Kinesiske bilprodusenter har hatt en meget bratt læringskurve, og til dels kopieringskurve, og har på ti år gått fra å lage dårlige og trafikkfarlige kopier til å produsere biler og ikke minst elbiler som er både gode, unike og konkurransedyktige. Det gjelder ikke minst Nio, som med fire modeller i porteføljen, to nye på vei og stadig flere batteribyttestasjoner har kommet langt på kort tid.
Etablert i 2014 har Nio snart laget biler i ti år, mens Mercedes-Benz har 127 års lengre erfaring, selv om de kun har produsert elbiler i fem. Nå konkurrerer de uansett om de samme kundene og Nio ET7 tar gjerne opp kampen med Mercedes-Benz EQE 350 4Matic. Dette er biler som i utgangspunktet koster omtrent det samme, men tyskeren krever en del ekstrautstyr som gjør den betraktelig dyrere før du får den på veien.
Forskjeller
Bilene er heldigvis forskjellige på flere områder så det er hvilke kriterier du prioriterer som blir avgjørende, for det er ikke åpenbart hvilken som er best. Hvis historie og merkenavn er viktigst er valget gitt, men hvis fleksible batteriløsninger står høyt på listen blir det ikke like enkelt. På den andre siden lader EQE litt raskere og har ubetydelig lengre rekkevidde med et mindre batteri, i hvert fall inntil Nio snart lanserer et batteri på 150 kWh og eliminerer begrepet rekkeviddeangst.
Vår uformelle rekkeviddetest viste at vi kunne kjørt begge bilene rundt 480 kilometer hvis vi hadde kjørt dem helt tomme for strøm, noe man jo ikke gjør. Da kjørte vi ikke spesielt økonomisk, testet akselerasjon og kjøreegenskaper og mye av kjøringen foregikk på strømkrevende motorveier, så WLTP-rekkevidde bør være innen rekkevidde hvis du prøver, i hvert fall om sommeren.
Skal du på langtur i Sør-Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland kan du bytte ditt 100 kWh Nio-batteri på en av de foreløpig 23 batteribyttestasjonene på noen få minutter til under 300 kroner når du har brukt opp de to gratis månedlige byttene. 75 kWh batteriet koster inntil 249 kroner å bytte, mens månedsleien er henholdsvis 1.999 og 1.399 kroner i måneden.
Større
ET7 er 16 centimeter lengre enn EQE, noe som i stor grad kommer passasjerene i baksetet til gode med utpreget limousinfølelse. Tyskeren føles dessuten litt trangere med høyere skulderlinje og smale vinduer, selv om panorama glasstak slipper inn lys i dem begge. Kineseren har noe mindre bagasjerom og baksetene kan ikke legges ned, men en liten skiluke redder noe av fleksibiliteten. Som sedaner har begge relativt trang bagasjeromsåpning, så passasjerene prioriteres fremfor bagasjen.
Da er det godt å vite at du sitter godt uansett hva du velger, men Mercedes-Benz har flere tilvalg som kjøling, massasje og flere justeringsmuligheter. Varme og elektrisk justering av ratt og seter har begge, men bare Nio har såkalt Campingmodus med luftsirkulering, temperaturovervåkning og nødåpning av vinduene hvis du skulle sove deg helt tom for strøm.
Rotete
Nio har et Tesla-inspirert ratt med to kontroller som justerer det meste direkte eller via skjermen i midten. Både den, instrumentpanelet og infotainmentsystemet er også inspirert av Elon Musks biler, men menyene med utallige funksjoner fremstår rotete og ulogiske. Som at lade- og batterifunksjoner finnes på forskjellige steder mens åpning av dører, ladeport og bagasjerom også krever en del leting. Nøkkelåpning av bagasjerommet fungerte for øvrig ikke og den automatiske dørlåsen bare noen ganger.
Moderne ratt fra Mercedes-Benz har tilsynelatende uendelig mange funksjoner som kan styres fra rattet og det tar ikke lang tid før du lærer deg disse menyene. Ytterligere funksjoner kan betjenes via berøringsskjermen i midten, eller du kan slenge på ytterligere 75.000 kroner for det heldekkende Hyperscreen, som koster mer enn det smaker. Testbilen med vanlig skjerm og skipsdekkinspirert listverk gjør at interiøret ser mer ut som det hører hjemme i en bil enn i et romskip, selv om betjeningen kan være mer krevende enn i The Millenium Falcon.
Egenskaper
Når du begynner kjøringen liker ET7 seg bedre på åpne flater, mens firehjulsstyringen i EQE gjør at du gruer deg til å forlate trange parkeringshus. Dette bidrar også til økt stabilitet i høye hastigheter og bilen er enklere å manøvrere i svinger, selv om begge har elektrisk styring som tilpasser seg hastigheten. Begge bilene veier 2,4 tonn som påvirker kjøreegenskapene og bremselengden i negativ retning, men det lave tyngdepunktet er positivt.
Hvis du er opptatt av å komme først ut av lyskryssene eller gjerne kjører forbi sinkene på landeveien er Nio ET7 det klare førstevalget. Avhengig av kjøreprogrammene reduseres akselerasjonen fra 0 til 100 kilometer i timen i Eco fra 12,9 sekunder, via flere trinn til 3,8 sekunder i Sport+. EQE 350 bruker nesten dobbelt så lang tid og du må investere i en kostbar AMG-modell hvis du vil holde følge med ET7. At toppfarten er 210 kilometer i timen mot 200 er av akademisk karakter.
