Året er 2011. Den arabiske våren begynner. Maria Amelie blir pågrepet når asylsøknaden hennes blir avslått. Og terrorangrepet 22. juli finner sted.
I USA blir både Airbnb, Facebook og Linkedin børsnotert. Og på hjemmebane er det 13 nynoteringer. 9 av de 13 ble notert på Oslo Axess, i dag Euronext Expand, og de resterende 4 ble notert på hovedlisten til Oslo Børs. Mye har skjedd siden den gang. I år har det vært 78 noteringer i Norge.
Så hvordan har det gått med selskapene som våget seg ut på børsen for ti år siden
– I 2011 trodde ikke markedet på noen ting
Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, har sjekket børsens avkastning og verdsettelse i 2011.
– Det var absolutt forskjellig fra det vi har sett i det siste. 2011 var egentlig et underlig aksjeår. Det gikk bra for selskapene, men det var dårlig aksjeavkastning. Og det var ikke så åpenbart at markedet skulle falle.
Børsnoteringer i 2011:
Ble notert på hovedlisten til Oslo Børs:
Ble notert på Oslo Axess, nå Euronext Expand:
Grafene til Næss viser at globale aksjer var priset til 11 ganger inntjeningen.
– Det er ordentlig billig, mener Næss.
Han forteller at finans- og råvareselskaper var de svakeste selskapene for ti år siden, med en nedgang på 20 prosent. Mens helse-, mat- og drikkeselskaper steg med ti prosent.
– På den tiden var folk forsiktige og tenkte tilbake til finanskrisen. De hadde nok en viss redsel.
I dag er det helt motsatt, ifølge investeringsdirektøren.
– Det er høy prising i markedet. I år har de trauste sektorene som mat og drikke gjort det dårligst. Og sykliske aksjer som tech har gjort det bra. Det er mye mer risikovilje nå, og det er nok fordi vi har vært gjennom ti år uten noen store nedganger. Folk blir tryggere og tryggere på aksjer og markedet har tro på at selskapene skal levere, forteller Næss.
– Er det noen forskjeller eller likheter mellom selskapene som ble notert da versus i dag?
– Selskapene hadde ikke de samme premissene da, som de har i dag. På Euronext Growth er det veldig store forventninger, og det hadde ikke gått i 2011. Folk var mer skeptiske på den tiden.
Hele syv av de 13 selskapene som ble børsnotert i Norge i 2011 var drillingselskaper.
– Det var veldig mange av dem, og den enkle årsaken til det er at det var en knallhøy oljepris i 2011. Etter finanskrisen steg oljeprisen jevnt frem til 2011, helt opp til 127 dollar. Generelt har det vært investert mye i offshore, men selskapene har ikke gjort det noe særlig bra på lang sikt, forklarer Næss.
I retrospekt trekker han frem to selskaper som gjorde det bra i 2011.
– Aker BP ble jo den klare vinneren i 2011, som da het Det Norske. Aker begynte å kjøpe seg inn i Det Norske allerede i 2007, men i august 2011 kjøpte de aksjene som DNO eide. Og det var fra denne datoen at Aker gikk opp til mer enn 50 prosent eierandel. Det var nok en gang en genial timing fra Røkke, for mesteparten av oppgangen i Det Norske kom etter han kjøpte aksjene. Den steg med ubeskjedne 195 prosent fra 11. august og ut året. Det kombinert med en rekordhøy oljepris medførte nok at det var lett å hente penger i den sektoren. Men, det gikk jo ikke så veldig bra med de fleste, utdyper Næss.
– Jeg finner dog en suksess til i 2011, og det var Norway Royal Salmon. Den er jo opp med vel 900 prosent fra mars 2011 og frem til i dag.
– I løpet av én uke den høsten stoppet alle noteringsprosessene. Selskapene trakk seg eller børsnoteringene ble utsattØivind Amundsen
– Hva slags bransjer ser vi mye av blant nynoteringene i år?
