Og på hjørnet av Stortingsgaten 22 ligger et butikklokale hvor samme forretning har holdt til i 40 år: Juvelér Langaard.

– Jeg er først og fremst en håndverker, sier Conrad Langaard.

Han befinner seg på innsiden av lokalene. Fasaden utenfor er mørk, nesten svart. Navnet Langaard står skrevet i skinnende, sølvfargede bokstaver. Fra gaten er butikkvinduene opplyste. På rekke og rad står det glassmontre hvor det er utstilt skinnende smykker og glitrende stener og diamanter.

Her i lokalene både designes, lages og selges smykker for titalls millioner i året. Både Kongehuset og mange av Norges rikeste mennesker er på kundelisten. Smykkene koster fra 5.000 kroner, opp til ti millioner kroner.

– Alle er velkomne hos oss, men de fleste kundene våre er ledere innen finans, næringsliv, kultur eller har utmerket seg innen idrett. Og en del velstående og etablerte familier.

Langaard er pent kledd. Briller på nesen. Skjorte. Blazer. Men ikke slips.

– Jeg synes det er morsomt når jeg får en tekstmelding fra en kunde på julaften, hvor de takker for nydelige smykker, skyter Langaard inn.

– Har alle kundene dine telefonnummeret ditt?

– Nei, det gjelder de jeg har hatt kontakt med over lengre tid.

Langaard tar oss opp en trapp og inn i et møterom i tredje etasje. De fleste kundene går inn til butikken gjennom den vanlige hovedinngangen i første etasje. Der kan du både se på og prøve mange av smykkene. Flere ansatte står klare til å ta deg imot. Men en og annen kunde går inn en annen dør, bakveien, på andre siden av bygget.

– De vil gjerne være diskré. Det hender at jeg også besøker kundene på kontoret deres, eller at jeg kommer på hjemmebesøk. Vi har mange måter å løse det på, forteller Langaard.

Lokalene er moderne og stilrene. Lite er overlatt til tilfeldighetene. Fra møterommet kan vi se selve smykkeverkstedet gjennom et stort glassvindu. Langaard kaller det hjertet av bedriften. Flere gullsmeder sitter og jobber med nye diamantsmykker som skal ut til kunder.

Langaard selger smykker fra et par internasjonale merker, som italienske Roberto Coin og danske Shamballa, som Kong Frederik bar et smykke fra da han ble kronet i helgen. Men det butikken er blitt mest kjent for, er å lage sine helt egne smykker. De produseres ikke i utlandet. Ei heller i et avsides industribygg i utkanten av byen. De lages akkurat her, rett ved siden av Nationaltheatret og Theatercafeen.

– For meg er det blitt klarere og klarere med tiden at det vi jobber med faktisk grenser opp mot kunst. Våre egne smykker lages her på verkstedet, og vi driver ikke med masseproduksjon. Mange av kundene ønsker smykker det bare finnes ett eksemplar av, forklarer Langaard.

Startet opp for 40 år siden

Året var 1983. Det var nesten adventstid og nyttår, men julehandelen hadde ikke startet for fullt enda. 5. november åpnet Langaard, som den gang var 31 år, en liten gullsmedforretning i Oslo sentrum. Noen kalte det byens minste gullsmedforretning.

– Den var bare 16 kvadratmeter stor, forteller Langaard.

I dag er selve butikken på omtrent 60 kvadratmeter. På toppen av det kommer kontorer, verkstedet og et par møterom. Totalt 305 kvadratmeter fordelt over to etasjer med 14 ansatte.

I begynnelsen gjorde de lite markedsføring. Langaard prøvde seg med en og annen annonse i Aftenposten. Men så gikk han over til å annonsere i nisjeavisene.

– Jeg tenkte tidlig at finansbransjen kanskje var en interessant nisje å bevege seg inn i. Det viste seg å være et veldig riktig valg.

Gjennom årene har Juvelér Langaard vokst sakte, men sikkert. I 2002 gikk omsetningen litt tilbake. Ellers har de stort sett hatt vekst.

– Etter jappetiden på 80-tallet var norsk økonomi tøff. Full stopp. Alt var trist. Men i stedet for å selge billigere smykker, gjorde vi motsatt. Jeg lagde dyrere og enda finere smykker, og da oppgangen kom på begynnelsen av 90-tallet hadde vi en ledende posisjon innen det mest eksklusive segmentet.

Mellom 2014 og 2019 lå omsetningen på rundt 40 millioner kroner i året, med solide overskudd hvert år. I 2022 satte smykkebutikken omsetningsrekord med 60,1 millioner kroner, og et resultat før skatt på 16,2 millioner.

– I 2023 ble vi også preget av at mange fikk en trangere økonomi, i likhet med de andre som jobber med luksusvarer. Men det ble både bedre enn vi hadde trodd ved inngangen av året, og til slutt et av våre aller beste år med tanke på omsetning og resultat. Vi har en kundegruppe som er mindre påvirket av økende renter, men heller psykologien rundt at det er tøffere tider. Vi får se hvordan 2024 går, men jeg mener vi skal klare å løfte tallene våre betraktelig på sikt.

