De selger juridiske råd for milliarder av kroner og forvalter klienters penger, livsverk, rettssaker og forretningshemmeligheter. De bistår i milliardtransaksjoner, arveoppgjør, konkurser, skilsmisser og straffesaker. Men i ytterste konsekvens kan deres råd bidra til å flytte penger, skjule verdier eller tilrettelegge for økonomisk kriminalitet.

Skjelbostad er særlig opptatt av én type risiko:

– Det jeg er bekymret for, er den siden av bransjen som færre snakker høyt om: rådgivere som – bevisst eller ubevisst – blir brukt som tilretteleggere for økonomisk kriminalitet, sier tilsynsdirektøren, som Kapital nå mener er mektigere enn både direktører og Advokatforeningens generalsekretær.

Hun har makt til å frata advokatbevillingene til dem alle, hvis de ikke handler i henhold til gjeldende lover og regler.

– Firmaene er blitt større, transaksjonene er blitt større, og useriøse aktører søker seg mot dem som stiller færrest spørsmål. Dette gjelder ikke de fleste advokater, men det skal ikke mer enn noen få saker til før tilliten til hele bransjen svekkes, argumenterer hun.

Se listen over de 20 mektigste kvinnene innen jusen lengre ned i saken.

Og se listen over Norges 100 mektigste kvinner på tvers av bransjer her. 

Fått flere virkemidler

Bekymringen er bakteppet for en av hennes sterkeste uttalelser så langt. Tidligere i år tok Skjelbostad til orde for en utvidet, uttømmende politiattest for advokater.

– Dagens krav er en utvidet, ordinær politiattest. Den viser en god del, men ikke alt. En uttømmende politiattest – som enkelte andre yrkesgrupper i justissektoren allerede har krav om – gir et bredere bilde av den faktiske straffehistorikken.

Politiattesten skal fange opp risiko ved inngangsdøren. Men Skjelbostad har også fått virkemidler forgjengerne manglet, rettet mot dem som allerede er innenfor: Advokattilsynet er gitt flere muligheter når det gjelder å suspendere bevillinger og kan i ytterste konsekvens tilbakekalle slike. Ingen statsråd eller departement kan overprøve tilsynet i enkeltsaker.

– Det er lovgivers valg at tilsynet med advokater skal være uavhengig, sier hun. 

Vedtak kan dog klages inn for Advokatnemnda og til slutt prøves for domstolene.

– Du kan i praksis ta levebrødet fra en advokat. Hvordan kjennes det å sitte med den slags makt?

– Det kjennes vel mest som et ansvar, mer enn makt, som jeg først og fremst er opptatt av at vi og jeg skal forvalte riktig, sier Skjelbostad.

På begge sider av bordet

42-åringens vei til direktørstolen i Advokattilsynet har ikke gått via en tradisjonell karriere i de store advokatfirmaene. Skjelbostad kom inn i jussen via forbrukervernet, med over tolv år i Forbrukertilsynet bak seg, de siste årene som avdelingsdirektør. 

Våren 2020 gikk hun over til Advokatfirmaet Legalis som advokatfullmektig. Under ett år senere overtok hun som konsernsjef i Alt Legalt, med ansvar for advokatselskapene Legalis og Legal24. I tillegg har hun erfaring fra lovutvalg, Disiplinærnemnden og styret i Finanstilsynet.

Selv peker hun på at hun har sittet på «begge sider av bordet». Og det var nettopp denne kombinasjonen av solid erfaring fra både tilsynsarbeid og ledelse av advokatvirksomhet som styret i Advokattilsynet vektla da de ansatte Skjelbostad.

– Fra Forbrukertilsynet lærte jeg å se ting fra forbrukerens side – hvor det går galt, og hvorfor det betyr noe. Som leder for advokatselskaper med ansvar for hvitvaskingsregelverket og internkontroll har jeg selv sittet på den andre siden av bordet og fått tilsyn og kritikk – bare noen uker etter at jeg overtok som leder. Det er en ganske nyttig, om enn ikke alltid morsom, erfaring å ta med seg, sier hun.

– En lang vei å gå

Da advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025, ble et lappeteppe av kontrollorganer ryddet vekk. Tilsynsrådet, disiplinærutvalgene, Disiplinærnemnden og Advokatbevillingsnemnden ble erstattet av to nye organer: Advokatnemnda og Advokattilsynet. 

Det medførte flere endringer. Blant annet kan tilsyn og reaksjoner rettes mot selve advokatforetaket, ikke bare den enkelte advokat, og det kan ilegges overtredelsesgebyr. Det har endret dynamikken ganske mye, medgir Skjelbostad.

– Tidligere handlet mye om enkeltadvokatens skjønn og opptreden. Nå kan vi i større grad også rette oppmerksomheten mot foretaket: Har de gode nok rutiner, er internkontrollen reell eller bare et dokument i en skuff?

For når tilsynet banker på hos et stort firma, er temaet i økende grad systemer, internkontroll og kultur, opplyser hun.

– Det er der mye av risikobildet faktisk ligger begravet – i for dårlig internkontroll, ikke nødvendigvis i at noen bevisst gjør noe galt. Og sammenlignet med finansbransjen, som jeg kjenner fra styret i Finanstilsynet, har deler av advokatbransjen en lang vei å gå når det gjelder å forstå hvilke interne sårbarheter de utsettes for.

Frykter treghet

– Du er den aller første i denne åremålsstillingen. Er det noe spesielt du har lyst til å oppnå?

– Jeg vil at Advokattilsynet skal bli en institusjon advokater blir enda flinkere til å ta kontakt med før det går galt – ikke bare noe de frykter når det allerede har gått galt. Og jeg vil at alle skal vite hvorfor Advokattilsynet er viktig.

– Er det noen feil du er redd for å gjøre?

– Den feilen jeg er mest redd for, er at vi blir for forsiktige og trege – at vi bruker for lang tid på å konkludere og sette nye strategier, rutiner og reaksjoner ut i livet. 

– Feilene man gjør de første årene som ny institusjon, har en tendens til å bli malen for hvordan man oppfattes lenge etterpå – så «vi er jo nye» er en unnskyldning jeg ikke har tenkt å bruke lenger enn nødvendig.

Ser hun fem år frem i tid, håper hun å ha turt å stå i de vanskelige sakene, også når avgjørelsene er upopulære.

– Om fem år håper jeg vi har et tilsyn som oppfattes som faglig solid, forutsigbart og tilgjengelig – og at jeg har bidratt til det ved å være tydelig når det trengtes, fremfor å gjøre meg selv og tilsynet minst mulig synlig.