– Hvor mye penger må man egentlig ha for å regnes som rik i Norge?

Dette enkle spørsmålet førte for en tid tilbake til en større diskusjon i Kapital-redaksjonen. Det bør presiseres at vi snakker om rikdom i materiell forstand. Rik på kjærlighet eller opplevelser teller ikke. Til vår overraskelse var det stor variasjon i svarene innad i redaksjonen.

Fra:

– «Hvis du kan unne deg en fin ferie uten å tenke på penger.»

Til:

– «Du må i alle fall ha 100 millioner lett tilgjengelig.»

Diskusjonen gikk frem og tilbake. Bildet ble naturligvis nyansert av interne petimetre som stilte spørsmål om boligverdier, aksjeposter og lignende. Du kan tross alt eie mye, men likevel være blakk. Det kan også tenkes at vi i finanspressen er noe miljøskadd, ettersom vi trolig er mer eksponert for formuende mennesker enn folk flest. Frontene ble steile, og vi bestemte oss for å finne ut av dette én gang for alle. Eller i det minste komme frem til et så presist svar som mulig.

Da trenger vi litt kvalifisert synsing.

Der øvre middelklasse slutter

– Rikdommen begynner der øvre middelklasse slutter – ofte satt til to ganger medianinntekten, sier den kjente økonomiprofessoren Kalle Moene ved Universitetet i Oslo (UiO).

I Norge ligger medianinntekten på rundt 650.000 kroner. Det tilsvarer omtrent 1,3 millioner kroner i inntekt. Og som Moene påpeker, siden rike mennesker ofte gifter seg med andre med noenlunde samme inntekt, vil en rik husholdning i Norge starte på rundt 2,5 millioner kroner i årlig inntektsstrøm.

Men dette er bare én definisjon, og kanskje litt for enkel. Moene understreker at rikdom kan beregnes på mange ulike måter.

– Det finnes veldig forskjellige rikdomsgrenser. Den mest kjente er Forbes sin. De bruker én milliard dollar i formue som grense for å regnes som superrik, uansett land. Etter det målet har Norge bare noen få rike per innbygger. Men du skal ikke langt under Forbes-grensen før du finner svært mange superrike i Norge. Senker du grensen til for eksempel 500 millioner kroner, har vi mange.

En faktor forskerne Kapital har snakket med mener er avgjørende, og som kompliserer bildet, er formue. Som Moene påpeker:

– Rikdom kan også defineres i form av formue – da gjerne formue som ikke er bundet i bolig, men som kan omdisponeres relativt raskt.

– Kapitalinntekt er avgjørende

Professor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener formue er den viktigste faktoren. Særlig inntektene den genererer.

– Du må tenke på to ting: Inntekt og formue. Inntekt er for de fleste arbeidsinntekt. Det gir en spredning i inntekt mellom lavt og høyt. Så har du inntekt fra formue, og det er kapitalinntekten som er avgjørende for hvor rik du er. Økonomer vil nok si at det som skiller de rike fra andre er at de har så stor formue at de kan leve av kapitalinntektene.

Salvanes påpeker at når du nærmer deg de øverste desilene i formuesfordelingen i Norge, ser du at inntektene er tjent på en annen måte.

– Spesielt blant dem som ligger i sjiktet fra de fem til én prosent rikeste, er det finansinntekt som dominerer fullstendig.

Milliardær selger praktvilla med «unik dispensasjon» til 60 mill.Når er du statistisk rik?

Kapital har lange tradisjoner for å finne våre egne – og etter vår mening mer presise – tall på hvem som er de rikeste i Norge. Resultatet er den årlige listen over Norges 400 rikeste. Underskogen ned mot øvre middelklasse har vi derimot mindre kontroll på. Som utgangspunkt lener vi oss derfor på Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB definerer nettoformue som den økonomiske verdien av alt en person eier – enten det er en bolig eller aksjer – fratrukket gjeld. Ifølge SSB er gjennomsnittlig nettoformue for norske husholdninger i 2026 på 3,89 millioner kroner, mens medianen er 1,96 millioner.