– Nå er det ikke oljebransjen som dominerer lenger, nå er det vekstselskaper. Spesielt i det grønne segmentet. Det hadde neppe gått i 2011. Det som kjennetegner dem er at selskapene bygger på gode ideer og egentlig ikke har noen løpende inntjening. De har knapt nok omsetning. Det går bare i et marked hvor folk ser lyst på livet, og hvor de tror på at selskapene lykkes. I 2011 trodde ikke markedet på noen ting, sier Næss.
Markedsverdi på syv milliarder
Oppdrettsselskapet Norway Royal Salmon ble etablert i 1992, og knappe 20 år senere gikk selskapet på børs. Våren 2011 ble Norway Royal Salmon notert på hovedlisten i Oslo. Ved noteringen var kursen på 21 kroner per aksje.
– Hoveddriverne bak børsnoteringen var å øke likviditet i aksjen og få enklere tilgang til kapital, skriver Klaus Hatlebrekke, midlertidig adm. direktør i Norway Royal Salmon, i en e-post.
Siden noteringen har aksjekursen hatt en jevn vekst. I midten av august i år hoppet lakseoppdretterens aksje opp til 275 kroner per aksje. Nå har den derimot falt igjen til 162 kroner, og i dag har selskapet en markedsverdi på syv milliarder kroner.
– Det er kjekt å vite at investorer som har vært med oss i hele denne perioden har hatt en god avkastning, selv om det har vært betydelige opp og nedturer underveis i disse ti årene. Selskapet har utviklet seg fra å være en lakseeksportør til også å være en betydelig matfisk-produsent. I disse ti årene har omsetningen og aktiviteten i NRS mer enn tredoblet seg, samtidig som en gjennom betydelige investeringer har lagt grunnlaget for ytterligere utvikling de neste årene.
– Har det vært noen utfordringer?
– Når en jobber med biologi er det alltid utfordringer. Som selskap har vi hatt flere biologiske hendelser enn det vi er fornøyd med. Tiltak som investering i verdens mest moderne settefiskanlegg, ILA-vaksinering, forbedrede systemer og rutiner gjør at vi har troen på færre hendelser, tryggere og mer forutsigbar drift fremover.
Hatlebrekke trekker frem fokuset på miljø som en viktig faktor for tiden fremover.
– Selv om næringen er en miljøvinner i forhold til andre matprodusenter, er fokuset på bærekraft høyt. Som selskap er vi glade for at vi har 100 prosent av våre hovedlokaliteter i Norge og på Island, godkjent etter de strengeste miljøsertifikatene vi har i vår næring. I tillegg vil vi gjennom elektrifiseringsinvesteringene våre forvente en betydelig reduksjon av våre miljøutslipp de neste årene, utdyper han.
– Har bransjen endret seg de siste ti årene?
– Det har vært en betydelig utvikling i næringen de siste ti årene. Havbruksnæringen globalt har økt sine volum med cirka 70 prosent og prisene på laks har nesten doblet seg fra cirka 30 kroner per kilogram, til 60 kroner. Konsolideringen i næringen har fortsatt, men kostnadene har også økt. I denne perioden har næringen blitt mye mer profesjonalisert gjennom bedre utstyr, bedre systemer og bedre driftsrutiner som sikrer folk, fisk og utstyr.
Fusjonert med Aker Solutions
Kværner ASA var et av selskapene som ble tatt opp til notering i 2011. Konsernet ble etablert i februar 2011 etter en fisjon fra Aker Solutions , med Aker Kværner Holding på eiersiden. Nyetablerte Kværner ble et EPC-selskap (engineering, procurement og construction), og selskapet ble notert på hovedlisten til Oslo Børs 8. juli, 2011. Ved noteringen sto kursen i 13 kroner per aksje.