Selger smykker til over én million

Langaard henter noen smykker. Samtidig finner han frem noen skisser og tegninger. Han legger smykkene pent på et brett på bordet foran seg, før han tar en av dem opp og holder den frem i lyset.

Prislappen er 1,4 millioner kroner.

– Dette er en oval diamant på fem karat. Jeg fant den for tre år siden og lot den ligge i safen til jeg visste hva vi skulle gjøre med den. 

– Hvor ofte selger du noe til over en million kroner?

– Tre til fire ganger i året. Og det er til nordmenn.

– Hva gjør egentlig at diamanter blir så dyre som de er?

– Det handler om sjeldenhet. Jo større en diamant er, jo mer sjelden er den å finne. Jo klarere den er, jo mer sjelden er den. Jo mer fargeløs, jo sjeldnere. Og derav jo dyrere.

Tegningene foran oss viser ulike forslag av noen smykker de har laget tidligere.

– Jeg var ganske flink til å tegne før, men nå tegner jeg ikke så mye lenger. Jeg merker at tegningene ikke sitter like godt. Ofte har jeg en idé, og så setter designeren vår Melanie den ut i live.

Når han snakker om smykkene, er han entusiastisk. Langaard husker historien til mange av edelstenene. Noen ble hentet i utlandet til en spesiell kunde. Andre kom han mer tilfeldig over.

Langaard begynner å fortelle om en ring han lagde for rundt 30 år siden.

– Jeg husker det godt. Vi hadde laget vår dyreste ring per da, med en veldig spesiell diamant som vi brukte lang tid på. Vi plasserte ringen i utstillingsvinduet i butikken før jul og en mann ville raskt se på den. Jeg forklarte med innlevelse og kjærlighet om denne spesielle diamanten. Ja, er ikke denne okei? Svarte mannen. Han ville kjøpe den, men skjønte ikke hvor spesiell den var. Det likte jeg ikke.

– Fikk han kjøpe den da?

– Ja. Men det gjorde vondt og jeg tenkte på det i lang tid etterpå. Jeg håper den falt i god smak hos mottakeren.

– Denne virksomheten er mitt tredje barn, legger han til.

Startet karrieren i Tyskland

Han vokste opp i Oslo, i en familie med som hadde drevet med tobakk over flere generasjoner. Selv hadde Langaard derimot ingen planer om å følge de fotsporene. Etter at han hadde tjenestegjort i militæret, reiste han til utlandet for å studere. Førstevalget var Tyskland og planen var å bli gullsmed.

– Jeg kom jo ikke fra en gullsmedfamilie, som en del andre på studiet gjorde. Jeg kunne heller ikke snakke tysk, selv om jeg hadde hatt litt tysk på skolen. Men sånn var det bare på den tiden. Jeg reiste ned, holdt kjeft i 14 dager og så begynte jeg bare å prate litt og litt. Det gikk raskt.

Etter hvert utdannet han seg i tillegg til gemmolog. Han lærte seg med andre ord faget om edelstener.

– Da jeg kom til Tyskland visste jeg ikke hva en gemmolog var. Men jeg har alltid vært veldig nysgjerrig. Glad i å stille spørsmål. Ikke redd for å åpne nye dører eller gjøre feil. Sånn er jeg i dag også, men jeg var enda mer uredd som 19-åring. Eller bare mer naiv, forteller Langaard.

Videre gikk veien til Antwerpen hvor han jobbet med innkjøp som trainee for tyske og belgiske diamantgrossister, før han begynte å jobbe ved Institut für Edelsteinunterschungen i Köln.

– Jeg var i begynnelsen av tjueårene og reiste mellom Antwerpen, New York og Tel Aviv og plukket diamanter. Jobben var å vurdere mellom 500 og 600 stener hver eneste dag.

Etter tre og et halvt år reiste Langaard til slutt hjem til Norge. Da han kom tilbake, begynte han med å reise rundt i Norge. I bagasjen hadde han 80 kilo med perler importert fra utlandet som han prøvde å selge til gullsmedene rundt om i landet.

– Det ga meg et innblikk i bransjen i Norge. Da jeg startet opp i etasjen under her prøvde jeg å lage smykker med annerledes design enn det som eksisterte i Norge fra før. På den tiden var det svært mange gullsmedbutikker tilknyttet kjeder. Alle hadde de samme smykkene. Jeg ville komme med noe nytt, forteller Langaard.

Gjennom årene har han reist jorden rundt på jakt etter edelstener å bruke i smykkene sine. Langaard er blant annet fast gjest på smykkemessen i Hong Kong. Han har vært over 200 ganger i Antwerpen og Singapore. Mange ganger i ulike afrikanske land. Da pandemien brøt ut hadde han akkurat kommet hjem fra Tel Aviv.

– Før var Hong Kong et sted mange kom med en koffert full av penger for å handle diamanter. De klødde seg i hodet da det kom en nordmann som ønsket faktura. Men det har heldigvis endret seg.

