For snart tre år siden tok den tidligere ABG ABG Norge-sjefen med seg kona Marianne og kjørte sin Porsche Panamera til Luzern i Sveits. 

På grunn av en tidligere ordning, fikk den fartsglade sunnmøringen refundert deler av engangsavgiften på den luksuriøse doningen.

– Jeg fikk med meg noen hundre tusen kroner av staten da vi dro til Sveits. Det føltes nesten som jeg fikk feriepenger, sier Peter Straume og setter opp et kritthvitt dollarglis.  

“Ville reist hvis jeg var ung”

Dette var på tampen av 2022. Den høsten hadde et skred av milliardærer og andre formuende med Kjell Inge Røkke i spissen, pakket kofferten og skatteflyttet til Sveits. Straume var en av de første mer “vanlige” som reiste til alpelandet.  

– Var jeg ung og ambisiøs sykepleier eller lege nå, hadde jeg tenkt: Hvorfor slite livet av meg i Norge og drukne i boliggjeld hvis man kan leve Herrens glade dager i Sveits? spør 55-åringen retorisk.

– Jeg møter endel eventyrlystne unge, og det blir stadig flere som prøver seg i Sveits. Det er fullt mulig å ha mye mer igjen på konto som lærer eller sykepleier hvis du bor i Sveits enn i Norge. 

– Det er et paradoks, poengterer siviløkonomen.

– Er veldig sosial

Straume er på snarvisitt i gamlelandet. Han bruker et par av sine dyrebare 61 dager i Norge til å møte noen kunder, følge opp prosjekter og delta på advokatfirmaet Wiersholms 150-årsfeiring. Kontakter må fremdeles pleies in situ. Det er disse løsere relasjonene han savner mest: businesskontakter, naboer – den ytre kretsen. De nærmeste vennene og familien har han god kontakt med.

– Må du si nei til mye festivitas fordi du ikke har nok dager?

– Jeg har ikke sagt så mye nei, men det er ikke alt jeg rekker. Jeg er veldig sosial av meg og har lyst til å gjøre mange ting i Norge. 

Fra nyttår vil det bli enklere. Da vil Straume være emigrert og få utvidet antall dager han kan oppholde seg i Norge til rundt 90 pr. år.

To gode og et dårlig år

Høsten for tre år siden hadde NHH'eren Straume ledet det norske kontoret av det børsnoterte meglerhuset ABG i tre år. Resultatmessig kunne han kvittere ut to gode og ett dårlig år under coronapandemien, hvor det gikk fra børseufori etter det første sjokket og til fullstendig tørke ettersom det nærmest ble umulig å hente inn kapital.

Enkelte lurte nok litt på om Straume hadde tenkt å semipensjonere seg da børsmeldingen om at han skulle flytte ble sendt ut. Men de som trodde Straume bare skulle nyte sitt otium, tok feil. Han er tilbake som partner for investment banking.

– Jobber nok mindre

– Jeg jobber nok mindre i sum, men med større fokus på prosjekter nå som jeg ikke har noe spesielt administrativt ansvar. Det er selvsagt også mer fleksibelt.

Straume har et slags hjemmekontor fra ABGs filial i Luzern. Det er kun ham der. 

– Det er mange av de samme kundene som da jeg bodde i Norge. Jeg er i større grad enn før involvert i prosjekter i Danmark – og enda mer i Sverige. Markedet er veldig bra med all-time high mange steder og økende interesse for kapitalmarkedstransaksjoner. Vi ser IPO-markedet åpne opp, og jeg har store forventninger til 2026. Jeg jobber ikke særlig med sveitsiske ting.

Furet værbitt

I forkant av møtet spurte Kapital Straume hvor han liker å spise lunsj i tigerstaden. Valget har falt på den italienske klassikeren Baltazar i Kirkeristen. Straume kommer sirlig antrukket i blådress og hvit skjorte. Han ruver høy og staut. Ansiktet er furet værbitt – og solbrunt. I sommer har han fartet fra øst til vest i både Norge og i Europa. 

Aller mest hjemme føler han seg på hytta på Sildholmen utenfor Fosnavåg, langt ute i havgapet.

