BERLIN: – Forsvarsteknologi er blitt et av de raskest voksende segmentene innen private equity. Én viktig årsak er det akutte behovet for moderne forsvarsløsninger i Europa. Nå bygger vi en investeringsplattform som gir investorer 100 prosent eksponering mot denne kritiske sektoren, sier Einar Skjerven, Berlin-basert eiendomsinvestor.
I den tyske hovedstaden eier og leder han Skjerven Group, et selskap som forvalter rundt 2.500 leiligheter.
Etter rundt 30 år i bransjen har han investert sammen med Carlyle og Europa Capital. Han startet også Heimstaden i Tyskland sammen med Ivar Tollefsen.
– Å investere i forsvarsteknologi innebærer at man kjøper seg inn i ting som sier pang
Skal hente 240 millioner
Nå er Skjerven medgründer i Gungnir Capital, som hevder å være Skandinavias første rendyrkede venturefond for forsvarsteknologi. Målet er å hente 240 millioner kroner i frisk risikokapital fra investorer før sommeren.
Skjerven har med seg to svenske medgründere som han er blitt kjent med gjennom nettverk.
– Dette er et dream team. Vi kombinerer forsvarserfaring med industriell kompetanse, kapitalforvaltning og private equity, sier Skjerven.
Max Villman er tidligere jagerflypilot. Nå er han selvstendig rådgiver, podcaster og foredragsholder. Han hevder å ha gode forbindelser i økosystemet for forsvarsstartups, og europeiske forsvarsmiljøer.
Den andre er Olof Faxander, tidligere konsernsjef i SSAB og Sandvik. Han har også jobbet med private equity gjennom Nordic Capital.
– Forsvarslandskapet har endret seg dramatisk de siste årene. Med europeiske forsvarsutgifter som forventes å nå billioner av euro i årene som kommer, er investeringsmuligheten både betydelig og nødvendig, sier Villman, som blir daglig leder og vil jobbe fulltid med Gungnir.
Satser i Ukraina
Gründerne ser ikke for seg å hente kapital fra pensjonsfond og andre institusjonelle investorer. Derimot retter de seg mot privatinvestorer og formuende familier.
– Å investere i forsvarsteknologi innebærer at man kjøper seg inn i ting som sier pang. Vi tenker også å satse i Ukraina. Mange institusjonelle investorer har retningslinjer som dermed utelukker oss, i hvert fall foreløpig. Vi bruker ikke tid på dem i denne omgang, sier Villman.
Planen er å hente mellom en halv og én million euro hver fra 30-50 investorer, fortrinnsvis i Norge og Sverige.
Minstetegning er 100.000 euro.
Selv går gründerne inn med 1 million euro til sammen.
– Det er ikke et stort beløp?
– Det er rundt 5 prosent av det første fondet, og definitivt i den øvre enden av hva som er vanlig innen venture og private equity, sier Skjerven.
Vil starte flere fond
Parallelt med kapitalinnhentingen er planen å investere i ferske oppstartsselskaper. Det geografiske investeringsuniverset er Europa, med Nato-landene i Norden, Baltikum og Ukraina som kjerneområde.
Selskapet har profilert seg med epost til kontaktnettet, og hatt presentasjon av prosjektet på videomøte. Det har hatt effekt.
– Det finnes vanvittig mange spennende selskaper der ute. Allerede kommer det inn mellom fem og ti investeringsforslag hver uke, sier Skjerven.
Planen er å investere mellom 0,2 millioner og 1 million euro per selskap i første runde. Tanken er å ta minoritetsposisjoner i en rekke selskaper på mellom 2 og 15 prosent.
– Vi har allerede begynt å diskutere både fond to og tre. Men først skal vi få det første ordentlig i gang, sier Skjerven.
Gungnir Capital får kontor i Stockholm, der Villman har base. Norske startups er definitivt på radaren, forsikrer Villman.
– Norge er interessant ut fra sin geografi og erfaring med arktiske forhold. Vi er spesielt interessert i å se på selskapet som kan levere kapasiteter under slike forhold, sier han.
– Full stopp over natten
Tysk økonomi har levert mer eller mindre stillstand i flere år. Det har satt sitt preg også på eiendomsmarkedet, bekrefter Skjerven.
I 2024 fortalte han at han hadde solgt mye av porteføljen før renteøkningene og Ukraina-krigen lammet markedene.
Tendensen med stillstand har fortsatt. Bemanningen er tatt ned fra 20 ansatte til fem, selv om en del av nedbemanningen riktignok skyldes outsourcing.
– Inflasjonen som gikk i taket og rentesjokk har hatt stor innvirkning på eiendomsmarkedet i Tyskland. Det gikk fra godt driv til full stopp omtrent over natten. Så jeg har faktisk ikke kjøpt noe de siste tre årene. Det jeg har brukt tiden på, er å gjennomføre value add-aktiviteter på eiendommene vi har, sier Skjerven.
– Alltid muligheter
Skjervens selskap eier både sin egen portefølje og har andeler i eiendommer som forvaltes gjennom fond og investeringsselskaper.
– Det er alltid muligheter i markedet. Men det skjer mindre i det tyske eiendomsmarkedet nå enn tidligere, og det frigjør tid til andre aktiviteter, som for eksempel Gungnir, sier han.
Årsaken er primært makroøkonomisk, viser han til.
– Tysk økonomi går ikke bra for tiden. Det medfører at internasjonale investorer velger andre steder å investere pengene sine. Økonomien fungerer ikke, bilindustrien fungerer ikke og misnøyen med den sittende regjeringen er stor. Når det gjelder Berlin, er det kommet lokale innstramninger på husleie, og det kan forventes ytterligere innstramming i løpet av året, sier Skjerven.
– I september er det lokalvalg i Berlin. Die Linke og Die Grüne ligger sterkt an på meningsmålingene. Til sammen gir det en cocktail som ikke er bra, legger han til.
Skjerven er opprinnelig fra Stryn, og var tidligere partner i Industrifinans Forvaltning.
Med en halv milliard investorkroner, fra blant andre Obos og Opplysningsvesenets fond, begynte han for snart 20 år siden å kjøpe velholdte gårder i de delene av Berlin han hadde mest tro på.
I 2012 overtok han Industrifinans' tysklandsvirksomhet, startet for seg selv og flyttet til Berlin, der han nå bor med tysk kone og barn i tenårene.
Han avviser imidlertid å kaste kortene som eiendomsinvestor.
– Berlin er en fantastisk by der jeg har hatt en fantastisk reise, men de siste par årene har vært blytunge. Derfor var det lett å slå til da ideen om Gungnir tok form, sier han.
Einar Skjerven