– Du reiser dit fortsatt selv, i stedet for å sende en annen ansatt?

– Ja, og det handler om kunnskapen jeg har om stener. Nå har jeg holdt på med dette i 50 år og det er en erfaring som er vanskelig å overføre til andre. Derfor må jeg alltid se stenene selv. Det hjelper ikke å se et bilde eller et sertifikat. Reisene er ikke like glamorøse som de høres ut som. Det er hardt arbeid å sitte flere dager for å studere stener.

Foretrekker jakt og fiske

Det er ikke til å legge skjul på at Langaard fascineres av vakre gjenstander. Og han reiser fortsatt jorden rundt på jakt etter de riktige stenene. På mange måter dreier livet hans seg om Juvelér Langaard. Nye stener må håndplukkes fra andre siden av jorden. Nytt design skal utvikles. Kundeforholdene skal pleies. Butikken skal drives. Mennesker skal ansettes.

Men det blir likevel litt tid til andre ting.

Langaards slekt har gjennom generasjoner hatt en fjellhytte som ligger mellom Hallingdal og Numedal.

– Jeg ferierte der med mine foreldre da jeg var liten. Stort sett hver påske og flere uker om sommeren. Jeg har alltid fisket mye og i alle år har jeg gått på jakt der om høsten. Jeg har en gammel børse jeg fikk av faren min, og før hadde jeg en engelsk setter som jeg også hadde mye glede av, utdyper Langaard.

Mobildekningen er tilnærmet ikke-eksisterende. Hytten blir varmet opp med et aggregat. Før frosten kommer, må du ta to små båter for å komme frem. På vinteren blir båtene byttet ut med ski eller snøscooter.

– Der må du greie deg selv. Det er ikke så lett for et helikopter å lande heller, hvis noe skulle skje. Men det er helt unikt og vi holder på med alt fra fiske til rype- og reinsjakt. Alt du kan ønske deg.

Det er langt mellom hytta og Stortingsgaten 22.

– Mange av kollegene i utlandet innenfor bransjen min ville nok synes det var rart om de hørte om hva jeg drev med på fritiden. Det er ganske annerledes enn å jakte på diamanter. De tror jeg foretrekker førsteklasses fly og femstjerners hoteller.

Unngår å bruke lab-diamanter

De siste årene har en ny nisje innenfor diamantbransjen skutt fart. Syntetiske, eller lab-diamanter som de ofte kalles, blir mer og mer vanlig. Både i Norge og utlandet. De ser ut som ekte diamanter, men masseproduseres i laboratorier. Og koster mye mindre enn de naturlige.

– Syntetiske og naturlige diamanter tiltrekker seg gjerne to ulike kundegrupper og to forskjellige markeder. Det vil nok fortsette så lenge det er faglig mulig å holde dem fra hverandre.

– Men hvis det er vanskelig å se forskjell på dem, hvordan tror du bransjen vil utvikle seg etterhvert?

– Verken Tiffany, Bulgari eller de andre største smykkeprodusentene har begynt å bruke syntetiske diamanter. Hos oss holder vi oss helt unna det og kommer ikke til å selge syntetiske diamanter. Derfor kan man også i fremtiden vite at et smykke fra oss har naturlige, ekte diamanter. Men dessverre er det nok mye mer syntetiske diamanter i masseproduserte smykker rundt om i verden enn vi aner, utdyper Langaard.

– Hvorfor kjøper folk ekte diamanter hvis de kan få noe tilsynelatende likt til en rimeligere penge?

– Du kan jo kjøpe en syntetisk diamant, men jeg synes selvfølgelig det er bedre at du putter pengene dine i noe du vet har en varig verdi. Kundene våre vil ha individualitet, kvalitet og design. Det er ikke nok å ha en fin diamant. De vil ha noe som har varig verdi og som kan gå i arv i generasjoner. En diamant du har kjøpt hos oss skal du kunne selge hvor som helst, enten det er New York eller Milano, og de du møter vil også si at det er en toppsten. De syntetiske diamantene blir derimot bare billigere og billigere, og produseres i større og større mengder.

Holder fast i familiebedriften

Langaard reiser seg og henter en stor, svart perm. Han legger den på bordet, begynner å bla i den og åpner noen tilfeldige sider.

– I denne er det bilder og skisser av våre egenproduserte smykker, fra store deler av vår historie. Fra de siste 40 årene, forteller han.

– Dette er fra en av turene i Hong Kong, fortsetter han og peker på noen avbildede smykker.

I dag er Langaard 71 år. Han har ingen plan om å pensjonere seg helt enda. Men nylig ble Katrine Adler-Gjerde ansatt som daglig leder.

– Jeg må erkjenne at det er begrenset hvor lenge jeg kan holde på som jeg har gjort, og i en del år har jeg båret litt for mye ansvar alene. Derfor har Katrine kommet inn i bedriften. Hun skal bidra til å bygge denne organisasjonen videre. Det lar meg fokusere på det jeg liker best, nemlig selve smykkene.