– 2011 var egentlig et underlig aksjeårRobert Næss
– Etter at Kværner ASA ble børsnotert i 2011 og frem til 2020 leverte selskapet jevnt over sunne årsresultater, opparbeidet seg en solid finansiell plattform og fikk en sterk markedsposisjon, skriver Torbjørn S. Andersen, presseansvarlig i Aker Solutions, i en e-post.
I fjor sommer ble det kjent at Kværner igjen skulle fusjoneres med det som gjensto av Aker Solutions, ni år etter at de to selskapene ble delt. Og for et knapt år siden ble de to selskapene slått sammen til ett. Kværner hadde sin siste børsdag tirsdag 10. november 2020, mens nye Aker Solutions fikk sin børsdebut dagen etter. Kværners siste, egne aksjekurs var på 9,26 kroner.
– Fra å ha en hovedvekt på olje- og gassprosjekter, bruker vi nå denne kompetansen til å også vokse raskt på leveranser til fornybar energi og til løsninger olje- og gassproduksjon med reduserte utslipp, skriver Kjetel Digre, adm. direktør i Aker Solutions, i en e-post.
I årsberetningen for 2020 forteller Digre blant annet at fusjonen har styrket størrelsen og motstandskraften til selskapet.
– Nå har vi en forenklet og slankere organisasjonsstruktur, som er godt tilpasset våre markeder. De målrettede kostnadsbesparelsene ble implementert i løpet av 2020, noe som har styrket konkurranseevnen vår ytterligere. I 2021 gjør vi ytterligere forbedringer, uttalte Digre i årsberetningen.
Aker Solutions har i dag en markedsverdi på 11,6 milliarder kroner.
Kjøpt opp av Transocean
Selskapet Aker Drilling, kontrollert av Aker-konsernet, gikk først på børs i 2005. Men tre år senere ble selskapet tatt av børs, for å hindre konkurrenter i å kjøpe opp selskapet.
Tre år etter det igjen, i februar 2011, ble Aker Drilling derimot igjen børsnotert. På den tiden hadde selskapet base i Stavanger. Aker Drilling opererte to halvt nedsenkbare rigger, som gikk på langtidskontrakt med oljeselskapene Statoil og Det Norske.
Et halvt år etter børsnoteringen kom riggselskapet Transocean med et bud på samtlige aksjer i Aker Drilling, med en aksjekurs på 26,50 kroner. Budet priset Aker Drilling til 7,93 milliarder kroner. Budet ble akseptert av Kjell Inge Røkke, som på den tiden hadde 67,8 prosent av aksjene i Aker, og som igjen eide 41 prosent av Aker Drilling.
Aker Drilling ble følgelig strøket fra Oslo Børs.
Tidligere konsernsjef i Aker Drilling, Geir Atle Sjøberg, ble i 2013 dømt av Høyesterett til 45 dagers ubetinget fengsel for innsidehandel ved salget til Transocean. Sjøberg ble dømt for å ha kjøpt obligasjoner i Aker Drilling, selv om han visste at selskapet skulle bli kjøpt av Transocean.
Trukket av børs
I 2006 delte tredje generasjon av rederfamilien Höegh selskapet sitt i to, og separerte bilfraktrederiet Höegh Autoliners og gassrederiet Höegh LNG fra hverandre. Sistnevnte var et av selskapene som ble notert på hovedlisten til Oslo Børs i juni 2011, gjennom morselskapet Höegh LNG Holdings, som er lokalisert i Bermuda.
– Prisene på laks har nesten doblet seg fra cirka 30 kroner per kilogram, til 60 kronerKlaus Hatlebrekke
Da børsnoteringen fant sted driftet selskapet en flåte på syv LNG-skip, og hadde inngått en avtale om å bygge opp til seks FSRU-skip. Kursen sto i 101 kroner per aksje.
