Feiret med Rolls-Royce-kjøp
Restene av vinterens siste snøfall lå fortsatt langs veien da Eckbos Legat tok deres unike Rolls-Royce Silver Ghost på en liten æresrunde i hovedstaden før påske.

Langt i fra best tenker vi, der vi ratter den nyeste varianten av Phantom – rettere bestemt Phantom II Series 8 som kom i fjor. Skal dere ikke sitte bak? tenker du kanskje. Denne gang er ikke det fokuset, fordi syv av 10 Phantom-kunder velger å kjøre bilen selv. Er de riktig bevart? spør vi oss selv, der vi strever på til dels sørpeføre på smale alpeveier fra Tyskland til Østerrike.
Ikke Black Badge
Enkelte vil kanskje lure på om dette er en Black Badge, men det er en utstyrspakke som aldri har vært og heller ikke nå er tilgjengelig på Phantom. I stedet er testbilen utstyrt med en såkalt Black Pack, som erstatter de tradisjonelle kromforgylte pyntelistene rundt vinduer, på grill, bagasjelokk og luftinntak med sort staffasje.
Men ikke alt er sort. Dørhåndtakene er fortsatt kromforgylte, av to grunner. Sorte dørhåndtak blir raskt ubehagelig varme i solen, og dette er en del av bilen som beskrives som et «high touch point», en del som ofte er i bruk. Hadde man brukt et formørket krombelegg, kunne dette blitt slitt, og det siste Rolls-Royce ønsker er at deler av bilene deres synlig blir preget av tidens tann.
Samtlige biler har for øvrig et manuelt nøkkelhull under dørhåndtaket, for å skape en «visuell balanse», men også fordi kundene foretrekker å kunne fysisk låse opp døren om det trengs.
Nesten seks meter lang
Luksusbilen som er 5.762 millimeter lang, føles rett og slett for stor. Tidligere har vi opplevd Phantom som mektig og flott, men i mellomtiden har vi lært porteføljen bedre å kjenne, etter hvert som den er blitt utvidet med den ypperligere coupeen Wraith, kabrioleten Dawn, sedanen Ghost og SUV-en Cullinan. De to førstnevnte er riktignok på vei ut, ettersom det skal ryddes plass til den kommende elbil-coupeen Spectre, som sikkert også blir tilgjengelig som kabriolet senere.
Poenget er at vi nå kjører og opplever Phantom II i et nytt lys. Dette er et flaggskip, bevares. Luksusbilen er et rullende lerret og utstillingslokale, for å vise frem evnene til Rolls-Royce-skredderne og -håndverkerne. Deler av dashbordet kalles jo også The Gallery, der eierens favorittkunstner kan få utfolde seg fritt, innenfor en egen dedikert monter i dashbordet.
Men som en bil – i den forstand at vi skal kjøre farkosten, fra lenestolen bak rattet – er ikke Phantom II best. Størst, ja. Men langt ifra best.
Hjertet i halsen
Bakhjulsdrevne Phantom II har en egenvekt på nesten 2,7 tonn. Med undertegnede og en dansk kollega ombord bikker vi ikke tre tonn, det bare føles sånn. På de smale landeveiene som de Rolls-Royce-utsendte har plottet inn i navigasjonen vår, blir vi i tvil om det sitter vinterdekk på bilen. Det gjør det, piggfrie sådan, men det virker ikke slik. Fysikkens lover gjelder i sær for denne bilen.
Etter å ha undertegnet en avtale på å dekke en heftig egenandel, blir det ingen bøllekjøring. Tenk heller «Driving Miss Daisy». Men selv om vi kjører unormalt pent og pyntelig, føles det likevel som om vi skal skli av veien og ned nærmeste skrent, der vi undrer på hvor mye veigrep vi egentlig har. Eller ikke. Nei, gi oss heller en Ghost, som for lengst har fått firehjulsstyring og firehjulstrekk som standard. Den er betydelig mindre, oppleves mer presis og er i likhet med Mercedes-Benz S-Klasse og Bentley Flying Spur, adskillig enklere å ratte. Uansett føre.
Baksetene er komfortable. Men infotainmentskjermene som foldes ned fra ryggene på forsetene fremstår gammeldagse, og det nytter fint lite å trykke, klype eller «scrolle» med fingrene på skjermene. Det er heller ikke massasjefunksjon i testbilen. Merkelig, prisen tatt i betrakting.
Analog stemning
Instrumentene som ser analoge ut, godt hjulpet av krompynten rundt tallene, er digitale. I en tid der mange snakker negativt om store berøringsskjermer, der man må trykke seg gjennom ørten menyer for å justere enkle funksjoner, gjør Rolls-Royce det annerledes. Eller det vil si, de hoppet aldri etter resten av saueflokken.
Infotainmentskjermen foran bemannes stadig med et styrehjul på midtkonsollen á la iDrive, som først dukket opp hos BMW i 2001. Dagens variant er selvfølgelig mer avansert, men prinsippet er det samme. La fingrene styre hjulet og finne frem til ønsket funksjon, uten at øynene fjernes unødig fra frontruten. Enhver BMW-entusiast kan det utenat, oss andre lærer det på få strakser.
I kjent stil er det ingen turteller på instrumentene. I stedet heter det «Power Reserve», og viser hvor mange prosent krefter du har igjen under høyrefoten. Gasspådraget fra twin-turbo V12-motoren med et slagvolum på 6,75 liter, er mer enn adekvat, men passelig konservativt sammenlignet med en bråte av dagens langt billigere elbiler. Skjønt, det går fort for fort.
