«Bråbrems i nyboligmarkedet skremmer ikke Badendyck-familien fra å starte byggingen i det øvre prissjiktet», skrev Finansavisen sommeren 2020. De hadde da sikret seg en eiendom på 4,6 mål ved Ris på Oslo vest.
Planen var å oppføre åtte luksusleiligheter på over 300 kvadratmeter hver. Leilighetene var rettet mot et svært begrenset kjøpersegment, med priser fra 49 til 62 millioner kroner.
– Vi setter spaden i jorden over sommeren. I august blir det bygging, sa advokat og megler Tom E. Johnsen, som hadde fått i oppdrag å selge leilighetene, i juli 2020.
Slik gikk det ikke. Rundt fem og et halvt år senere har familien tilsynelatende skrinlagt hele luksusprosjektet. Nå selger de eiendommen – til en lavere pris enn hva de selv kjøpte den for.
Ber om 69 mill.
Prisantydningen for den romslige eiendommen i Ekornveien 8 er satt til 69 millioner kroner, fremkommer det av den ferske salgsannonsen. Med på kjøpet får man en ferdig regulert eiendom med rammetillatelse for åtte tomannsboliger, fordelt på fire bygg med underjordisk garasje.
Badendyck-familien måtte selv ut med 71,1 millioner for å sikre seg eiendommen, pluss dokumentavgift på 1,8 millioner, i 2020. Eiendommen, som ble solgt av en 102 år gammel dame, lå opprinnelig ute for 80 millioner kroner.
Da Badendyck-familien overtok sto det en eldre, herskapelig villa på 380 kvadratmeter i jugendstil på tomten. Denne ble senere revet for å gi plass til det luksuriøse leilighetsprosjektet.
– Tester tomtemarkedet
Så sent som i fjor høst ga medeier og prosjektleder Dag Badendyck uttrykk for at han hadde tro på å finne kjøpere til prosjektet:
– Det finnes folk som har råd til disse flotte leilighetene, og det er sjelden det er en mulighet som dette. Ønsker man en leilighet med denne typen kvaliteter, så er det vanskelig å si når det kommer igjen, uttalte Badendyck.
Når Kapital nå slår på tråden, er tonen en annen:
– Hvorfor ønsker dere å selge prosjektet?
– Markedet for denne type objekter står ganske stille for tiden. Derfor forsøker vi å se om det er noe bevegelse i tomtemarkedet, sier Badendyck, som ikke legger skjul på at prosjektet i utgangspunktet var svært ambisiøst.
Leilighetene vi gikk ut med i dette prosjektet var ultra-high end, og de var veldig dyre. Akkurat dét markedet virker litt daft for tiden.Prosjektleder og medeier Dag Badendyck i Linolim
– Leilighetene vi gikk ut med i dette prosjektet var ultra-high-end, og de var veldig dyre. Akkurat det markedet virker litt daft for tiden, sier han.
Vurderer omprosjektering
Familien har imidlertid ikke nødvendigvis gitt helt opp utviklingen av eiendommen. Ifølge Badendyck jobbes det parallelt med flere alternativer.
– Vi ser på noen andre løsninger, blant annet om vi skal få ned prosjektet på et annet nivå, hvor det fortsatt finnes et marked, sier han.
Det kan innebære en ganske annen prissetting enn det som opprinnelig var planen.
Skal man selge luksusleiligheter så trenger man folk med god råd. Så da er spørsmålet: Hvor er de og hva driver de med? Det er jo mange meninger om det.Prosjektleder og medeier Dag Badendyck i Linolim
– Da sikter vi oss inn på leiligheter til rundt 30 millioner kroner pluss, i stedet for leiligheter til 60 millioner pluss, som var utgangspunktet. Vi jobber med dette parallelt med å vurdere salg av tomten, for vi ser at det vi opprinnelig hadde tenkt er litt vanskelig å få realisert i dagens marked.
– Hva skyldes det?
– Skal man selge luksusleiligheter, trenger man folk med god råd. Så da er spørsmålet: Hvor er de og hva driver de med? Det er jo mange meninger om det. I tillegg er det kanskje litt avventende stemning generelt i økonomien, avslutter Badendyck.
Naboopprør og rettssak
Utbyggingsplanene har imidlertid ikke bare vært preget av markedsmessige utfordringer. Prosjektet har også møtt betydelig motstand fra naboer i området, som har kjempet mot utbyggingen og ment at prosjektet var for omfattende for det etablerte villaområdet.
I 2024 skrev Finansavisen om naboene Denise Ringnes og Alexandra Dyvi, som hadde engasjert toppadvokater i Bahr og gikk til sak mot staten i et forsøk på å stanse byggingen. De ønsket at retten skulle fastslå rammetillatelsen ugyldig, blant annet fordi den var gitt sammen med en midlertidig dispensasjon fra kravet om å opparbeide Ekornveien.
Naboene anførte at dispensasjonen bygget på feil rettslig grunnlag og manglet politisk støtte i Oslo bystyre, og pekte på at veien på det smaleste er under tre meter bred, noe de mente ville svekke trafikksikkerheten.
Klager til kommunen, Statsforvalteren og Sivilombudet førte ikke frem. Heller ikke i retten fikk naboene medhold, og det ble gitt igangsettingstillatelser til prosjektet høsten 2024 og på starten av 2025.
