Norsk gigant fikk rekordresultat:Ni av ti betaler av egen lomme

Aleris mer enn doblet antallet pasienter fra 2019 til 2025 og satte rekord både på topp- og bunnlinjen i fjor. Samtidig har andelen oppdrag fra offentlige sykehus stupt fra nærmere 50 til under ti prosent.

PublisertPubl. 13. aug. 07:48 | OppdatertOppd. 14. aug. 12:44
Article lead
ETTERLYSER SAMARBEID: Toppsjefen i Aleris etterlyser et økt samarbeid med offentlig helsevesen i Norge. Her fra en operasjon på Aleris' private sykehus i Oslo.  FOTO: Eivind Yggeseth

– Den veksten vi har hatt, har vært i privat aktivitet. Det er hovedsakelig pasienter som kommer til oss og betaler for helsetjenestene selv, sier administrerende direktør i Aleris Norge, Anita Tunold.

Det private helseforetaket hadde en omsetning på rundt 1,85 milliarder kroner i 2025. Resultatet før skatt endte på 264 millioner kroner. Begge deler var rekord.

Aleris behandlet mer enn dobbelt så mange pasienter som i 2019, ifølge Tunold, som peker på lange ventetider i den offentlige helsetjenesten som en viktig forklaring på veksten.

MEKTIG: Som toppsjef i Aleris Norge er Anita Tunold en av Helse-Norges mektigste kvinner. FOTO: Aleris

– Det handler om kvaliteten på tjenestene som fagfolkene i Aleris leverer. I tillegg handler det om de lange ventetidene i den offentlige helsetjenesten, som blir stadig mer presset av store behov og stramme offentlige budsjetter.

I forbindelse med Kapitals kåring av Norges 100 mektigste kvinner er Tunold trukket frem som en av det private helsevesenets mektigste kvinner. Selv føler hun seg ikke mektig, men mener Aleris har fått en posisjon som gjør det mulig å påvirke.

Jeg håper jeg kan bruke posisjonen min til å legge til rette for mer samarbeid mellom den private og den offentlige helsetjenesten, og bidra til å rydde opp i noen av fordommene mot private helsetjenester.
Anita Tunold, adm. dir. i Aleris Norge

– Jeg håper jeg kan bruke posisjonen min til å legge til rette for mer samarbeid mellom den private og den offentlige helsetjenesten, og bidra til å rydde opp i noen av fordommene mot private helsetjenester.

PRIVAT: De fleste som benytter seg av Aleris sine helsetjenester betaler fra egen lomme, ifølge Aleris Norge-sjef Anita Tunold. Her fra en av operasjonsstuene på Aleris i Oslo. FOTO: Aleris

Offentlig andel stuper

Mens antallet pasienter har økt kraftig, har samarbeidet med offentlige sykehus nemlig gått motsatt vei. For noen år siden sto oppdrag fra det offentlige for nærmere halvparten av aktiviteten til Aleris. Nå er andelen under ti prosent, ifølge Tunold.

– I en tid hvor behovet for å redusere ventetidene er svært stort og mange pasienter står i behandlingskøer, synes jeg det er veldig synd at vi ikke slipper til og kan hjelpe mer.

Hun mener utviklingen i hovedsak skyldes de stramme økonomiske rammene ved offentlige sykehus. Når et sykehus sender en pasient til en privat aktør, må behandlingen betales fra sykehusets eget budsjett. Tunold etterlyser derfor øremerkede midler og tydeligere styringssignaler.

– Vi kan på mange områder levere like gode helsetjenester som de offentlige sykehusene, men til en lavere kostnad. Det ville vært klok bruk av offentlige midler å bruke private mer, mener Tunold.

Hun viser til at Aleris rapporterer til de samme nasjonale kvalitetsregistrene som offentlige sykehus. Aleris får heller ikke rammebevilgninger, men betales for behandlingene som utføres.

Et velfungerende offentlig-privat samarbeid er viktig for en robust nasjonal helseberedskap. Pandemien viste oss hvordan agile private aktører bidro til å opprettholde viktige helsetjenester.

– Ved offentlige anskaffelser velges leverandører på bakgrunn av pris og kvalitet. Da får man konkurranse om å levere gode tjenester til en lavere kostnad.

Kapasitetsutfordringene i helsevesenet vil ikke bli mindre i årene som kommer, påpeker Tunold.

– Vi må finne nye måter å løse oppgavene på, og innovasjon får bedre vekstvilkår med aktører som kan jobbe på ulike måter og inspirere hverandre. Et velfungerende offentlig-privat samarbeid er viktig for en robust nasjonal helseberedskap. Pandemien viste oss hvordan agile private aktører bidro til å opprettholde viktige helsetjenester.

AVVISER MYTE: Kun en liten andel av operasjonene Aleris gjør handler om kosmetiske behandlinger. De aller fleste er medisinsk nødvendige, ifølge Tunold. FOTO: Eivind Yggeseth

Frykter todelt helsevesen

Tunold understreker at den offentlige helsetjenesten fortsatt må være bærebjelken i det norske helsevesenet. Private aktører bør ifølge henne brukes som supplement, blant annet innen planlagte behandlinger og operasjoner.