– Der er de do'ere. Det er jeg også. 

Trivselen synker når han reiser østover og må forholde seg til den mer formelle mentaliteten hos Söta bror. Det må han oftere og oftere. Heldigvis vet han råd.

– Når jeg lander på Arlanda, sier jeg til meg selv: “Nå er jeg i Sverige. Da gjelder det å sitte på hendene.”

Slunken Frp-bunke

Straume bestiller den klassiske retten vitello tonnato. Han liker å spise lokal mat og det som er i sesong – grillet, fersk fisk når de er nordvest på Sardinia, kreps og hummer når de er på Nord-Vestlandet.

Han forteller at han forhåndsstemte på Herøy folkebibliotek i Fosnavåg i Møre og Romsdal i sommer. 

– Bunken med Frp-stemmesedler var ganske så slunken, den fra Høyre litt større, forteller han halvannen uke før Stortingsvalget.

Man trenger ikke å putte kronestykker på Straume for å få ham til å snakke om norsk næringspolitikk og formuesskatt. 

– Det er et ganske vanlig tema i Luzern, vedgår han.

Kontor med radarpar i Luzern

I Luzern deler Straume blant annet kontorfellesskap med talsperson nummer én for skatteflyktninger, Jens Rugseth, og hans faste kompanjong Rune Syversen. Begge er på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Det radarparet er blant annet kjent for å være gründere av IT-konsulentselskapet Crayon.

– Jens og Rune begynte å snakke om Sveits først, og så hoppet jeg på, forteller Straume.

 – Det passet nokså bra med livssituasjonen kona og jeg var i. Vi hadde snakket om at vi kanskje skulle prøve noe annet en gang, bo og jobbe sentralt i Europa. Det er et stort og aktivt expatmiljø i Luzern. For mange har nok reisen kommet litt brått på, noen har blitt revet opp med roten. Vi har på en måte gått opp løypa. Kompetansen vår på området Sveits, tilpasning og praktiske tips er nå skyhøy.

Kjent Crayon-gutta i 20 år

Straume møtte Rugseth og Syversen for 20 år siden og har jobbet tett med parhestene siden. Noe av det seneste var å være finansiell rådgiver for Crayon og salg av selskapet til den sveitsiske aktøren SoftwareOne. 

På veien har det vært masse støy blant aksjonærene. “Det er ingen sammenlignbare selskaper i hele verden som har så mye “bullshit earnings” i rapportene sine som SoftwareOne har”, uttalte storaksjonær Sverre Bjerkeli til Finansavisen i februar.

I begynnelsen av juli ble oppkjøpet godkjent. 

– Hvordan har det vært å stå oppe i dette bråket? 

– Jeg har aldri vært i tvil om at dette oppkjøpet skulle gå gjennom og har fokusert arbeidet mot de store institusjonelle investorene som alle sluttet opp om dette til slutt.

Tette med seriegründermilliardær

De første årene etter NHH i Bergen jobbet Straume som konsulent i Deloitte og analytiker i det som den gang het Gjensidige Nor Securities. Fra 2000 har han vært i ABG-“familien”. 

TMT, altså teknologi, medier og telekom, har vært interesseområder hele veien. Seriegründer Eilert Hanoa, som også er på listen over Norges 400 rikeste, møtte han for eksempel over en øl på et First Tuesday-nettverksarrangement i 1997. Siden har de vært tette både i jobbsammenheng og privat. 

Kule på Kahoot

Hanoas siste klipp har vært i spill- og læringsplattformen Kahoot. Straume har også tjent en god slump på det selskapet, indirekte via rådgivning, men også direkte etter et aksjekjøp, som ble særdeles gunstig. 

I 2016 måtte et knippe ABG-ansatte bla opp én million kroner hver da de ikke klarte å overtale investorer til å satse på Kahoot. I 2021 hadde beløpet 70-doblet seg, ifølge Finansavisen.

– Kahoot var en god investering for meg. Men på grunn av min kontinuerlige jobb som rådgiver var det aldri aktuelt å selge aksjer før tilbudet da Kahoot ble tatt av børs.

