Slik gikk det da vi tok bilen til 8,5 mill. på tur

TEGERNSEE, TYSKLAND/ACHENSEE, ØSTERRIKE: Er den største Rolls-Royce-modellen også den beste? Vi tester nye Phantom II Series 8 som koster nesten 8,5 millioner kroner.

Publisert 12. mai 2023 20:47
Article lead
FOR KUNDER I FARTEN: Rolls-Royce har skapt «Black Pack» for travle kunder. Tro det eller ei, men enkelte kunder har bare tre-fire minutter til overs, når de stikker innom en forhandler. Løsningen skal også hjelpe de som har såkalt «specification anxiety», de som vegrer seg for å velge riktig løsning til sin bil. Foto: FREDERICK UNFLATH

Langt i fra best tenker vi, der vi ratter den nyeste varianten av Phantom – rettere bestemt Phantom II Series 8 som kom i fjor. Skal dere ikke sitte bak? tenker du kanskje. Denne gang er ikke det fokuset, fordi syv av 10 Phantom-kunder velger å kjøre bilen selv. Er de riktig bevart? spør vi oss selv, der vi strever på til dels sørpeføre på smale alpeveier fra Tyskland til Østerrike.

RUVER: Selv på bred landevei ruver Rolls-Royce Phantom II Series 8, men bilen er svært lettkjørt. Det er bare å sette bilen i «Drive» og gyve løs. I motsetning til Bentley, er det ikke et mylder av kjøremodi å fikle med. Foto: Martin Tystad

Ikke Black Badge

Enkelte vil kanskje lure på om dette er en Black Badge, men det er en utstyrspakke som aldri har vært og heller ikke nå er tilgjengelig på Phantom. I stedet er testbilen utstyrt med en såkalt Black Pack, som erstatter de tradisjonelle kromforgylte pyntelistene rundt vinduer, på grill, bagasjelokk og luftinntak med sort staffasje.

MORSK: Ikke alles «cup of tea», med en sort «Spirit of Ecstasy» på panseret. Foto: FREDERICK UNFLATH

Men ikke alt er sort. Dørhåndtakene er fortsatt kromforgylte, av to grunner. Sorte dørhåndtak blir raskt ubehagelig varme i solen, og dette er en del av bilen som beskrives som et «high touch point», en del som ofte er i bruk. Hadde man brukt et formørket krombelegg, kunne dette blitt slitt, og det siste Rolls-Royce ønsker er at deler av bilene deres synlig blir preget av tidens tann.

GJENNOMFØRT: Detaljene og utførelsen gjør at Rolls-Royce befester posisjonen øverst i bilbransjen. Tettere «shut lines» skal du lete lenge etter. Foto: FREDERICK UNFLATH

Samtlige biler har for øvrig et manuelt nøkkelhull under dørhåndtaket, for å skape en «visuell balanse», men også fordi kundene foretrekker å kunne fysisk låse opp døren om det trengs.

ALLTID I VATER: Rolls-Royce har hatt det lenge, felgkjerner som holder RR-logoen i vater. Bentley fulgte opp med et lignende grep på Bentayga i 2019. Foto: FREDERICK UNFLATH

Nesten seks meter lang

Luksusbilen som er 5.762 millimeter lang, føles rett og slett for stor. Tidligere har vi opplevd Phantom som mektig og flott, men i mellomtiden har vi lært porteføljen bedre å kjenne, etter hvert som den er blitt utvidet med den ypperligere coupeen Wraith, kabrioleten Dawn, sedanen Ghost og SUV-en Cullinan. De to førstnevnte er riktignok på vei ut, ettersom det skal ryddes plass til den kommende elbil-coupeen Spectre, som sikkert også blir tilgjengelig som kabriolet senere.

IKKE GRØNN, ENNÅ: Selv om et tre later til å vokse ut av panseret, er ikke Phantom II blitt helt grønn ennå. Elbilen Spectre som kommer i sommer, får neppe følge av en elbil-Phantom med det første. Tidligst 2026, tenker vi. Foto: FREDERICK UNFLATH

Poenget er at vi nå kjører og opplever Phantom II i et nytt lys. Dette er et flaggskip, bevares. Luksusbilen er et rullende lerret og utstillingslokale, for å vise frem evnene til Rolls-Royce-skredderne og -håndverkerne. Deler av dashbordet kalles jo også The Gallery, der eierens favorittkunstner kan få utfolde seg fritt, innenfor en egen dedikert monter i dashbordet.

Men som en bil – i den forstand at vi skal kjøre farkosten, fra lenestolen bak rattet – er ikke Phantom II best. Størst, ja. Men langt ifra best. 

