Svaret på spørsmålet er at man må bruke ulike mekanismer for å geare investeringen.

– Gearingen struktureres slik at det ikke utgjør en skattepliktig fordel, det som ofte omtales som «equity kicker» på stammespråket, forklarer advokat Stig L. Bech.

Les også

ABGs ukjente toppsjef: – Aksjene mine har syv- eller åttedoblet seg

– Det var en lykke at DNB kjøpte Carnegie. Nå har vi hele markedet for oss selv, sier Jonas Ström, som nå ruller ut private banking – med dollartegn i øynene

Ulike modeller

Kapital har snakket med ham og kollega Andreas Vik om hvordan man kan øke oppsidepotensialet uten at tildelingen av aksjer utløser skatt. De to er partnere i advokatfirmaet Haavind.

Det finnes mange ulike løsninger.

– Utfordringen med at mange ansatte har begrensede midler å investere, kan løses gjennom å tilby en form for equity kicker i form av lånefinansiering eller bindinger som reduserer aksjens markedsverdi, sier Vik. 

– Her har det vært en utvikling av modeller de siste årene. De er drevet frem gjennom avklaringer om de skattemessige virkningene, forklarer han.

Eksempler på slike modeller er Kruse Smith-modellen og det advokatene omtaler som Holdingmodellen.

– KORT FORTALT: – Kruse Smith-modellen en ordning hvor ansatte tilbys å kjøpe eller tegne aksjer til markedsverdi. Opptil 90 prosent av kjøpesummen kan finansieres med lån eller selgerkreditt til statens normrente, forklarer Andreas Vik. FOTO: Eivind Yggeseth

Les også

Bonuser og incentiver: Slik får du mest ut av de ansatte

– En fordel med å tilby ansatte å kjøpe aksjer til full verdi, er at det gir både opp- og nedside for den ansatte – og dermed felles interesser med eierne, sier partner Andreas Vik i advokatfirmaet Haavind.

Kruse Smith-modellen

– Kort fortalt er Kruse Smith-modellen en ordning hvor ansatte tilbys å kjøpe eller tegne aksjer til markedsverdi, hvor opptil 90 prosent av kjøpesummen kan finansieres med lån eller selgerkreditt til statens normrente, forklarer Vik.

Det sentrale elementet i Kruse Smith-modellen er at nedsiderisikoen begrenses ved at den ansatte får en rett til gjeldsettergivelse. 

Dersom aksjene selges med gevinst, mottar den ansatte kjøpesummen fratrukket utestående lån med påløpte renter. Hvis aksjene selges for en pris som er lavere enn utestående lån og påløpte renter, vil restgjelden ettergis.

Kruse Smith-modellen egner seg best for mindre investeringer, hvor eventuell skatt ikke velter noens økonomi.

Andreas Vik, partner

– En slik gjeldsettergivelse vil imidlertid skattlegges som lønnsinntekt, med tilhørende arbeidsgiveravgift, sier Bech.

– Modellen egner seg etter vårt syn derfor best for mindre investeringer, hvor eventuell skatt ikke velter noens økonomi, sier Vik.

Les også

Hans beste deal noensinne: – Tidobling av egenkapitalen

I denne ukens spalte Navnene bak tallene (NBT), forteller vi om eiendomsmilliardær Christian Ringnes' beste deal. 

Holdingmodellen

En annen slik modell er å foreta investeringen gjennom et heleid holdingselskap. Fordelen med dette er at for selskaper er aksjegevinst og utbytte skattefritt. Dermed kan hele salgssummen reinvesteres, uten skatt. Skatt påløper først ved utdeling til privat hånd.

– Lånefinansieringen må da ytes til holdingselskapet uten annen sikkerhet enn pant i aksjene. Holdingselskapet kan ikke ha andre eiendeler, poengterer Vik.

Da oppnår man i praksis samme nedsidebeskyttelse som i Kruse Smith-modellen.

– Synker verdien av aksjene under utestående lån med renter, vil holdingselskapet i praksis være konkurs, men man slipper å skatte av en gjeldsettergivelse.

Synker verdien av aksjene under utestående lån med renter, vil holdingselskapet i praksis være konkurs, men man slipper å skatte av en gjeldsettergivelse.

Andreas Vik, partner

Det er flere forhold som må tas hensyn til ved en slik modell for at den skal være reell og skattemessig robust.

– Man kan ikke strekke lånegraden like høyt som i Kruse Smith-modellen.

Les også

Milliardærer inn på eiersiden: – Potensialet er enormt

I over 100 år har personligheter som Roald Amundsen, Sonja Henie, Olav Thon, Erling Kagge og Jens Stoltenberg toget til Finse. Nå har en gjeng milliardærer blitt med på aksjonærsiden på Hotel Finse 1222.

Siste løsning: Syntetiske aksjer

Syntetiske aksjer er finansielle instrumenter som speiler verdien av de underliggende aksjene i selskapet.

– Det inngås en avtale som innebærer at eieren av en syntetisk aksje ved oppgjør er berettiget til å motta samme vederlag for den syntetiske aksjen som for en ekte aksje, hvor utbytter også er hensyntatt. Det utstedes ikke ekte aksjer, forklarer Vik.

En fordel med syntetiske aksjer er at man slipper å utstede ekte aksjer, men i stedet regulere forholdet i en relativt sett enkel avtale sammenlignet med en standard aksjonæravtale.

ADVARSEL: – Selskapet må avsette løpende midler til forpliktelsen til å gjøre opp de syntetiske aksjene. Dette kan svekke bokført egenkapital og utbytteevne, sier Stig L. Bech. FOTO: Eivind Yggeseth

Skatt og syntetiske aksjer

– Skattemyndighetene har i bindende forhåndsuttalelser konkludert med at gevinst på syntetiske aksjer som eies privat, skattlegges med kun 22 prosent i motsetning til 37,84 prosent for ekte aksjer, opplyser Vik.

Selv om reglene i dag tilsier at det er skatteoptimalt å eie syntetiske aksjer privat fremfor ekte aksjer, er det ikke gitt at dette «hullet» ikke vil bli tettet av lovgiver, advarer Vik.

Han forteller videre at man også kan eie syntetiske aksjer gjennom et holdingselskap.

– Gevinst skattlegges etter fritaksmetoden på samme måte som ekte aksjer, og utbytte fra holdingselskapet til privat aksjonær skattlegges med 37,84 prosent. Fordelen er, som med ekte aksjer, at holdingselskapet kan reinvestere aksjegevinst skattefritt.

Les også

Gått konkurs to ganger: Redermilliardær Eitzen om Rolex, Range Rover og Munch

– Jeg solgte et stort maleri i 2013. Det var viktig for å kunne få kjøpe den første skipsandelen etter konkursen, sier reder Axel Camillo Eitzen, nå tilbake som milliardær.

– Svekke utbytteevne

Utbytter på syntetiske aksjer skattlegges med 22 prosent, også utbytter til holdingselskapet.

– Det gjør det lite attraktivt å motta utbytter på syntetiske aksjer som eies i et holdingselskap. Her pleier man derfor å avtale at utbytter ikke skal betales til eiere av syntetiske aksjer, men heller legges til verdien av den syntetiske aksjen, sier Vik.

Bech kommer med en advarsel:

– Syntetiske aksjer skal normalt gjøres opp av selskapet på et tidspunkt, og selskapet må da avsette løpende midler til forpliktelsen til å gjøre opp de syntetiske aksjene. Dette kan svekke bokført egenkapital og utbytteevne.