18 år med underskudd
– Sea-Hawk ble truffet veldig hardt av covid, sier styremedlem Jon Trygve Berg. Investorene har i praksis gitt opp produsenten av norske superradarer.

MOSS: – De seneste årene har vi høstet fruktene av arbeid som ble påbegynt for ti år siden. Maritim bransje har vært konservativ, men vi har vært flinke til å finne løsninger som bransjen trenger, sier Sigurd Jenssen, operasjonell sjef i Wärtsila Moss.
Selskapet har sin opprinnelse i Moss Verft, og det har siden 2008 satset tungt på systemer for å rense eksosgass fra skip, også kjent som scrubbere.
Wärtsilä Moss er ett av fire datterselskaper som det finske industri- og teknologikonsernet har i Norge: Wärtsilä Norway, Wärtsilä Gas Solutions og Wärtsilä Valmarine er navnet på de andre tre.
Supervekst på regelendring
De seneste årene har selskapet hatt fantasivekst: I 2019 og 2020 hadde Wärtsila Moss like stor omsetning som de elleve foregående årene kombinert.
Det skyldes en regelverksendring fra sjøfartsorganisasjonen IMO.
Fra og med 1. januar 2020 ble nemlig alle skip pålagt å redusere innholdet av svovel i eksosen.
For skipsfarten innebar vedtaket at de enten måtte over til lavsvoveldrivstoff eller installere rensesystemer for å fjerne svovelutslippene.
Betydningen for etterspørselen etter produktene fra Wärtsila Moss ble enorm, for plutselig kom ketchupeffekten etter et tiår med relativt flate tall.
Mange redere etterspurte retrofit-løsninger. Frem til da hadde Wärtsila Moss primært solgt solgt scrubbere til nybygg.
– Det er en ganske enkel kalkyle for rederne. I mange tilfeller er det langt billigere å installere en scrubber enn å gå over til lavsvoveldrivstoff, sier Jenssen.
– En naturlig peak
– Hvordan ser ordreboken ut nå?
– Vi fortsetter å levere, og vi har en ordrebok som strekker seg en stund inn i fremtiden, men vi ser at ordrene som kom i 2018 og 2019 utgjorde en naturlig peak. Det er ikke så lett å videreføre det nivået når etterspørselen skyldes endringer i regelverket, sier Jenssen, som ikke vil gi ut nøkkeltall for 2021.
Wärtsilä-aksjen er notert på Helsingfors-børsen i Finland.
– På nybygg-siden er det bra med aktivitet, og så er det ettermonteringsbiten som svinger litt. Det er ikke på samme nivå som det var, men vi tror på ytterligere vekst over tid, legger han til.
Markedet er globalt: Han anslår at bare 5 til 10 prosent av leveransene går til norskeide skip.
Color Line, Solvang og Wilhelmsen er noen av rederne som benytter scrubbere fra Wärtsila Moss.
Satser på karbonfangst
Før Wärtsilä kjøpte virksomheten i 2011, var selskapet del av det globale engineering-selskapet Hamworthy.
Opprinnelsen til scrubber-virksomheten er såkalte inertgassystemer, som bedriften startet å produsere på 1970-tallet.
Inertgassystemer pumper lavoksygen og nitrogengasser inn i tomme tanker på skip og offshoreinstallasjoner. Hensikten er å erstatte lett antennelige gasser, og dermed forhindre faren for eksplosjon.
– Det viste seg den gang at arbeidet med inertgassystemer var beslektet med teknologien for eksosrensing. Det viser seg i senere tid at vesentlige elementer kan benyttes videre i karbonfangst. Det betyr at vi kan ta ut store deler av klimagassen CO2 i eksosen fra skipsmotorer, sier Jenssen.
Har satset titalls millioner
– Wärtsilä har investert flere titalls millioner i forskning og utvikling på karbonfangst i maritim sektor, og utviklingsarbeidet pågår fortsatt, i høyeste grad, sier Jenssen.
De foreløpige resultatene av millionsatsingen befinner seg i et bygg uten vinduer på brygga i Moss.
Innenfor står et pilotanlegg for CO2-rensing. I ett rom står en oljefyrt skipsmotor og durer og går. Motoren er til testformål, og overskuddskraften driver bare et minikraftverk som sendes ut på strømnettet.
I rommet ved siden av motoren står en rundt 8 meter høy metallsylinder med omtrent 70 centimeters diameter.
Hvis testene lykkes og markedet ønsker skipsbåren karbonfangst, blir det anlegg på denne størrelsen som skal monteres ombord på båtene.
– Så langt har vi hatt lovende resultater. Vi fanger inntil 70 prosent av karbonet, og det med en energibruk som jeg vil betegne som akseptabel, sier Jenssen.
– Vi har ikke satt en dato for markedslansering, men det ligger nok to til tre år frem i tid, understreker han.
– Hvor realistisk er det å få samme ketchup effekt på dette som på scrubberne?
– Målet er selvfølgelig kommersiell suksess, og signalene så langt er positive. Foreløpig har vi ingen kontrakter, men hvis det kommer tilsvarende regelverk som for scrubbere, vil etterspørselen garantert ta av.