KRYR AV SPESIALER: Det går knapt en måned mellom hver gang det dukker opp en spesialutgave fra Rolls-Royce og Bentley. The Founder Edition fremstår konservativ, sammenlignet med mer fargesprakende varianter. Foto: Martin Tystad

Hjertet i halsen

Bakhjulsdrevne Phantom II har en egenvekt på nesten 2,7 tonn. Med undertegnede og en dansk kollega ombord bikker vi ikke tre tonn, det bare føles sånn. På de smale landeveiene som de Rolls-Royce-utsendte har plottet inn i navigasjonen vår, blir vi i tvil om det sitter vinterdekk på bilen. Det gjør det, piggfrie sådan, men det virker ikke slik. Fysikkens lover gjelder i sær for denne bilen.

TAR SAKEN I EGNE HENDER: Hele syv av ti Phantom-kunder i dag foretrekker å kjøre luksusbilen selv. Med 571 HK tar 0 til 100 km/t bare 5,5 sekunder. Foto: FREDERICK UNFLATH

Etter å ha undertegnet en avtale på å dekke en heftig egenandel, blir det ingen bøllekjøring. Tenk heller «Driving Miss Daisy». Men selv om vi kjører unormalt pent og pyntelig, føles det likevel som om vi skal skli av veien og ned nærmeste skrent, der vi undrer på hvor mye veigrep vi egentlig har. Eller ikke. Nei, gi oss heller en Ghost, som for lengst har fått firehjulsstyring og firehjulstrekk som standard. Den er betydelig mindre, oppleves mer presis og er i likhet med Mercedes-Benz S-Klasse og Bentley Flying Spur, adskillig enklere å ratte. Uansett føre.

Baksetene er komfortable. Men infotainmentskjermene som foldes ned fra ryggene på forsetene fremstår gammeldagse, og det nytter fint lite å trykke, klype eller «scrolle» med fingrene på skjermene. Det er heller ikke massasjefunksjon i testbilen. Merkelig, prisen tatt i betrakting.

Analog stemning

Instrumentene som ser analoge ut, godt hjulpet av krompynten rundt tallene, er digitale. I en tid der mange snakker negativt om store berøringsskjermer, der man må trykke seg gjennom ørten menyer for å justere enkle funksjoner, gjør Rolls-Royce det annerledes. Eller det vil si, de hoppet aldri etter resten av saueflokken. 

LUKSURIØST, MEN: Testbilen har ikke seter med massasjefunksjoner. Infotainment-løsningene er en tanke gammeldagse. Og selv med lammeullstepper på gulvet, imponerer ikke denne varianten veldig. Foto: Martin Tystad

Infotainmentskjermen foran bemannes stadig med et styrehjul på midtkonsollen á la iDrive, som først dukket opp hos BMW i 2001. Dagens variant er selvfølgelig mer avansert, men prinsippet er det samme. La fingrene styre hjulet og finne frem til ønsket funksjon, uten at øynene fjernes unødig fra frontruten. Enhver BMW-entusiast kan det utenat, oss andre lærer det på få strakser.

TJUKKE: Komforten er upåklagelig, til dels grunnet tykkelsen på forsetene. Foto: Martin Tystad

I kjent stil er det ingen turteller på instrumentene. I stedet heter det «Power Reserve», og viser hvor mange prosent krefter du har igjen under høyrefoten. Gasspådraget fra twin-turbo V12-motoren med et slagvolum på 6,75 liter, er mer enn adekvat, men passelig konservativt sammenlignet med en bråte av dagens langt billigere elbiler. Skjønt, det går fort for fort.

DIGITAL, BABY! Instrumentene ser analoge ut, men er definitivt digitale. Foto: FREDERICK UNFLATH

Det meste i bilen er kledd i skinn, men ratthendler og automatgirspaken er lagd av plast-kompositter, av den enkle grunn at de må kunne gå i stykker i en eventuell kollisjon. Hadde de blitt lagd av metall ville de utgjøre en fare. Bespoke-avdelingen kan riktignok kle spakene med skinn, om man skulle ønske en enda mer skreddersydd stemning i bilen.

Vanskelig å kjøre sakte

Selv med head-up display med navigasjon, fartsgrenser og hastighet i frontruten, skal det godt gjøres å holde seg under fartsgrensen, når den aktive cruisekontrollen ikke er påskrudd.

SER STJERNER: I likhet med resten av porteføljen har også Phantom II stjernehimmel. Hver takduk består av minst 2.480 lysdioder Foto: FREDERICK UNFLATH

Vi foretrekker som oftest å kjøre uten cruisekontroll, i troen (eller villfarelsen) om at dette har vi stålkontroll på. Banneordene hagler dermed idet en fotoboks blitzer oss, der vi seiler forbi i 55 km/t i 50-sonen. Utenlandske kollegaer trøster oss dog med å fortelle at bøter sjeldent blir sendt ut, med mindre du er minst 10 km/t over fartsgrensene. Angsten temmes, en smule.