Ridd DNB Teknologi-bølgen 

Egne midler har Straume plassert i Hamp Invest, som hadde et godt år i 2024 med vekst i både portefølje og bunnlinje. Årsresultatet var opp 40 prosent fra 2023 til nesten 18 millioner kroner. Selskapets egenkapital økte fra 62 millioner kroner ved årsskiftet 2023 til 80 millioner kroner ved utgangen av 2024.

Den største investeringen er i fondet DNB Teknologi A, som gikk 40 prosent i 2024. Han har også en post hos Viking Venture verdt et tosifret beløp og millionbeløp investert i Nordic Semiconductor og Link Mobility Group, som Finansavisen omtalte tidligere i år.

– Første halvår for Hamp Invest har vært bra med positiv utvikling for alle investeringer, forteller Straume nå.

– Jeg har noen investeringer i enkeltselskaper som jeg gikk inn i før regelverket ble strammet inn. Du kan ikke være aktiv investor og samtidig være rådgiver i en emisjon, sier han.

I 2003 ble Straume tatt opp som partner i meglerhuset. Han har knappe fem millioner aksjer i ABG. I skrivende stund ligger kursen i utbytteselskapet på rett under syv kroner og er ned ca. to prosent i år etter å ha betalt utbytte på 0,5 kroner pr. aksje. 

Mr. smalltalk

Det er skrint med gjester denne torsdagen. Noen turister roter seg inn i Kirkeristen bak Oslo Domkirke. Straume spør hvordan sommeren har vært. Smalltalken må sitte når man jobber som rådgiver og skal finne frem til smidige og lønnsomme løsninger for kunden. Han sier rett ut at han nå forsøker kun å jobbe med hyggelig klienter. 

– Jeg tror man er best rådgiver hvis man har en god tone på sin side av bordet. Det fungerer dårlig for meg å jobbe med folk som har behov for å ringe og kjefte på meg daglig. 

– Ringte rundt til 50 befalsskoler

Han vokste opp i Tennfjord i Haram kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal med en storebror, som også er siviløkonom.

Det var kort vei til fjell og snø og ski. Straume føk rundt. Foreldrene jobbet som lærere. Selv drømte han om å bli jagerpilot, men skjeve hornhinner satte en brå stopper for det etter at han ble tatt opp flyskolen i 1989. Han hadde ingenting å gå til. Søknadsfristen for andre befalsskoler var utløpt.

– Jeg satt hjemme og ringte rundt til sikkert 50 befalsskoler i Norge. Jeg sa: “Jeg er flinkere enn alle andre. Jeg tar med telt og matpakke.” Det hjalp ikke. 

Løsningen ble å jobbe et år på gulvet i møbelfabrikken Stokke, han freste og pusset stolben. 

– Jeg var veldig klar for å studere etter det. Men først var jeg et år i Garden. 

Sunnmørshytta vist på BBC

Hytta i havgapet i hjemtraktene er tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes. Den har blitt vist i BBC-serien “World's Most Extraordinary Homes” og er siden også vist på NRK. 

I 1992 tok stormen sjøhuset på den forblåste holmen.

– Jeg tenkte at på dette fundamentet må det gå an å sette opp noe.

Der de fleste hadde gitt opp, hang Straume på, avslag etter avslag. Saken ble sendt fra den ene instansen til den andre på tvers av både grenser og lovparagrafer. Til slutt fikk han ja, men det var takket være en formell feil fra Statsforvalteren i Molde som glemte å svare innen en frist. 

– Gått med tre båter

Så startet noe som var enda mer frustrerende. Det var nemlig ingen som var særlig ivrige etter å gjøre jobben. Til slutt kom Straume  over et lite firma fra Ulsteinvik.

– De sa de trengte noen utfordringer. Det viste seg å være de beste folka. 

– Hytta står?

– Ja, ja. Vi har måttet flikke og bygge opp bryggen. Det har gått med tre båter. Da vi satte i gang, tenkte vi at det kunne være fint å ha et sted hvor man møter helt andre mennesker og er i et annet miljø. Vi var allerede i Hemsedal.