Ti år etter børsnoteringen, i begynnelsen av mars i år, gikk hovedeier Leif Höegh & Co. sammen med et oppkjøpsfond styrt av Morgan Stanley for å kjøpe ut de resterende aksjonærene og ta Höegh LNG av børs. Avtalen ble anbefalt av styret og verdsatte selskapet til 1,8 milliarder kroner. Dermed ble det vedtatt å stryke aksjene i Höegh LNG Holdings Ltd. fra notering på Oslo Børs.
Like etter at Höegh LNG ble trukket av børs, ble det kjent at Höegh Autoliners siktet mot børsnotering på Euronext Growth. Og i november fikk selskapet med seg flere hjørnestensinvestorer. I forbindelse med børsnoteringen skal selskapet hente én milliard kroner i en rettet emisjon.
Utvikling fra «brunt til grønt»
Øivind Amundsen har vært børsdirektør ved Oslo børs siden begynnelsen av 2020. I 2011 ledet han noteringsavdelingen ved Oslo børs.
– Før finanskrisen var det høy aktivitet innen olje og energi, men så kom 2008 med et smell. Vi så ingen noteringer før høsten 2009, og i 2010 begynte det å ta seg opp. Norge var ikke så hardt truffet som mange andre land, sier Amundsen.
– Hvordan så børsåret 2011 ut?
– Jeg husker 2011 veldig godt fordi det var et litt spesielt år for oss. Det så egentlig veldig bra ut på begynnelsen av året. I første halvår hadde vi ti børsnoteringer og enda flere i pipelinen utover høsten. Oslo Børs arbeidet med 13 noteringer for resten av året da det plutselig smalt. Uroligheter i Sør-Europa eskalerte og spredte usikkerhet over hele Europa. Det fikk stor betydning for oss. I løpet av én uke den høsten stoppet alle noteringsprosessene. Selskapene trakk seg eller børsnoteringene ble utsatt, forteller Amundsen.
Av de 13 selskapene som ble notert i 2011, har syv blitt strøket fra Oslo børs.
– Et børsnotert selskap er i gjennomsnitt notert i cirka syv år. Samtidig kan noen selskaper være notert i noen måneder, og andre i 100 år. Dette viser hvordan det norske markedet er, ved at vi både har et effektivt noteringsmarked og et godt marked for å gjøre oppkjøp. Når det gjelder selskapene som ble notert i 2011, fikk olje- og energisektoren juling i 2015 og 2016 da oljeprisen raste. Norway Royal Salmon hadde en markedsverdi på 831 millioner for ti år siden og nå er den på nesten syv milliarder kroner, så dette selskapet har hatt en fantastisk reise. Det har også Hofseth BioCare hatt. Det var et lite selskap i 2011 som var verdt drøyt 200 millioner. I dag er markedsverdien ca 2,5 milliarder.
– Hvordan har utviklingen ved Oslo Børs vært siden 2011?
– Frem til 2015 var utviklingen av tradisjonelle sektorer sterk, men så ramlet oljeprisen fra 110 dollar fatet til under 30 dollar på sitt verste i 2016. Det ga en bråstopp for noteringsaktiviteten, og førte til at man begynte å satse mer på andre industrier. Vi så et skifte til annen teknologi og nye gründerselskaper vokste frem. På den tiden var ESG et fremmedord for de fleste, men sakte så vi en bevegelse mot miljø og bærekraft innenfor finanssektoren. Det startet først i obligasjonsmarkedet, før egenkapitalmarkedet fulgte etter, forklarer Amundsen.
– Nå er det ikke oljebransjen som dominerer lenger, nå er det vekstselskaperRobert Næss
For ti år siden var mellom 40 og 50 prosent av den totale markedsverdien på Oslo Børs i energisektoren. I dag er denne sektoren redusert til 20-25 prosent.
– I dag er andelen av fornybar energi blitt betydelig i denne sektoren. Energi er fortsatt en viktig sektor for Oslo Børs, men vi ser en ikke ubetydelig utvikling fra «brunt til grønt».