Fantomets dimensjoner tatt i betraktning, overrasker det hvor rask den bensindrevne bilen akselererer. Toppfarten er som vanlig elektronisk begrenset til 250 km/t, og fra 0 til 100 km/t tar 5,5 sekunder. Men med et dreiemoment på 900 newtonmeter fra bare 1.750 omdreininger, skyter Phantom II drabelig fart før man rekker å tenke seg om. 

SPARER IKKE: Rolls-Royce sparer ikke på malingen. «Vanlige» biler har syv lag lakk, mens «Bespoke»-varianter har 10-14 lag med lakk. Super-eksklusive Coachbuild-kreasjoner á la Sweptail og Boat Tail har mer enn 20 lag lakk hver. Foto: FREDERICK UNFLATH

Motoren er også så stillegående at det er først med høyrepedal skjøvet ned i lammeullsteppet, at vi hører en antydning til motorlyd. På kommende Spectre antar vi at de fleste knapt vil merke forskjell på bensinbil og elbil. Det som lager mest lyd i en Phantom II, er vindsusen fra speilene og en fjern rumling fra vinterdekkene.

Genial for å logge av

Lydanlegget Rolls-Royce Bespoke Audio kan holde tritt med det beste på markedet, men Phantom II gjør seg best uten hiphop, rock, trance eller klassisk musikk i høyttalerne. Dette er en bil for de som liker å logge av internett og samle tankene. Eller inngå i de gode samtalene, de som nærmest aldri tar slutt, men som engasjerer og fyrer oss opp til stadig nye høyder.

HENGSLET BAK: Dørlommene er også kledd innvendig med skinn. Her er det peonrosa kontrastsøm i et interiør preget av blåfargene Navy og Charles. Foto: Martin Tystad

I likhet med Ghost og Cullinan har også Phantom II en satellitt-guidet automatgirkasse, som først ble introdusert på Wraith i 2014. Fordelen skal være at girkassen får beskjed om terrenget du beveger deg inn i, før du kjører der. For økt sikkerhet bytter ikke bilen gir midt i svingen, men enten før eller etter. Systemet skal visstnok redusere tiden det tar å veksle gir med 30 prosent, sammenlignet med tradisjonelle automatgirkasser, men ærlig talt merker vi ikke stor forskjell.

SÆRKLASSE Utformingen av enkle komponenter som temperaturbrytere, dørhåndtak og høyttalere, forhøyes til brukskunst som overgår det meste. Foto: Martin Tystad

Klarer enkelt 60 mil

Nå som alle «vil ha» elbil, snakkes det mye om rekkevidde. Phantom har en 90-liters bensintank og frister ved «normal kjøring» med en rekkevidde på 600 kilometer. Forbruket er ikke helt av det beskjedne slaget, der V12-motoren i snitt drikker 1,51 liter pr. mil.

IKKE ENORMT: Bagasjerommet har et volum på 530 liter. Krok kan du glemme først som sist, kun SUV-en Cullinan kan utstyres med hengerfeste. Foto: Martin Tystad

Snittprisen på bilene til Rolls-Royce er som kjent 500.000 euro, drøye 5,6 millioner kroner. Testbilen som ikke akkurat er skrøpelig utrustet, har en eksportpris på 505.075 euro, som er nesten 5.710.000 kroner. Med avgifter blir prisen nesten 8,5 millioner kroner. Det er ikke vanskelig å fylle gårdsplassen eller hyttetunet med en bråte drømmebiler, til en tilsvarende lottopremie.

Rolls-Royce Phantom Series II

Motor:6,75 l. V12, twin-turbo, bensin
Drivlinje:Bensin, bakhjulsdrift
HK/kW/Nm571/420/900
0-100 km/t:5,5 sekunder
Toppfart:250 km/t
Rekkevidde (WLTP):600 km
Egenvekt uten fører:2.685 kg
L/B/H:576/202/165 cm
Forbruk:1,51 l/mil
CO2-utslipp:345 - 358 g/km
Bagasjerom:530 liter
Tilhenger:Ikke mulig med fabrikkmontert krok
EksportprisCirka 5.710.000 kroner
Inklusive avgifterCirka 8.460.000 kroner

DesignIngen over, ingen ved siden. På godt og vondt. I overkant brautende, andre kaller den Sjefen.
FørermiljøEksemplarisk komfort, god beinplass og takhøyde. Sitter høyt som i en SUV. Fremragende sikt.
KjøreegenskaperI likhet med andre Rolls-Royce-modeller er det bare å «point and squirt». Bilen tar deg dit du vil.
YtelserMer enn adekvat innenfor fartsgrensene. Mer komfort og mindre støy enn i alle andre biler.
PlassSUV-er á la Cadillac Escalade har mer innvendig plass. Få kombinerer plass og luksus bedre.
Mye for pengeneHva behager? Til samme pris kan du fylle gårdsplassen med Mercedes-Benz, Audi - og BMW.
Score 7/10