Møtte kona i Bergen

Kona Marianne møtte han da han studerte i Bergen. Hun er født i Trondheim, vokste siden opp utenfor Bergen. I Norge jobbet hun som rådgiver i fylkeskommunen i Akershus og Viken. Hun hadde permisjon og var i gang med studier da de begynte å snakke om Sveits. Nå er hun i mål med en bachelor i medievitenskap og må finne ut hva hun skal gjøre videre. 

Straume har hatt tysk på videregående, valgfag tysk på NHH og har også både vært på utveksling på St. Gallen fra NHH og hadde internship i storkonsernet Schindler nettopp i Luzern i Sveits som ung.

– Tysken var ganske rusten. Det meste av det jeg jobber med foregår på engelsk. Kona kan fransk og italiensk. Alt i alt klarer vi oss bra. 

Bor på Sommerro 

Begge sønnene har fulgt fars fotspor med økonomistudier. Den eldste er stipendiat på NHH og holder på med en doktorgrad. Den yngste har også tenkt seg til Bergen. Nå tar han økonomistudier i Ås. Barna har arvet huset på Nordberg og er der innimellom. En niese bor i huset.

– Det er lys i vinduene. De unge driver det på en måte. 

– Hvor bor du når du eller dere er i Norge?

– På Sommerro denne gangen. 

– Må ha et tresifret millionbeløp

Før sommeren sa skipsmegler Peter M. Anker (68) til Kapital at han ikke var rik nok til å flytte til Sveits. Spørsmålet ble stilt i en sak som handlet om at han og kona skulle selge et landsted på Krokskogen. Ifølge skatteligningen, som naturligvis bare gir et visst innblikk, hadde ekteparet en formue på over 150 millioner kroner i 2023. 

– Når er man rik nok for å kunne flytte til Sveits? 

– Det kommer veldig an på skattereglene, sier Straume og viser til ulikheter mellom de 26 forskjellige kantonene i Sveits. 

– Hvis du ikke har noen jobb i Sveits og skal leve av utbyttet, må du nok ha et tresifret millionbeløp – i kroner. 

Det går veldig mye mer penger ved å bo i Sveits. Hvis du bor i Sentral-Europa, føler du at du skal på nye spennende ekspedisjoner hver weekend. Pengene triller fort. Det er enklere å være nøysom når man tasser rundt i Oslo. 

Lærere tjener det dobbelte 

Et langt høyere kostnadsnivå bidrar også til sitt. Lønningene er høyere.

– Sveitserere med fornuftige jobber tjener tre–fire ganger så mye som det man er vant til i Oslo. Det kan være en internjurist eller en styresekretær eller at man sitter i konsernledelsen, men uten å være sjef. Der man kanskje tjener to millioner kroner i Norge, kan man få seks, åtte, ti millioner kroner i Sveits. 

– Hva med folk som jobber i det offentlige?

– Sveitserne setter pris på akademikere. En lærer tjener godt over en million kroner. Det er det dobbelt av i Norge. Sånn er det med sykepleiere også. Det spørs jo hvordan du innretter livet ditt, hvordan du får det økonomisk, men du har lavere skatt.

– Burde begynt i PE-bransjen

– Hvordan blir man rik?

– For sånne som meg som kommer fra normale kår?

– Ja, for eksempel?

– Det blir jo litt et definisjonsspørsmål. Det er jo å få en god jobb. For mitt vedkommende burde jeg ha begynt i PE-bransjen for 15 år siden, ikke jobbe for dem, men å jobbe med dem. Det hadde vært lurere. Men ABG har på ingen måte vært noe dumt sted å være i 25 år, sier Straume.

Han sier at han tenker det handler om å være nysgjerrig, stå på og havne et godt sted. Da er det mange dører som åpner seg. 

– Man må også ta litt risiko. Enten det er å bytte jobb eller gjøre noen lurer investeringer. For mitt vedkommende var det å ha mye lån og kjøpe eiendom en periode.

Han tar en pause før han fortsetter: 

– Generelt er det viktig virkelig å skjønne selskapsstrategien når du investerer. Ellers forsvinner pengene veldig fort. De som har vært veldig rike og veldig fattige, ofte tror jeg ikke helt har skjønt selskapene de har investert i.