sanksjonsbestemmelsene eller ikke.
BYGGET I SØR-KOREA: Både «Poliegos», her i dokk, og søsterskipet «Milos» ble bygget ved Sungdong-verftet i Sør-Korea. Foto: ShipSpotting.com
Syv laster siden krigen
Data fra Marine Traffic og andre kilder indikerer at det greske rederiets suezmax-tankere har fraktet cirka 20 råoljelaster fra russiske havner siden Russland angrep Ukraina i februar i fjor.
Tilsammen har seks av rederiets suezmax-tankere transportert 16,2 millioner fat råolje ut fra Russland etter at russiske styrker marsjerte inn i Ukraina.
Vel 5,3 millioner fat er fraktet med «Milos» og «Poliegos». Totalt har de transportert syv laster fra fire forskjellige terminaler i perioden fra mai i fjor til februar i år.
Skipene som eies av Ocean Yield er utleid på lange kontrakter til Okeanis Eco Tankers og drives kommersielt av det greske rederiet sammen med selskapets øvrige flåte.
Både «Milos» og «Poliegos» har sine ansvarsforsikringer - P&I-poliser - i det gjensidige sjøforsikringsselskapet Gard i Arendal.
OCEAN YIELD-SJEF: Andreas Røde er adm. direktør i det skipseiende selskapet Ocean Yield. Det amerikanske investeringsselskapet KKR tok selskapet av børs for litt over ett år siden etter å ha kjøpt alle aksjene for 7,2 milliarder kroner. Tidligere var Aker Capital majoritetseier. Foto: Ocean Yield
– Tydelige bestemmelser
Finansavisen har stilt flere spørsmål til ledelsen i Ocean Yield om trafikken til og fra russiske havner i lys av de vestlige sanksjonene som er innført på grunn av krigshandlingene i Ukraina.
Finansdirektør Eirik Eide skriver dette i en epost:
«Vi har tydelige bestemmelser i alle våre leiekontrakter når det kommer til krav om oppfyllelse av sanksjoner og forsikring av fartøyene. Da denne problemstillingen kom opp i februar 2022 hadde vi en ekstraordinær gjennomgang med våre leietagere hvor vi sikret oss at de hadde gode rutiner og prosedyrer på plass for å til enhver tid oppfylle sanksjonsbestemmelser og forsikringsbestemmelser i leiekontraktene i lys av situasjonen».
Og videre: «I forkant av havneanløp til russiske havner har vi mottatt informasjon om involverte parter i relasjon til havneanløpet, og bekreftelser på at forretningen oppfyller sanksjons- og forsikringsbestemmelsene i leiekontrakten for skipet».
Utover det viser Eide til Okeanis for ytterligere kommentarer. Blant spørsmålene han og selskapet ikke har svart på er disse:
- Er dere komfortable med at skip dere eier benyttes til å eksportere råolje fra Russland mens landet driver krig etter å ha invadert nabolandet Ukraina?
- Flere redere har sagt at alle har en moralsk forpliktelse til å støtte det ukrainske folket. Føler Ocean Yield en slik forpliktelse gitt det man ser av russiske krigshandlinger og angrep på sivile og på infrastruktur i Ukraina?
- Forbudet mot import av olje fra Russland trådte i kraft 5. desember, inkludert et forbud mot å importere russisk råolje sjøveien til europeiske land.
- Europeiske fartøyer, forsikringsselskaper og andre som tilrettelegger for handel, er også underlagt forbud mot å sende råolje til land utenfor EU med mindre oljen kan dokumenteres å ha blitt kjøpt for under 60 dollar pr. fat.
- Flere vestlige rederier har før forbudet trådte i kraft valgt å holde seg unna frakt av russisk råolje.
- Oljeselskapene Exxon og Shell har sagt de ikke vil benytte skip som har vært involvert i frakt av russisk olje til sine laster.
KLP i dialog
Blant de største norske aksjonærene i Okeanis finner man Norges største pensjonsselskap KLP, som har profilert seg som svært opptatt av å vise høy etisk standard.