Amundsen mener vi ikke opplever en grønn bølge, men at det er et grønt skifte på Oslo Børs som har kommet for å bli.
– Den siste tiden har vi sett en enorm utvikling på egenkapitalsiden. Av de 120-130 noteringene som har blitt notert det siste halvannet året, har cirka 60 av selskapene vurdert seg som grønne virksomheter.
– Er det noen andre sektorer som har blitt større på Oslo Børs den siste tiden?
– Hvis vi ser ti år tilbake, var Norway Royal Salmon tidlig ute som sjømatselskap. Den sektoren var ikke så stor på den tiden, men har vært under voldsom utvikling de siste årene. Noteringene har beveget seg fra tradisjonell oppdrett til for eksempel landbasert oppdrett og andre type fiskeslag. Det er mer bredde i sjømatsektoren, med blant annet Barramundi Group. Jeg tror denne sektoren kommer til å vokse mer i årene som kommer, utdyper Amundsen.
– Vi ser også mer av teknologiselskaper. Der har det vært et stort skifte. Det noteres mange ulike selskaper, alt fra gaming til fintech. For ti år siden hadde vi vært redde for å miste teknologiselskaper til børsen i Stockholm, men sånn er det ikke lenger, fortsetter han.
Ni selskaper notert på Euronext Expand
Det var ni selskaper som ble notert på Euronext Expand i 2011.
Det var i slutten av 2011 at Hofseth BioCare ASA først ble notert på Euronext Expand. I senere tid har selskapet gått over til hovedlisten til Oslo Børs.
Selskapet holder til i Møre og Romsdal, og for to år siden kom nyheten om at biotech-selskapet også sikter mot den amerikanske børsen Nasdaq.
De siste kvartalstallene fra starten av november viste at omsetningen i årets tredje kvartal endte på 13,7 millioner kroner. Nettoresultatet endte med underskudd på 37,8 millioner kroner. Det vil si at Hofseth BioCare har tapt 89,3 millioner kroner i løpet av årets ni første måneder, og hatt en omsetning på 61,5 millioner kroner.
Nå har selskapet en markedsverdi på opp mot 2,5 milliarder kroner, og kursen ligger på 6,9 kroner per aksje.
I rekken av drillingselskaper som gikk på børs for ti år siden finner vi S.D. Standard Drilling Plc. Selskapet ble først notert på Euronext Expand, og gikk over til hovedlisten i 2017.
I 2015 var S.D. Standard Drilling en av årets vinneraksjer på Oslo børs grunnet sin høye avkastning på 476,68 prosent, målt i prosentvis utvikling.
Øystein Stray Spetalen er en av aksjonærene i S.D. Standard Drilling. Spetalens selskap Ferncliff Listed DAI AS kjøpte nylig 670.000 aksjer til en kurs på 1,25 kroner per aksje. Aksjene kostet totalt 837.500 kroner, og etter transaksjonen eier selskapet nå totalt 147,9 millioner aksjer i S.D. Standard Drilling.
Selskapet har i dag en markedsverdi på 670 millioner kroner, og aksjekursen er på 1,3 kroner per aksje.
Awilco Drilling PLC er en britisk basert boreentreprenør som eier og driver de to halvt nedsenkbare boreriggene WilPhoenix og WilHunter. Selskapet ble etablert i 2009, og ble notert på Euronext Expand to år senere.
I 2018 søkte Awilco Drilling Plc om overføring av notering av selskapets aksjer fra Euronext Expand til Oslo Børs. Awilhelmsen-gruppen er største aksjonær med 37,1 prosent av aksjene.
Det siste året har aksjekursen til selskapet falt med over 35 prosent. Awilco Drilling har i skrivende stund en markedsverdi på 185 millioner kroner, og omsettes for drøye tre kroner per aksje.
Awilco LNG er Wilhelmsen-familiens LNG-satsing, og selskapet eier to LNG-skip: WilForce og WilPride. Wilhelmsen-familien er største eier av Awilco LNG med 38,5 prosent.
