– Det var ganske overraskende den nye tonen vi ble møtt med i 2017. Dette var ikke noe jeg hadde kjent på tidligere år eller fra familiesamlinger i barndommen.
Tirsdag formiddag var det konsernsjef og A-aksjonær Thomas Wilhelmsens tur i Borgarting lagmannsrett.
Fra vitneboksen beskrev han en brå endring i 2017, da enkelte aksjonærer begynte å stille flere spørsmål – men også komme med det han oppfattet som grove påstander.
– Vi ble møtt med en helt annen tilværelse. Det var et tydelig skille, uttalte han og la til at stemningsskiftet skjedde samtidig med arveoppgjøret i deler av familien.
Døtrene til Wilhelm Wilhelmsens søstre, Helen Juell og Cecilie Paus, og datteren til broren Finn Wilhelmsen var akkurat blitt aktive som aksjonærer. De har vært sterkt kritiske til ordningen med at Wilhelm Wilhelmsens familie sitter med full kontroll i gruppen gjennom A-aksjer.
– Det ble en enorm pågang mot administrasjonen og mot oss. Vi skulle ha drevet med ulovligheter, beriket oss selv, belastet selskapet for private kostnader og misbrukt vår posisjon og så videre, utdypet Wilhelmsen.
For å håndtere dette, hentet konsernet inn ekstern revisjon og juridiske vurderinger av anklagene.
– Det har vært ekstern vurdering av disse påstandene, og konklusjonen har vært at de ikke stemmer, sa han.
En skal styre, alle skal nyte
Wilhelmsen beskrev sin rolle som konsernsjef og styreleder i flere av selskapene i Wilhelmsen-systemet og vektla viktigheten av å tenke langsiktig.
– Jeg er blitt fortalt om denne historiske tanken i familien om at en skal styre, men alle skal nyte. Kan du si litt om hvordan du og din far har levd opp til det prinsippet, spurte en av prosessfullmektigene for Wilhelmsen-selskapene, Marius Gisvold.
– Dette er jo en formidabel selskapsgruppering, og Norges kanskje mest internasjonale selskap med 25.000 ansatte i en rekke virksomheter over hele verden. Min far, og også min bestefar tror jeg, var veldig opptatt av at dette skulle styres og ivaretas til fordel for alle stakeholders – ikke kun aksjonerer, ikke kun ansatte, men en totalitet, sa han.
Wilhelmsen påpekte at han har arvet en aksjepost med betydelig styringsrett.
– Og med det følger et betydelig ansvar. Jeg mener vi er utrolig heldige som har fått lov til å ta denne stafettpinnen videre med alle de fantastiske kollegene vi har rundt omkring i verden, sa han og la til:
– Vi har en stø eierform og stø kurs når det gjelder overordnede retninger.
Han sa at ansvaret som konsernsjef er stort, og det har kostet ham mye å sitte i retten de seneste dagene.
– Mens vi sitter her har Donald Trump kommet med utsagn om handelsbarrierer som kan påvirke våre virksomheter. Så kan man jo spekulere i hvor stor sannsynlighet det er for at dette går igjennom, men det er jo enorme potensielle svingninger som ligger i dette systemet, sier han.
Han viste til at Wilh. Wilhelmsen Holdings aksjekurser har både falt og steget mye i løpet av de fem siste årene.
– Retten får ha meg unnskyldt om jeg bommer 5-10 prosent, men jeg tror vi har vært nede i 80 kroner og oppe i 430 kroner, bare i den siste femårsperioden. Tar du Walenius Wilhelmsen så var vi nede i 8 kroner og «peaket» på drøyt 120 kroner.
Kapitalforvaltning og utbyttepolitikk
Wilhelmsen forsvarte konsernets investeringsstrategi og utbyttepolitikk. Han avviste kritikken om at forvaltningen er for restriktiv og at utbyttene kunne vært høyere.
– Vi har vært veldig bevisste på å holde en diversifisert formuesmasse for å sikre langsiktig verdiskaping og utbytter.
Konsernet har lagt seg på en utbyttepolitikk på 2-4 prosent, en strategi som er blitt diskutert i styrene og i aksjonærfora. Wilhelmsen brukte oljefondets handlingsregel som eksempel på utbyttesatsene.
– Det er ikke nødvendigvis sånn at den som roper høyest skal få viljen sin, sa han om kusinenes gjentatte ønsker om økte utbytter.
Wilhelmsen påpekte hvor risikabelt han mener det ville vært å låne store summer for å kjøpe ut aksjonærer.
– Det er ekstremt risikabelt å låne store summer for å kjøpe ut aksjonærer, særlig når vi vet hvor volatilt markedet vårt er.
Langsiktig styring
Til tross for uenigheter blant aksjonærene mener Thomas Wilhelmsen at konsernets langsiktige strategi har vært avgjørende for å opprettholde stabilitet og vekst.
– Vi har tross alt holdt på siden 1861. Jeg er i hvert fall veldig stolt av den historien vi har. Det er ikke mange selskaper i verden som har overlevd så lenge. Og det er jo nettopp fordi man også klarer å ta litt bredere diversifiseringshensyn.
Saksøkerne har tidligere gitt tilbud om å kjøpe ut Thomas Wilhelmsen av Wilhelmsen-systemet, men selv har han vært tydelig på at han og hans familiegren ikke ønsker å selge.
Istedet fremsatte han et bud om å kjøpe kusinenes aksjeposter som han selv uttalte i retten at var betydelige høyere enn tidligere transaksjoner i konsernet. Budet ble blankt avvist fra den andre siden.
– Vi prøvde bare å være konstruktive overfor dem som ikke ønsket å være i aksjonærfellesskapet, sa Wilhelmsen, og la til at han reagerte på at det ble fremstilt som negativt at de ønsket å finne en løsning.
– Nå er det gått noen år og hva har skjedd? Jo, renten er gått i taket, og det er grenser for hva man skal betale, sa han.
Han anslår at tilbudet om å kjøpe kusinenes aksjer kunne ha blitt finansiert til en rente på 4 prosent pluss nibor da det ble fremsatt.
– I dager er nibor 4,25 prosent, som vil gi en rentebelastning på 9 prosent. Hvordan skal man klare det da? spurte han retorisk.
FAMILIESTRIDEN
WILHELMSEN-DYNASRIET
