Tonje, Erna eller Sylvi?

Det var spørsmålet i fjor da vi skulle kåre årets mektigste kvinner, bare noen få uker før stortingsvalget. Det endte for første gang i maktlistens 20-årige historie med dødt løp og delt førsteplass mellom Tonje Brenna, Sylvi Listhaug og Erna Solberg.

Etter at Solberg trakk seg som Høyre-leder etter valgnederlaget har kampen om tittelen «Norges mektigste kvinne 2026» i realiteten stått mellom Arbeiderpartiets parlamentariske leder på Stortinget, Tonje Brenna, og FrP-leder og statsministerkandidat Sylvi Listhaug.

Kronprinsessen 

Som parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet regnes Brenna som Aps ubestridte kronprinsesse. Hun er en viktig sparringspartner for statsministeren, og hun har samlet en krevende stortingsgruppe, holdt de rødgrønne samarbeidspartiene samlet og sikret flertall for regjeringens viktigste saker. Hennes offentlige profil står heller ikke tilbake for Ap-kronprins Jan Christiann Vestres, som regnes som partiets kronprins og en fremtidig rival om statsministertaburetten den dagen Jonas Gahr Støre trer til side. Slik Kapital ser det, har Tonje Brenna med sin utadvendte lederstil og politiske teft bare styrket sin makt i det norske samfunnet siden i fjor.

Likevel holder det i år bare til en andreplass.

SE HELE HOVEDLISTEN HER:

Nesten hver tredje velger i ryggen

For det er én kvinne som har blitt betydelig mektigere siden i fjor. Med et sterkt stortingsvalg og nærmere hver tredje velger i ryggen mener Kapital-juryen at Sylvi Listhaug er Norges mektigste kvinne i 2026.

Ingen annen kvinnelig politiker har større oppslutning eller setter et tydeligere preg på den offentlige debatten. Innvandring, kriminalitet, energipolitikk, skatter, avgifter og offentlig pengebruk diskuteres i stadig større grad på FrPs premisser, og både regjeringen og opposisjonen har måttet flytte seg i flere av disse sakene.

Samtidig er Listhaug ikke lenger bare partileder. Hun er den mest realistiske kandidaten til å bli Norges neste statsminister. Etter Høyres lederskifte er FrP blitt den dominerende kraften på borgerlig side, og en eventuell ny regjering vil i langt større grad bli formet på Listhaugs premisser.

Det er kombinasjonen av sterk velgeroppslutning, betydelig dagsordensmakt og en troverdig vei til Statsministerens kontor som gjør Sylvi Listhaug til Norges mektigste kvinne i 2026.

LES INTERVJU MED LISTHAUG OG SE LISTEN OVER DE MEKTIGSTE I POLITIKKEN HER

Politikerne stjeler showet

Noe av det mest slående med 2026-versjonen av listen over Norges mektigste kvinner er at den domineres helt av politikere på toppen. Hele syv av de ti øverste plassene tapetseres av politikere, som sammen med byråkratene utgjør den desidert største maktkonsentrasjonen på listen. Partiledere, statsråder, parlamentariske ledere og komitéledere, sammen med departementsråder, ekspedisjonssjefer, direktører, etatsledere og tilsynsjefer, utgjør en statlig beslutningsmakt som er betydelig tyngre enn den konsernsjefer i næringsliv og finans utøver. De politiske statlige ledernes beslutninger berører gjerne store deler av befolkningen, og nettopp derfor har de en tendens til å havne høyere på listen enn konsernsjefer og styreledere i det private.

Påvirker folks privatøkonomi

Arbeiderpartiets Kjersti Stenseng er et eksempel på det. Som arbeids- og inkluderingsminister forvalter hun en av regjeringens tyngste departementer, med ansvaret for bl.a. Nav og en tredjedel av statsbudsjettet. Det plasserer henne på tredjeplass i det norske makthierarkiet for kvinner.

Rekken av mektige kvinnelige politikere brytes imidlertid av sentralbanksjef Ida Wolden Bache på fjerdeplass. Hele Norge holder pusten når Wolden Bache offentliggjør sentralbankens rentebeslutninger, og sentralbanksjefens mulighet til å påvirke både privatpersoners og bedrifters økonomi gir en makt som ytterst få i Norge kan matche.

Kan presse regjeringen

Deretter følger justisminister Astri Aas-Hansen på femteplass, før nyvalgt Høyre-leder Ine Eriksen Søreide (50) på sjette. Som Høyre-leder er Eriksen Søreide helt avhengig av større oppslutning om partiet for å få mer makt fremover.

Ansvaret for en organisasjon med 25 forbund og nærmere én million medlemmer gjør LO-leder Kine Asper Vistnes til Norges syvende mektigste kvinne. Hun har en nøkkelrolle i tariffoppgjør, arbeidslivspolitikk og dialogen med Ap-regjeringen, og historien har tidligere vist at LO-ledere er så mektige at de har kunnet presse regjeringer til kursendringer, personalskifter og politiske kompromisser.

Nærmest statens pengesekk

Få politikere sitter nærmere statens pengesekk enn Tuva Moflag, rangert som Norges åttende mektigste kvinne. Som leder av Finanskomiteen og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson har hun en nøkkelrolle når statsbudsjettet, skattepolitikken og de største økonomiske prioriteringene skal forhandles frem. Moflag søker sjelden rampelyset, men utøver betydelig innflytelse gjennom forhandlinger, kompromisser og politisk håndverk.