Andre norske medeiere er ifølge en aksjonærliste oppdatert pr. 1. mars Nordnet Bank og Nordnet Livsforsikring, Steensland-familien via et av deres hovedselskaper, Clipper, og familien Stensrud gjennom selskapet Stavanger Forvaltning.
KLP AksjeNorge eier 328.000 aksjer i Okeanis, tilsvarende 1 prosent av kapitalen. Det betyr at KLP sitter med Okeanis-aksjer for drøye 82 millioner kroner.
Global porteføljeforvalter Simon Røksund Johannessen opplyser at KLP Kapitalforvaltning følger situasjonen knyttet til sanksjoner av Russland løpende, og har jevnlig kontakt med relevante selskaper – inkludert Okeanis.
– I alle våre investeringer legger vi til grunn et etisk regelverk. Det gjelder også krigen i Ukraina. Dette er en vanskelig sak, og vi har løpende kontakt med Okeanis som opplyser at de forholder seg til de sanksjonene og et pristak som gjelder for frakt av russisk olje, sier han.
– Pristaket, som også Norge har vedtatt, er laget nettopp for å begrense Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina. Kommer det opp ny informasjon eller andre regler, kommer vi selvfølgelig til å vurdere investeringen på nytt.
I tiden etter rapporten for fjerde kvartal har styremedlem Dan Gold via selskapet QVT solgt totalt 298.787 aksjer i flere omganger for totalt 73,3 millioner kroner.
HAR DIALOG: – I alle våre investeringer legger vi til grunn et etisk regelverk, sier forvalter Simon Røksund Johannessen. Foto: Øivind Haug
Komplekst sanksjonsbilde
I sjøforsikringsselskapet Gard i Arendal sier pressekontakt Karoline H. Flåm at «vi forholder oss til de sanksjonene som til enhver tid gjelder, inkludert pristaket som er innført på russisk olje. Vi har gode rutiner og kontrollsystemer på plass for å sikre at vi etterlever disse sanksjonene».
FORHOLDER SEG TIL SANKSJONENE: – Så lenge det er snakk om lovlig frakt og lovlig handel er det viktig at disse skipene har forsikring, sier Karoline H. Flåm i Gard. Foto: Mona Hauglid
– Det er et komplekst sanksjonsbilde vi forholder oss til, der ulike hensyn skal vektes opp mot hverandre, sier hun, og fortsetter:
– På den ene siden er det ønskelig at sanksjonene faktisk treffer, på den andre siden er de bevisst utformet slik at man skal kunne sikre fortsatt tilførsel av energi på verdensmarkedet. Pristaket på russisk olje er innført nettopp for å sikre dette.
– Så lenge det er snakk om lovlig frakt og lovlig handel er det viktig at disse skipene har forsikring. Det sikrer at eventuelle ulykker blir håndtert på en god måte, at personer som blir skadet får erstatning og at eventuelle oljesøl blir ryddet opp.
HAR HENTET FLERE LASTER: Ust-Luga Oil er en av de russiske terminalene Okeanis Eco Tankers suezmax-ere har hentet råolje ved. Trafikken har pågått under hele krigen mot Ukraina. Foto: Ust-Luga Oil
Kruttsterke rater
Minst syv av de rundt 20 Okeanis-lastene fra Russland har ifølge Finansavisens kartlegging gått til Kina, fire til India og tre til Tyrkia. Okeanis Eco Tankers har også fraktet russisk råolje til Malaysia, Sør-Korea og Hellas.
Etter fjerde kvartal rapporterte Okeanis oppsiktsvekkende sterke dagrater og tjente bedre enn flere av sine konkurrenter i bransjen.
I tremånedersperioden oktober-november seilte det greske rederiet inn en snittrate på 61.600 dollar pr. skip pr. dag for sine suezmax-tankere. Da fjerdekvartalsrapporten ble offentliggjort var dessuten 84 prosent av suezmax-kapasiteten i første kvartal sikret en snittinntjening på 118.600 dollar pr.skip pr. dag.
For Frontline og Euronav, som eier og driver tilsvarende skip, var de samme tallene henholdsvis 57.900 og 72.400 dollar og 57.800 og 54.000 dollar.
