OL-roer jakter milliarder – mangler 99,2 prosent
Nito Simonsen i Climatepoint ønsker seg 3 milliarder til forvaltning i 2025. Nå har han 25 millioner kroner, men OL-roeren nekter å gi opp.


– Investeringsviljen til grønne prosjekter går ned når renten går opp. Samtidig er det en grønn omstilling som skal skje, og det innebærer en voldsom vekst i investeringene som grønne selskaper skal foreta. Vi tilbyr å bidra til den veksten, sier Nito Simonsen, daglig leder i Climatepoint.
Tanken er at Climatepoint gjennom fondsprodukter skal la bedrifter investere i teknologi de selv trenger for å kutte utslipp. På den måten skal Climatepoints kunder få direkte eierskap i løsningene, samtidig som de får mulighet for avkastning.
I april i fjor gikk Simonsen og kompanjongen Tobias Thorleifsson ut i Finansavisen. Da var planen å ha 3 milliarder kroner under forvaltning etter tre år, altså i 2025.
Climatepoint
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 0,3 | 0,6 |
| Driftsresultat | −5,2 | −6,2 |
| Resultat før skatt | −5,3 | −6,1 |
| Årsresultat | −5,3 | −6,1 |
Eiere (pr. januar 2023): Nito Herstad Simonsen (25,8 %), Aktia Ventures 2019 (15,1 %), Klima 2020 (9,7 %), Tobias T. Thorleifsson (6,2 %), Derwentwater Invest (5,3 %), andre (38,0 %).
Ideen bak Climatepoint ble født på polhavet våren 2008, da Thorleifsson var på ekspedisjon med Virgin Atlantic-milliardær Richard Bransons sønn Sam. Ekspedisjonen skulle gå i fotsporene til polarhelten Otto Sverdrup.
Simonsen har på sin side vært olympisk roer, og har jobbet i 12 år med kapitalforvaltning i DNB og Arctic Securities.
Har to ben å stå på
«Planting av trær kan ha svært positive klimaeffekter, men et tre vil aldri utvikle et kommersielt lønnsomt elfly. Til det trengs kapital, og vi skal gjøre investeringene for selskaper som ikke har investeringserfaringen,» uttalte Thorleifsson til Finansavisen i fjor.
Climatepoint fikk dagens form i 2020, og etter tre års drift har selskapet to ben å stå på: Det ene er forvaltning av grønn risikokapital, det andre er konsulentvirksomhet og analyser. Gjennom den sistnevnte virksomheten kan Climatepoint dokumentere hvilke klimaeffekter grønne investeringer har.
– Vi så tidlig at vi trengte en beregning av hvilken klimaeffekt investeringer har. Dette produktet fant vi ikke, men ved hjelp av forskning fra Universitetet i Leiden har vi utviklet et verdensledende verktøy for klimaanalyse, sier Simonsen.
– Er dere primært en kapitalforvalter eller en tjenesteleverandør?
– For å sørge for best mulig klimapåvirkning og avkastning, er vi avhengig av begge deler, svarer Simonsen.
Forvalter 25 millioner kroner
Climatepoint har for øyeblikket 25 millioner kroner i grønn kapital under forvaltning. Det utgjør 0,2 prosent av målet på 3 milliarder kroner.
Det innebærer altså at 99,2 prosent av kapitalen mangler.
– Målet står ved lag, sier Simonsen.
– Hva skjer hvis dere ikke klarer det?
– Vi vil kunne drive omstilling med én eller to milliarder kroner også. Hvilket beløp vi ender på, vil fremtiden vise, svarer han.
Selskapet teller nå 15 ansatte, med rådgivere fordelt mellom Oslo, Nederland og Tyskland.
– Målet ligger fast
Climatepoint gikk også ut med et omsetningsmål på 150 millioner kroner.
Også her har bedriften bare levert en brøkdel.
Climatepoint, sammen med de nystartede selskapene i 2022, Climatepoint Methodology og Climatepoint Investment Management, hadde i fjor samlede inntekter på 1,7 millioner kroner og et resultat på minus 6,0 millioner kroner.
Morselskapet Climatepoint pådro seg dessuten en revisormerknad for 2022. Revisor påpeker at egenkapitalen er tapt.
– For 2023 ligger vi an til å syvdoble omsetningen i metodeselskapet. Positiv egenkapital er ivaretatt gjennom en internemisjon med investorer som har troen på selskapet og den retningen vi har staket ut, sier Simonsen.
– Hvordan skal dere klare å 50-doble omsetningen på to år?
– Målet vårt ligger fast. Det er ambisiøst, men vi skal komme dit ved å bygge sten på sten. Det tar tid å lansere nye produkter og å bygge opp bedriften, men vi har ståltro på å koble innovasjon med næringslivets behov for å dokumentere klimaeffekt, sier han.
I fjor skulle Climatepoint hente 30 millioner kroner på en verdsettelse av selskapet på 150 millioner kroner.
Heller ikke denne prosessen har nådd målet.
– Vi satte runden på vent da makroøkonomien utspilte seg som den gjorde. Vi har funnet andre former for kapital, både internt og ved hjelp av fremmedkapital. Vi har god runway de neste 12 til 18 månedene, sier Simonsen.