Men her er spørsmålet hvem som kan regnes som rik. Ifølge SSB har desil 10 – de ti prosentene av befolkningen med høyest nettoformue – en gjennomsnittlig formue på 20,2 millioner kroner. De med lavest formue i denne gruppen har om lag 8,45 millioner i formue. Det er 5,2 ganger høyere enn gjennomsnittsformuen. Til sammenligning har husholdningene i desil 1 – de minst formuende – en negativ nettoformue på én million kroner. De har med andre ord større gjeld enn bruttoformue.

Legger vi til grunn at du må tilhøre de ti prosent mest formuende for å kunne kalle deg rik, må du iallfall ha 8,45 millioner kroner i formue. 

Verdier i bolig

Samfunnsøkonom Ester Bøckmann i forskningsstiftelsen Fafo påpeker at det å vise til de ti prosent rikeste ikke nødvendigvis sier noe om hvor mye penger som faktisk skal til for å være rik.

– Fra et forskningsperspektiv finnes det ikke noe svar på hvor mye penger du trenger for å regnes som rik i Norge, men jeg vil si at ligger du over snittet i formue er du kjemperik. Grunnen er at formuer i Norge er så skjevt fordelt at snittet er ganske høyt, sier samfunnsøkonom Ester Bøckmann i forskningsstiftelsen Fafo.

– Når er du rik, da?

– Når man ser på inntekts- eller formueforskjeller, refererer man gjerne til de 10 prosent rikeste, men det sier ikke noe om hvor mye penger som gjør deg rik. Jeg tenker at man er rik hvis man slipper å tenke på økonomien. Man kan kjøpe egen bolig som har god sjanse for å stige i verdi, og man har penger til overs til å investere – til å ta del i den veksten det har vært i finans- og boligmarkedene, det som gjør at man holder seg rik. Hvis du bruker alle pengene på ferie og caffè latte, faller du fort fra.

Ifølge SSB eier rundt 80 prosent av befolkningen egen bolig. Det å eie en bolig gjør deg likevel ikke nødvendigvis rik.

– Mange eier sin egen bolig, men ikke alle bor i et område med høy prisvekst. Bor du feil, begrenser det deg.

– Men er du rik hvis du kjøpte en bolig på 90-tallet som i dag er verdt flere titalls millioner?

– På en måte ikke, fordi det er såpass vanlig. Å være rik er et privilegium veldig få i verden har. Det er ganske vanlig å bekymre seg for økonomien selv i middelklassen. Er du ikke bekymret for en renteoppgang, er du kanskje rik i absolutt forstand, men i relativ forstand er du ikke rik. I norsk målestokk trenger du mer.

Forskjellene øker

Vi hører ofte at Norge er et utpreget egalitært land, der avstanden mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomon er liten. Det er ikke helt sant.

Den såkalte Gini-koeffisienten måler ulikhet i samfunnet. En verdi på 0 betyr fullkommen likhet, mens 1 tilsvarer at én person eier alt.

Ifølge SSB er Gini-koeffisienten for inntekt i Norge 0,24, noe som er lavt. Det betyr at inntektsforskjellene er relativt små. Ser vi derimot på formue, er Gini-koeffisienten 0,76, noe som regnes som høyt.

– Ifølge Gini er formuesulikheten i Norge i dag like høy som i USA. Det er én til to prosent på toppen som skiller seg veldig ut, sier Salvanes.

SSB-forsker Rolf Aaberge forteller at formuene i Norge blir stadig mer konsentrert.

– Vi ser at de som er helt oppe i toppen, tar en større og større del av kaken. Da blir det mindre igjen til de andre. Norge er landet som ligger nærmest USA når det gjelder denne typen strukturer, sier han.

Aaberge påpeker også at SSBs statistikk er ufullstendig da den bare inkluderer en mindre del av de årlige overskuddene i selskapene.

– Derfor kan den offisielle inntektsstatistikken tolkes som en beskrivelse av inntektsulikheten blant familier som har hovedinntekten fra lønnsinntekt.