Aleris tilbyr behandling innen mer enn 30 fagområder. Tunold trekker særlig frem dagkirurgi innen ortopedi, gynekologi, urologi og øre-nese-hals som områder hvor private kan avlaste det offentlige. Hun advarer samtidig om at manglende samarbeid kan bidra til et mer todelt helsevesen.

– Det er nettopp at man ikke gir rom for å bruke private der det er behov, som driver frem den todelingen av helsetjenesten som ingen av oss ønsker.

Når vi gjør opp status for første halvår, har vi aldri tidligere behandlet så mange pasienter som vi har gjort så langt i år.
Anita Tunold, adm. dir. i Aleris Norge

Når pasientene ikke får behandling de trenger i det offentlige, vil de som har økonomisk mulighet, kjøpe behandlingen selv, ifølge Tunold. Nærmere 90 prosent av pasientene hos Aleris kommer nå direkte til selskapet. De fleste betaler av egen lomme, mens en mindre, men voksende andel bruker privat helseforsikring.

– Når pasienter velger å betale for helsetjenesten selv, har de et reelt medisinsk behov de trenger hjelp med, sier Tunold.

Hun avviser at virksomheten i hovedsak består av kosmetiske eller andre behandlinger som ikke er nødvendige.

– Vi utfører litt kosmetisk plastikkirurgi, men langt det meste vi gjør, er medisinsk indiserte helsetjenester.

Vi blir klart størst i Norden og en av de største i Europa.

Helse-Norges mektigste kvinner 2026

1 Cathrine M. Lofthus (55)

Direktør i Helsedirektoratet

2 Guri Rørtveit (61)

Direktør i Folkehelseinstituttet

3 Anne-Karin Rime (58)

President i Legeforeningen

4 Agnes Landstad (64)

Styreleder i Helse Vest

5 Nina Tangnæs Grønvold (56)

Nestleder i Helse Sør-Øst og velferdsdirektør i NAV

6 Ingrid Stenstadvold Ross (47)

Generalsekretær i Kreftforeningen og styreleder i Abelia

7 Inger Cathrine Bryne (60)

Adm. dir. Helse Vest

8 Marit Lind (63)

Adm. dir. i Helse Nord

9 Giske Ursin (64)

Direktør i Kreftregisteret

10 Eli Marie Giske (62)

Styreleder i Sykehuset Innlandet

11 Hege Mørk (58)

Nestleder i Vestre Viken

12 Lisbeth Sommervoll (65)

Adm. dir. i Vestre Viken, samt styreleder i Helgelandssykehuset og NSH

13 Marit Lieng (61)

Adm. dir. i Helse Bergen

14 Cathrine Thomassen (58)

Adm. dir. GE Healthcare Norge, styreleder i Legemiddelindustrien og styremedlem i NHO Geneo

15 Alice Beathe Andersgaard (65)

Adm. dir. i Sykehuset Innlandet

16 Helle Kristine Schøyen (65)

Adm. dir. i Helse Stavanger

17 Hilde Myhren (55)

Konst. adm. dir. Sørlandet Sykehus og styremedlem i Sykehuspartner

18 Anne Sissel Faugstad (74)

Nestleder i Nordlandssykehuset og Helse Fonna

19 Anita Tunold (54)

Adm. dir. og styremedlem i Aleris Helse

20 Lill Sverresdatter Larsen (47)

Leder i Norsk Sykepleierforbund


© Kapital 2026. Hel eller vesentlig gjengivelse av listen krever samtykke fra Kapital. Ved omtale eller henvisning skal Kapital krediteres som kilde og det skal lenkes til Kapital.no ved digital publisering.

Fortsatt vekst i 2026

Veksten har fortsatt inn i 2026.

– Når vi gjør opp status for første halvår, har vi aldri tidligere behandlet så mange pasienter som vi har gjort så langt i år, sier Tunold.

Samtidig fortsetter andelen offentlig finansierte behandlinger å falle. Et av områdene som har vokst mest de siste årene, er fertilitet og kvinnehelse. Aleris har også økt antallet avanserte proteseoperasjoner innen ortopedi fra rundt 200 i 2020 til nærmere 1.500 i året, ifølge helsetoppen. 

Aleris er også på vei inn i et nytt nordisk storkonsern. Det finske helseforetaket Mehiläinen har inngått en avtale om å kjøpe Aleris fra oppkjøpsfondet Triton, men transaksjonen må godkjennes av konkurransemyndighetene. Etter oppkjøpet vil det samlede konsernet ha mer enn 60.000 medarbeidere i ni land og gjennomføre over elleve millioner legebesøk i året, ifølge Tunold.

– Vi blir klart størst i Norden og en av de største i Europa. Det vil gjøre oss enda bedre rustet til å hjelpe flere pasienter i Norge.