Larsens navn har dukket opp titt og ofte i finanspressen – og ikke sjelden sammen med investorer i helt andre størrelsesordener. Vi nevner i fleng: Øystein Stray Spetalen, Torstein Tvenge, Ketil Skorstad, Jan Haudemann Andersen, Arne Fredly og Aasulv Tveitereid, brorparten kandidater på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. 

– Veldig mange som tar kontakt

– Du er jo en investor, men sammenlignet med disse gutta ...

Kapital får ikke fullført spørsmålet.

– Jeg er jo veldig liten investor, svarer Stavanger-mannen. 

– Jeg tror jeg får så mye oppmerksomhet fordi folk tenker at det er håp for vanlige folk også. Det er veldig mange som tar kontakt og spør om jeg kan lære dem opp, men det kan jeg ikke. Jeg vet ikke hvor risikoperverse folk er.

Avkastning på 80 prosent

Via investeringsselskapet Selaco har Larsen tjent et par millioner kroner eller mer – år etter år – etter han startet opp i 2004. Unntaket var 2017 da tallet endte på litt over en halv million kroner.

2024 var all-time high.

Aller mest bidro Aker Carbon Capture, DOF Installer, Nordic Financials og Aega. Da endte bunnlinjen på 6,5 millioner kroner etter å ha gått inn i året med en egenkapital på 8,2 millioner. Avkastning på 80 prosent står seg mot de fleste aksjeproffer, skrev Finansavisen i sommer.

– Jeg tror jeg har tjent penger i år, men ikke så mye som i fjor. Jeg gjør ikke opp regnskap underveis. Jeg tar ut penger når jeg trenger det og har kjøpt meg hus, leilighet på fjellet og i Spania og biler til både kona og barna. Jeg føler jeg har god råd, sier Larsen.

– Vært litt heldig

Nå håper den lille fisken i aksjemarkedet at den største gevinsten ligger foran seg, og at det blir i 1X Technologies, et unotert selskap som lager humanoide roboter.

– Ellers er det ganske mange små gevinster. Jeg har også truffet endel ganger med oppkjøp. Flere ganger var det sånn at man kunne se oppkjøpene komme.

For flere år siden kom det en stor post i Instabank. Et dødsbo la ut aksjene i en bolk. Larsen tok den posten som var endel billigere enn tidligere. Et par måneder senere ble Instabank kjøpt opp av Lunar Bank– som riktignok trakk seg siden. Larsen solgte da de kom med budet. 

– Jeg har vært litt heldig, vedgår han.

“Markedet vil smelle”

Aksjeinvestoren er i Oslo i forbindelse med Pareto-konferansen på Holmenkollen Park Hotel og møter Kapital til lunsj på Brasserie Hansken. 

– Hva håper du å få ut av konferansen?

– Middagen etterpå er det viktigste, sier han og setter opp et flir.

Der skal det mingles og utveksles ideer. Kanskje dukker det opp et godt case. 

– Jeg skal også få med meg noen av disse oljeservice-greiene. Det er litt dårlige tider nå. Stavanger-bedriftene begynner å si opp folk nå. Det er ikke et bra tegn.

Larsen tror det kan smelle, men at det vil ta litt tid, slik det var i forkant av finanskrisen.

– Da gikk det to år før det smalt. Jeg skal ha med meg den oppgangen. Markedet er priset all-time high nå. AI-boblen kan sprekke. Da får jeg et problem med 1X Technologies-aksjene mine, den største posisjonen min nå.

– Gi dem en lærepenge

Det er dagen etter stortingsvalget. Resultatet var som forventet, mener Larsen. Selv er han vara for Høyre i Sola kommune og medlem i partiet som ble årets store taper.

– Ingen i familien stemte på Høyre. Fotballaget vårt er mørkeblått, jeg stemte på det i år, sier han og viser til Viking og de mørkeblå draktene.

– Grunnen var at det er folk i Høyre som ikke skjønner at nok er nok. Da må man bare gi dem en lærepenge.

– Hater å tape penger

Overskriftene blir ofte saftige når Larsen uttaler seg. De som kjenner ham eller har hørt på podcasten Aksjesladder, vet at han ler ofte og aller mest når han selv lirer av seg en sarkastisk kommentar. Da kommer hele tanngarden i smultringen til syne, og øynene lyser skøyeraktig.

– Alle tror sikkert jeg har veldig høy risikoprofil, men jeg tar veldig liten risiko. Jeg tar heller gevinster ofte, jeg hater å tape penger.

90 dager betinget

Investorkarrieren startet med at Larsen dro inn småbeløp på såkalt “scalping”, som vil si at han gjorde mange små handler basert på forskjellen mellom kjøps- og salgskursen i et verdipapir. Noen hundrelapper her, noen hundrelapper der. Tidligere har Larsen fortalt at han ble glad hver gang han hadde tjent et beløp tilsvarende en kasse øl. 