Viktigere er da komforten hvor Nio imponerer, selv om konkurrenten har luftfjæring som sluker ujevnheter på effektivt vis. Sistnevnte gjør at forskjellene i kjøreoppsett er større hos Mercedes-Benz, men du kjøper ikke en stor og tung elbil for å fleske rundt i svingene. Når du i stedet suser rolig avgårde imponerer igjen Nio med god støydemping, gode seter og en ubesværenhet få kan matche.
Klønete
Unntaket er når du benytter den adaptive og ikke minst aktive fartsholderen, som med bilens 33 sensorer tar så mange hensyn og forbehold at kjøringen blir nykkete og ujevn, både i lengde og sideretningen. Dette såkalte Agila-systmet er neste skritt på vei mot selvkjøring, men det er heldigvis et stykke frem dit. ET7 har dessuten alle de nye, irriterende og etter hvert lovpålagte varslingssystemene integrert, som heldigvis kan skrus av.
Nio har dessuten et vellykket og minimalistisk interiør, selv om knappene for vindusheiene går «feil» vei og kredittkortene i den digitale lommeboken ber deg betale når du legger telefonen på trådløs lading. Særegne materialer, mønstre og farger kler også bilen godt, slik den elegante girvelgeren, skjulte luftdysene og stemningsbelysningen også gjør.
Interiørlyset hos Mercedes-Benz er mer synlig på grensen til glorete, med bidrar til kjøringen blant annet ved blindsonevarsling i dørene. Luftdysene er elegante turbiner og materialkvaliteten god, selv om de også har litt plast nederst. Den trådløse mobilladeren er klønete plassert foran koppholderne og tilgangen blokkeres når du bruker dem. Klønete er også betjeningen av soltaket, som også kan ende med en telefon til SOS-sentralen.
Trafikksikkert
Nios kjøreassistent Nomi kan utføre enkelte oppgaver under kjøring, slik Hey Mercedes i deres MBUX-system også kan. Dette må både du og de trene på og lære, men å ringe fra telefonen og legge inn reisemålet i navigasjonen er både nyttig og trafikksikkert. Noen liker kanskje den spesielle elektroniske motorlyden Mercedes-Benz kan tilby, men den kan heldigvis skrus av.
Utvendig design oppfattes gjerne subjektivt og her ser EQE klart mer moderne ut enn ET7, med sin aerodynamsike og buede fasong fra forskjerm til bakskjerm. Fronten er mer brautende med den store glassaktige grillen og felgene ser rare ut, mens baklyktene med lyslinjen bak er meget spesiell. ET7 er mer tradisjonell i sin fremtreden og ser større ut, noe den jo også er. Smale kjørelys over hovedlysene er blitt en Nio-signatur, de aerodynamiske felgene ser bedre ut og hekken er helt vanlig.
Tradisjon
97 registrerte EQE mot syv ET7 så langt i år har litt med lanseringstidspunkt å gjøre, men sier mer om hvor tradisjonelt markedet er når det kommer til relativt kostbare premiumbiler. Kvalitet over tid og annenhåndsverdi er vanskelig å vurdere, men usikkerheten er generelt større for kineiske biler. Med tanke på pris, plass, ytelser og batteribytte får Nio ET7 likevel et så stort forsprang på Mercedes-Benz EQE 350 4Matic at status, komfort og kjøreegenskaper ikke helt tar den igjen.
Nio ET7
Drivlinje To elmotorer 4x4
HK/kW/Nm 653/480/850
0-100 km/t 3,9 sek.
Toppfart 200 km/t
Vekt 2.379 kg
L/B/H 510/199/151 cm
Batteri 100 kWh
Rekkevidde WLTP 580 km
Ladeeffekt 140 kw
Bagasjerom 363 liter
Tilhengervekt 2.000 kg
Fra 619.000* kr
Denne modellen 779.000 kr
*Uten batteri
Ytelser
Plass
Komfort
Nytt merke
Adaptiv fartsholder
Kjedelig design
En blanding av mange biler som ikke vekker de store følelsene.
Moderne, minimalistisk og brukervennlig med interessante materialer.
Komfortabel og lettkjørt, med justerbare og adaptive dempere.
653 hestekrefter var noe man drømte om for ti år siden.
Trang bakluke med god plass, spesielt i baksetet.
Ingen stjerne på panseret, men mye plass og ytelser til lav pris.
Spennende nykommer med noen små irritasjonsmomenter.
Mercedes-Benz EQE 350 4Matic
Drivlinje To elmotorer 4x4
HK/kW/Nm 292/215/765
0-100 km/t 6,3 sek.
Toppfart 210 km/t
Vekt 2.390 kg
L/B/H 494/210/151 cm
Batteri 91 kWh
Rekkevidde 583 WLTP km
Ladeeffekt 170 kw
Bagasjerom 430 liter
Tilhengervekt 750 kg
Denne modellen 741.625 kr
Denne med utstyr 1.034.969 kr
Komfort
Rekkevidde
Kjøreegenskaper
Plass
Infotainmentmeny
Ytelser
Aerodynamisk såpestykke med glassfront, spesiell lyslinje bak og rare felger.
Komfortabel og lekker med genial rattbetjening, mindre vellykket meny i skjermen.
Luftfjæring redder mye i en så tung bil og føles nesten som en tradisjonell bil.
Ikke spesielt rask i akselerasjonen, men det holder til normal bruk..
Mindre enn E-klasse og trang bagasjeromsåpning.
Som et premiummerke kan Mercedes-Benz ta seg godt betalt.
Typisk Mercedes-Benz som ivaretar de fleste kravene.