Det meste i bilen er kledd i skinn, men ratthendler og automatgirspaken er lagd av plast-kompositter, av den enkle grunn at de må kunne gå i stykker i en eventuell kollisjon. Hadde de blitt lagd av metall ville de utgjøre en fare. Bespoke-avdelingen kan riktignok kle spakene med skinn, om man skulle ønske en enda mer skreddersydd stemning i bilen.
Vanskelig å kjøre sakte
Selv med head-up display med navigasjon, fartsgrenser og hastighet i frontruten, skal det godt gjøres å holde seg under fartsgrensen, når den aktive cruisekontrollen ikke er påskrudd.
Vi foretrekker som oftest å kjøre uten cruisekontroll, i troen (eller villfarelsen) om at dette har vi stålkontroll på. Banneordene hagler dermed idet en fotoboks blitzer oss, der vi seiler forbi i 55 km/t i 50-sonen. Utenlandske kollegaer trøster oss dog med å fortelle at bøter sjeldent blir sendt ut, med mindre du er minst 10 km/t over fartsgrensene. Angsten temmes, en smule.
Fantomets dimensjoner tatt i betraktning, overrasker det hvor rask den bensindrevne bilen akselererer. Toppfarten er som vanlig elektronisk begrenset til 250 km/t, og fra 0 til 100 km/t tar 5,5 sekunder. Men med et dreiemoment på 900 newtonmeter fra bare 1.750 omdreininger, skyter Phantom II drabelig fart før man rekker å tenke seg om.
Motoren er også så stillegående at det er først med høyrepedal skjøvet ned i lammeullsteppet, at vi hører en antydning til motorlyd. På kommende Spectre antar vi at de fleste knapt vil merke forskjell på bensinbil og elbil. Det som lager mest lyd i en Phantom II, er vindsusen fra speilene og en fjern rumling fra vinterdekkene.
Genial for å logge av
Lydanlegget Rolls-Royce Bespoke Audio kan holde tritt med det beste på markedet, men Phantom II gjør seg best uten hiphop, rock, trance eller klassisk musikk i høyttalerne. Dette er en bil for de som liker å logge av internett og samle tankene. Eller inngå i de gode samtalene, de som nærmest aldri tar slutt, men som engasjerer og fyrer oss opp til stadig nye høyder.
I likhet med Ghost og Cullinan har også Phantom II en satellitt-guidet automatgirkasse, som først ble introdusert på Wraith i 2014. Fordelen skal være at girkassen får beskjed om terrenget du beveger deg inn i, før du kjører der. For økt sikkerhet bytter ikke bilen gir midt i svingen, men enten før eller etter. Systemet skal visstnok redusere tiden det tar å veksle gir med 30 prosent, sammenlignet med tradisjonelle automatgirkasser, men ærlig talt merker vi ikke stor forskjell.
Klarer enkelt 60 mil
Nå som alle «vil ha» elbil, snakkes det mye om rekkevidde. Phantom har en 90-liters bensintank og frister ved «normal kjøring» med en rekkevidde på 600 kilometer. Forbruket er ikke helt av det beskjedne slaget, der V12-motoren i snitt drikker 1,51 liter pr. mil.
Snittprisen på bilene til Rolls-Royce er som kjent 500.000 euro, drøye 5,6 millioner kroner. Testbilen som ikke akkurat er skrøpelig utrustet, har en eksportpris på 505.075 euro, som er nesten 5.710.000 kroner. Med avgifter blir prisen nesten 8,5 millioner kroner. Det er ikke vanskelig å fylle gårdsplassen eller hyttetunet med en bråte drømmebiler, til en tilsvarende lottopremie.
| Rolls-Royce Phantom Series II |
| Motor: | 6,75 l. V12, twin-turbo, bensin |
| Drivlinje: | Bensin, bakhjulsdrift |
| HK/kW/Nm | 571/420/900 |
| 0-100 km/t: | 5,5 sekunder |
| Toppfart: | 250 km/t |
| Rekkevidde (WLTP): | 600 km |
| Egenvekt uten fører: | 2.685 kg |
| L/B/H: | 576/202/165 cm |
| Forbruk: | 1,51 l/mil |
| CO2-utslipp: | 345 - 358 g/km |
| Bagasjerom: | 530 liter |
| Tilhenger: | Ikke mulig med fabrikkmontert krok |
| Eksportpris | Cirka 5.710.000 kroner |
| Inklusive avgifter | Cirka 8.460.000 kroner |
| Design | Ingen over, ingen ved siden. På godt og vondt. I overkant brautende, andre kaller den Sjefen. |
| Førermiljø | Eksemplarisk komfort, god beinplass og takhøyde. Sitter høyt som i en SUV. Fremragende sikt. |
| Kjøreegenskaper | I likhet med andre Rolls-Royce-modeller er det bare å «point and squirt». Bilen tar deg dit du vil. |
| Ytelser | Mer enn adekvat innenfor fartsgrensene. Mer komfort og mindre støy enn i alle andre biler. |
| Plass | SUV-er á la Cadillac Escalade har mer innvendig plass. Få kombinerer plass og luksus bedre. |
| Mye for pengene | Hva behager? Til samme pris kan du fylle gårdsplassen med Mercedes-Benz, Audi - og BMW. |
| Score 7/10 |