Deretter klarte han “å lure” aksjerobotene, fikk kallenavnet robotdödaren – og holdt på å ryke i buret. Dømt i Tingretten, frikjent i Lagmannsretten. Med tre mot to stemmer gikk landets øverste rettsinstans for frifinnelse.

Tråler børsmeldinger

Siden har Brønnøysundregisteret og børsmeldinger vært en utømmelig kilde til dealer for herr Larsen. Slik var det med de mange SaaS-selskapene, altså Software as a Service, som ble kjøpt opp og hadde sjansen for å oppnå meravkastning. 

– Det var en periode da disse SaaS-selskapene, som var eid av Viking Venture, ble solgt én etter én. Du kunne bare ta posisjon i de som ikke var kjøpt ennå, og så ble de kjøpt opp. Jeg tror de skulle avvikle fondet, forteller han.

Det siste har Larsen avslørt i podcasten Aksjesladder, som han har drevet med to andre tradere som han først møtte på diskusjonsforumet Xtrainvestor.

– Ble demotiverte 

Podcasten ble lagt ned over sommeren etter seks år og 240 episoder. Finansavisen har laget flere saker basert på Aksjesladder-episoder.

– Vi ble demotiverte på slutten. Spesielt når folk kom og maste om at vi måtte fornye oss. Vett du ka, det må me ikkje, sier han med ørlite hevet stemme.

Ville bli som Harald Espedal 

Larsen kjøpte sin første aksje som 14-åring etter å ha sett Harald Espedal gå med stresskoffert og fikk et intenst ønske å bli som ham. Espedal er i dag milliardær på Kapitals liste over Norges 400 rikeste.

Unge, lovende Larsen søkte på NHH, der skulle Espedal gå. Men han kom ikke inn. 

Det ble økonomistudier på BI og siden i Wisconsin i USA, hvor han levde livets glade dager med dollarkurs på fem kroner. Lånekassen justerer ikke utbetalingene i takt med valutasvingninger.

– Det er egentlig veldig bra jeg ikke kom inn på NHH. Da hadde jeg sikkert begynt å jobbe med regnskap eller noe. Det er sinnssykt kjedelig.

Oppringt av NHH

I disse dager opplever han en slags revansje. NHH har tatt kontakt og spurt om han vil være gjesteforeleser i det han omtaler som et tradingfag på høyskolen i Sandviken.

– Jeg skal gi litt generelle råd, money management, altså ikke tap kapitalen, da er du fucka. Jeg skal også snakke litt om trading før og etter algoritmer. Det er dette Darwin-opplegget, adapt or die. Jeg skal også prate om at jeg tror fysisk AI blir vinneren fremover, og at konsulentfirmaer og sånne ting mest sannsynlig blir taperne, forteller investoren.

Etter egne studier kjedet Larsen seg gjennom jobber. Først var han regnskapsmedarbeider i Sperry-Sun Drilling Services, siden ansvarlig for regnskapsrapporteringen til de tre SAS-hotellene i Stavanger. Deretter fikk han jobb som journalist i SOL Børs i Oslo. Det var like før finanskrisen. Han ble der noen år, men hoppet av for å starte som daytrader i 2004.

– Dommeren spurte hva kurtasje er

Selv om han kunne sitte på rumpa hjemme og jobbe, ble det alt annet enn ro. Med opptil tusen transaksjoner om dagen, ble det knapt et øyeblikk til å se til barna, kona eller gå på toalettet for den saks skyld. 

Blodtrykket raste oppover. 

Enda verre ble det da han fikk Oslo politidistrikt på nakken, ble tiltalt for markedsmanipulasjon – mot aksjeroboten i det internasjonale meglerhuset Timber Hill – og noe av det første dommeren spurte om i Tingretten var: “Hva er kurtasje”? 

– Da tenkte jeg, nå er løpet kjørt. Jeg ble reddet av Peter Warren og en økonomiprofessor fra BI som vitnet for oss. Det verste var at jeg ikke følte at jeg hadde gjort noe kriminelt. Jeg er lei av å snakke om den saken. 

Fikk beskjed om å roe ned

Det ville tradingtempoet var Larsen ikke lei av.

På et tidspunkt fikk han streng beskjed om å roe ned av legen, begynne med blodtrykksmedisin, og trene mer. Medisineringen hjelper, er alt han vil si om dette.

– Jeg savner ikke den tiden. Det var veldig stressende. 

I dag har Larsen kanskje 50 eller 100 handler pr. dag.

– Det viktigste er exit

– Hva er investeringsfilosofien din i dag? 

– Det viktigste er exit. I hvert fall i 90 prosent av tilfellene. Noe annet er når det kommer en nyhet, for eksempel kom det en nyhet fra Strongpoint i går om at de hadde fått en kontrakt i Portugal på noe greier, og så tenkte jeg ikke mer på det. Men så kom analytikertanker om at det burde gi 100 millioner kroner over en periode og gi aksjekursen et løft. I slike tilfeller kan jeg handle, sier han.