Påvirker utviklingen i næringslivet

Som konsernsjef i DNB leder Kjerstin Braathen Norges største finanskonsern og et av landets viktigste selskaper. Banken finansierer store deler av norsk næringsliv, forvalter sparepengene til millioner av nordmenn og spiller en nøkkelrolle i norsk økonomi. Dermed har Braathen, som landets niende mektigste kvinne, betydelig innflytelse over kapitalstrømmer, investeringer og utviklingen i norsk næringsliv.

Bestemmer over barnas skjermbruk

På tiendeplass har Kapital rangert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som former hverdagen til over 800.000 elever og nesten 100.000 lærere. Det gjør henne til en av regjeringens mest innflytelsesrike statsråder. Det siste året har Nessa Nordtun satt et tydelig preg på skolepolitikken med mindre skjermbruk, større vekt på trykte læremidler og styrket lærerautoritet. Som sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet regnes hun samtidig som et av partiets største politiske talenter.

Sjefer over Jonas

Et tydelig trekk ved Kapitals maktliste er også at den viser hvor institusjonalisert den kvinnelige makten har blitt. Tidligere var slike lister gjerne dominert av noen få sterke personligheter. I dag ser vi noe annet. Mange kvinner sitter i roller som er permanente, tunge og institusjonelle.

Regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo på femtendeplass, som har en sentral rolle i samordningen av regjeringens arbeid, krisehåndtering og beslutningsprosesser, er et godt eksempel på det. Siviløkonomen overtok stillingen i 2016 etter å ha vært ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor, og i dag har hun det øverste administrative ansvaret ved SMK. Enkelt forklart er det Nafstad Lyftingsmo som holder statsminister Jonas Gahr Støre i ørene når det gjelder administrative forhold på kontoret.

Har mye institusjonalisert makt

Andre eksempler på kvinner i permanente, tunge og institusjonelle topplederstillinger med mye makt er helsedirektør Cathrine M. Lofthus på 20. plass, departementsråd Mette I. Wikborg i Nærings- og fiskeridepartementet på 23. plass, departementsråd Heidi Heggenes i Justis- og beredskapsdepartementet på 24. plass, departementsråd Eli Tellhaug i Arbeids- og inkluderingsdepartementet på 27. og PST-sjef Beate Gangås på 28. plass – for å nevne noen av de mange kvinnene med tunge institusjonelle topplederstillinger.

Utfordres av eiermakt

Nytt av året er at en kvinne med eiermakt utfordrer de ansatte toppsjefene på toppen av Kapitals liste over næringslivets mektigste kvinner. Der konsernsjefene tidligere har dominert, rykker Stein Erik Hagens datter og arving, Caroline Marie Hagen Kjos, helt til topps etter hennes fars uventede bortgang tidligere i år.

Det er ingen tilfeldighet. I næringslivet er det eierne som sitter med den ultimate makten. De velger styret, ansetter toppsjefen og bestemmer selskapets retning. Toppledere forvalter makten i det daglige. Eierne avgjør hvem som skal ha den. Dermed må Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer nøye seg med sølvplassen blant næringslivets mektigste kvinner.

Ukjent makt

Hvis du tenkte at influencere som Sophie Elise, Isabell Raad og Anniken Jørgensen var mektige, tenk igjen! Selv om influencerne har millioner av følgere og betydelig mediemakt, har de bemerkelsesverdig liten innflytelse i forhold til den reelle makten som mange av kvinnene på Kapitals maktliste har.

Her finner vi kvinner som utøver makt i det skjulte for folk flest og som ytterst få har hørt om. Hvis du spør 100 nordmenn hvem Anne Nafstad Lyftingsmo, Heidi Heggenes og Eli Telahug er, får du kanskje ikke et eneste riktig svar. Likevel rangeres disse toppbyråkratene skyhøyt over de mektigste influencerne, men også over mektige og mer profilerte medietopper som Tinius-direktør og styreleder i Schibsted Media, Kjersti Løken Stavrum, samt NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen.

Trenger erfaring for å bli mektig

Men hvor gamle er egentlig norske kvinner når de når til topps i karrieren? Kapitals 100 mektigste kvinner-liste viser at medianalderen er 56 år, mens gjennomsnittsalderen er 54. Virkelig mektig blir de fleste når de når godt voksen alder. Ønsker man å gjøre karriere i toppen av det norske samfunnshierarkiet, kan det med andre ord være greit å være tålmodig. Virkelig mektig trenger man tilsynelatende tung erfaring for å bli.

Den yngste på listen er fungerende partileder Ingrid Liland i MDG med sine 36 år, mens den eldste – styreleder Brit Kristin Sæbø Rugland i Kommunalbanken – har rundet 68 år. Det er med andre ord i et aldersspenn på drøyt 30 år fra slutten av 30-årene til pensjonsalderen at de fleste mektige kvinnene peaker karrieren.

Tidligere har vi registrert at navnet Kristin har gått igjen blant de mektigste kvinnene. I år ser vi at det vanligste navnet blant de mektigste er Kjersti, Anne, Elisabeth, Ingrid/Ingerid og Nina.