Han forteller videre at det er vanskelig å gjøre helt presise beregninger av formuene til i den rikeste énprosenten i Norge. Grunnen er at unoterte selskap verdsettes ved bokførte verdier, som kan ligge langt under markedsverdiene. I Norge regnes derfor Kapitals årlige 400 rikeste-liste som det mest presise anslaget på de rikeste formuene du kan finne.

En som mener den øverste prosenten kan være en fornuftig grense for å definere rikdom i Norge, er professor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.

– Det er en veldig vanlig måte å se det på. Den vanlige definisjonen tar utgangspunkt i realkapital, med boligverdier og lignende, pluss finanskapital som aksjer. Men de som er rikest har den største delen av formuen sin i finanskapital.

– Tror du det er flere, eller færre, rike i Norge enn folk flest tror?

– Jeg tror folk flest har undervurdert rikdommen betraktelig. De senere årene har det vært mye mer oppmerksomhet rundt dette, men jeg tror den fortsatt undervurderes, sier hun.

Flere rike i dag enn før

Legger vi til grunn at man må tilhøre de ti prosent rikeste i landet og ha en formue på rundt 20,2 millioner kroner for å kunne kalle seg rik, betyr det at om lag 550.000 personer faller inn under definisjonen. Beveger du deg høyere opp på formuesstigen, blir det raskt langt færre som deler rikdommen.

– I Norge utgjør den rikeste én-prosenten 35.000 mennesker. De 0,01 prosent rikeste kjenner hverandre og kan møtes i et hageselskap på Frogner. Poenget mitt er at det finnes ulike måter å beskrive det på. Det er også interessant å vite hvor stor del av formuen de 10 prosent rikeste har. Den er veldig høy – i hvert fall hvis du holder boligkapitalen utenfor, sier professor Moene.

I 2013 undersøkte han hvor mange superrike Norge hadde sammenlignet med USA.

– Jeg tror mange i Norge tror at vi har færre rike, relativt sett, enn USA har, men det stemmer ikke. På alle grensene jeg så på, hadde Norge flere superrike per million innbyggere enn USA, men det kommer an på hvordan man ser på det, sier han før han utdyper:

– USAs rike er veldig rike, men de har ikke så mange som folk tror. Den rike mannen i Norge er langt mindre rik enn de rikeste i USA, men Norge har flere relativt til folkemengden som kommer over rikdomsgrensen. Konsentrasjonen er høy i alle land, men i Norge er det mange superrike og relativt små forskjeller mellom dem. I USA er forskjellene blant de superrike langt større.

Moene påpeker også at begrepet «rik» kan bety svært forskjellige ting, avhengig av hvilken problemstilling man diskuterer.

– «Rik» har ikke én egen betydning – det handler om hvilken sammenheng man snakker om. Det er viktig å være klar på hva problemstillingen er: Er det makt? Eller konsummuligheter som endres over tid? Her må man være mye mer presis – ellers blir det bare å fortelle folk historier.

– Hva mener du?

– For eksempel: Det er en tendens til at de som er redde for formuesskatt, er opptatt av å beskrive formue bredt – med boligkapital og rettigheter i oljefondet – for å få formuesforskjellene til å se små ut. De samme er ikke villige til å spørre: «Hvem eier veiene i Norge?» Jo mer man tar med av felles goder, desto mindre blir forskjellene. Å være rik er et verdiladet begrep.

Vi hører gjerne fra deg

Som nevnt innledningsvis handler denne saken om når man kan regnes som rik i materiell forstand. Noe endelig svar finnes ikke, men dersom man skal trekke en tentativ konklusjon etter å ha snakket med disse forskerne, kan den kanskje formuleres slik:

Når pengene dine tjener mer enn deg, er du antagelig rik.

Vi vil gjerne høre hvor dere mener grensen går. Hva skal til for å kunne kalle seg rik i Norge? Må du ha en yacht i Middelhavet og fri tilgang til privatfly, eller holder det med en egen bolig og en familiehytte på fjellet?

Del gjerne synspunktene dine i kommentarfeltet under saken eller i sosiale medier.