På si har han faktisk jobb, i hvert fall på papiret, som investeringsdirektør i Nordic Financials med kontor på Skøyen i Oslo. 

– Det er et børsnotert selskap som skal drive med investeringer. Jeg gikk inn der fordi det ble tradet veldig langt unna NAV. Det er ikke så mye verdier der. Jeg tenkte at hvis man noen gang skal starte et investeringsselskap på Oslo Børs, var det en lett måte å gjøre det på.  

Adoptert bort

Larsen ble adoptert bort da han var seks år gammel. Moren var ikke i stand til å ta vare på ham. Da hadde han allerede bodd noen år hos oldemoren sin i Sauda, lengst nord i Ryfylke, en tre timers tid nordøst for oljehovedstaden. 

Livet fortsatte i Stavanger med trygge rammer. Det var seiling i optimistjolle, jiu jitsu, klarinettspilling og litt fotball i Idrettslaget Pol.

– Jeg måtte jobbe utenom og finansierte alt selv, sertifikatet, bil, leilighet og studiene. Jeg tok opp masse studielån, men jeg ble reddet av dollaren på fem kroner og levde som konge da jeg studerte i USA. 

– Begynt å tenke mer

– Hvor mye sparrer du med andre? 

– Hele tiden. Mest via chatten på Xtrainvestor, men også litt telefonisk. Det går mye raskere å snakke enn å skrive, i hvert fall for min del, forteller han. 

Tidligere kastet han seg raskere over forslag. 

– Jeg analyserte det ikke godt nok. Nå lar jeg det som regel kverne litt. Jeg har begynt å tenke mer, det kommer vel med alderen. Jeg leste at Warren Buffett tjente de beste pengene sine etter fylte 60, men det er jo kjedelig. Da begynner man jo å bli gammel. Han skulle jo ikke bruke pengene heller.

Fliret dukker opp igjen.

– Jeg liker å bruke penger også, opplevelser og reiser.

– Livredd for stolheiser

Det er en lykke at kona er cabin chief i flyselskapet Norwegian. Henne møtte han i Stavanger. Han bodde i et kollektiv med to venner. Den ene flyttet ut og inn kom hun som skulle bli hans utkårede. 

Kona er den spreke av dem og står på ski når de er i leiligheten i Sirdal. Selv fikk Larsen skrekken etter at han ble sittende og dingle i en stolheis i Chamonix som stoppet et kvarters tid.

– Etter det har jeg blitt livredd for stolheiser. Jeg skjønner heller ikke poenget med å gå fra A til B – eller opp på en fjelltopp. 

Døtrene vil ha som Spetalen-jentene

– Har du noen forbilder selv som du prøver å kopiere?

– Jeg vet ikke helt om jeg skal si forbilder. Fredly er den flinkeste investoren i Norge. Spetalen var en veldig flink investor. Nå surrer han bare rundt med politikk og har gitt bort alle aksjene sine til døtrene. Da dette ble kjent, kom døtrene mine, som er bittelitt yngre enn hans, og sa: “Det holder med en million i første omgang”. 

– Fikk de det?

– Nei, de fikk ingenting. De fikk lov til å gå ut med søppelet, og de får lov til å bo hjemme. Bil har de også fått. De får jo alt, ja, ikke en million da.

– Veldig irriterende

Bilene blir det evige pengesluket, og slitsomme arbeidet. Det er alltid en bil investoren må følge opp. 

– Jeg har fem som står i mitt navn og bruker mye tid på levering av biler til verksted og service og sånn. Det er veldig irriterende. 

Selv kjører han en Tesla X og en Porsche Taycan og ble overrasket over hvor fancy de ansatte i sistnevnte bilforretning fremsto:

– Det var som å komme inn i et meglerhus, bare pene, slanke og velkledde mennesker. Men jeg er litt skuffet over Porsche'en. Den har en plastfølelse på innsiden.

I Spania har han en BMW X6. De har leilighet i Estepona, like ved Marbella.

Norvegia-syken

Kelneren kommer og henter tallerkenene.

– Jeg turte ikke å smake på knekkebrødet med osten, unnskylder Larsen seg. 

Han liker best Norvegia-ost, men den må ikke koste.

– Jeg har sagt det mange ganger at jeg hater å kjøpe Norvegia til full pris. 

Det hender Larsen kjører til Bryne for å kjøpe ost på tilbud. Tre mil hver vei.

– Kameratene mine ler av meg fordi jeg bruker 100 kroner på bensin. Jeg kjøper kanskje tre oster og sparer 60 kroner. Det er helt teit. Jeg tror det er en sykdom. Men i går kjøpte jeg tre Norvegia-oster på Meny. De kostet 99 kroner stykket – og det var i Stavanger.