«Etter Finanstilsynets vurdering er det nå økt risiko for finansiell ustabilitet sammenliknet med situasjonen da gjeldende utlånsforskrift ble fastsatt», skriver tilsynet i sitt brev til Finansdepartementet, der tilsynet anbefaler å stramme til på utlånsforskriften.
Tilsynet mener at utlånsforskriften til nå har bidratt til å dempe denne risikoen, uten at det lar seg gjøre å tallfeste hvor stor effekten har vært. Videre vises til utsikter til svakere boligprisvekst, men også svakere aktivitetsvekst og høyere lånerenter.
Stoler ikke på fall
Fallende boligpriser, økte renter og økt ledighet «vil bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis i bankene», noe som i seg selv vil «begrunne en mindre inngripende utlånsregulering», skriver tilsynet, som likevel anbefaler det motsatte: «Selv om det er økt sannsynlighet for at markedsutviklingen i seg selv etter hvert vil bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis, bør ikke utlånsreguleringen baseres på en slik forventning».
Derfor vil tilsynet at forskriften skal utvides til å gjelde alle typer utlån til forbrukere. Inntektsgrensen foreslås strammet inn fra 5 ganger inntekten til 4,5 ganger inntekten. Bankenes kvote for avvik fra forskriften foreslås strammet inn til 5 prosent over hele landet, ned fra 8 prosent i Oslo og 10 prosent ellers.
Lavere gjeldsgrad alene vil være nok til å stanse nesten hver fjerde boliglånssøknad. Boliglånsundersøkelsen for 2022 viser at 23 prosent av nye lån lå mellom 4,5 og 5 ganger inntekten.
Et lavere inntektstak ville redusert gjennomsnittlig boliglånebeløp med 9 prosent, anslår tilsynet.
En rekke talspersoner for norske banker og for bolignæringen har den siste tiden argumentert for at forskriften bør lempes på, eventuelt strykes helt.
Husholdningene har buffer
Tilsynet mottok i juni brev fra Norges Bank med vurderinger av den nåværende forskriften. Der heter det at «forskriften kan videreføres uten endringer nå», men også at det bør foretas en full vurdering av forskriften når den utløper i 2024. Norges Bank peker på mulige endringer, som en endret rentestresstest eller at bankene kan tilby lengre fastrente, forsikring mot boligprisfall eller andre risikoreduserende løsninger.
I Pengepolitisk rapport fra Norges Bank er bekymringen for finansiell ustabilitet tilsynelatende mindre enn i Finanstilsynets brev. Sentralbanken konstaterer at gjeldsveksten har sunket og mer enn ventet.
Utlånsforskriften
Kilde: Regjeringen.no
«Vi anslår at at kredittveksten til husholdningene vil fortsette å avta gradvis gjennom prognoseperioden som følge av høyere utlånsrenter og lav boligprisvekst», skrev Norges Bank samtidig som styringsrenten ble hevet med nye 50 basispunkter.
«Gjeldsbelastningen ventes å øke svakt ut neste år, før den avtar», mener Norges Bank, som understreker at husholdningenes rentebelastning vil dobles frem mot starten av 2024.
Samtidig har husholdningene spart opp mye gjennom pandemien. «Det gjør dem bedre rustet i møte med økte utgifter», mener Norges Bank, som også konstaterer at bankene er solide.
«Vi venter lave tap i bankene fremover», er konklusjonen.
Ofte uenige
Dette er langt fra første gang Finanstilsynet og Norges Bank er uenige om utlånsforskriften. Da tilsynet høsten 2020 ville stramme til, var Norges Bank uenig.
Da var også Finanstilsynet på kollisjonskurs med banknæringen, som lobbet for å oppheve hele forskriften omtrent nå.
Blant forslagene høsten 2020 var nettopp å stramme inn på inntektsgrensen fra 5 til 4,5 ganger inntekten. Høringsrunden viste massiv motstand mot forslaget, som til slutt ble avvist av Finansdepartementet.
Finanstilsynet har også jevnlig vært i konflikt med Finansdepartementet, både om utlånsforskriften og i andre saker. Mye av 2021 gikk med på kampen mellom de to i synet på risikovekting ved eiendomsfinansiering. Etter flere runder med klare signaler, fikk Finansdepartementet nok, og beordret Finanstilsynet til å legge bort sin fortolkning.
Finansdepartementet sendte mandag Finanstilsynets forslag på høring, med frist 14. november.
Senere er et forslag om å gi Finanstilsynet økt selvstendighet kommet til vurdering. Motstykket til økt selvstendighet er at tilsynet samtidig vil miste myndighet på flere områder. Finanstilsynet har uttrykt støtte til forslaget.