Høsten 2011 ble selskapet notert på Euronext Expand.
I august gjenopptok meglerhuset Pareto Securities dekning på Awilco LNG, med en kjøpsanbefaling. I dag har selskapet en markedsverdi på 700 millioner kroner, og aksjekursen ligger på drøyt fem kroner per aksje.
Prospector Offshore Drilling ble stiftet i mai 2010 for å bygge, eie og drifte moderne oppjekkbare borerigger. I januar 2011 godkjente styret ved Oslo Børs at aksjene i selskapet kunne tas opp til notering på Euronext Expand.
Både Øystein Stray Spetalen og Bjarne Skeie har hatt eierposter i selskapet. I 2014 betalte Paragon Offshore 764 millioner kroner for flertallet av aksjene i Prospector Offshore Drilling. Paragon Offshore fikk dermed en eierandel på 55,8 prosent. I november 2014 kvittet Spetalen seg med alle sine aksjer i Prospector Offshore Drilling.
Våren 2015 ble det vedtatt at aksjene i Prospector Offshore Drilling S.A. skulle strykes fra notering på Euronext Expand.
Sevan Drilling var nok et riggselskap som ble børsnotert for ti år siden, da de i mai 2011 gikk på Euronext Expand. Under et år senere gikk selskapet videre og ble notert på hovedlisten til Oslo børs.
Sommeren 2015 ble selskapets aksjer strøket fra notering på Oslo børs. Siste noteringsdag var 29. juni 2015. Men samme dag som det norskregistrerte selskapet ble strøket, gikk det Bermuda-registrerte Sevan Drilling på Oslo Børs med samme ticker. I dag er også dette selskapet strøket fra notering.
Nordic Financials ble stiftet ved utfisjonering fra Nordisk Finans Invest AS i september 2011, og omdannet til et eget allmennaksjeselskap i oktober samme år.
Før årsskiftet ble selskapet deretter notert på Euronext expand. Nordic Financials ble notert mandag 7. november, og etter fem timers handel kunne Finansavisen melde om at aksjen foreløpig ikke var omsatt enda. Emisjonskursen før børsnotering var 43 kroner, og selskapet var priset til drøyt 103 millioner kroner.
Fire år etter børsnoteringen, i 2015 , var Nordic Financials en av aksjene på Oslo børs med best avkastning, på 204,35 prosent, målt i prosentvis utvikling.
I senere tid har selskapet byttet navn til Aega ASA. Det siste året har aksjekursen stupt 44,12 prosent. Nå har selskapet en markedsverdi på 110 millioner kroner, og aksjen omsettes for 1,66 kroner per aksje.
Enda et tilskudd til rigg-boomen for ti år siden var det Bermuda-lokaliserte Asia Offshore Drilling. Selskapet gjennomførte en emisjon i slutten av juni i 2011. Asia Offshore Drilling hentet 80 millioner dollar, tilsvarende 430 millioner kroner. Og etter emisjonen sto Seadrill og Mermaid Maritime med 33,75 prosent hver i Asia Offshore Drilling.
Selskapet ble deretter notert på Euronext Expand i juli samme år.
I årene som kom har Seadrill fortsatt å kjøpe aksjer i Asia Offshore Drilling. Nå eier Seadrill 100 prosent av aksjene i selskapet gjennom datterselskapet Seadrill Rig Holding Company, og Asia Offshore Drilling er trukket fra børs.
Discovery Offshore S.A. ble notert på Euronext Expand i 2011. Etter hvert begynte det amerikanske selskapet Hercules Discovery Ltd., heleid av Hercules Offshore Inc., å kjøpe aksjer i selskapet. I juni 2013 kjøpte Hercules Discovery ytterligere 18 millioner aksjer, og sto dermed med en eierandel på 59,5 prosent.
Et par måneder senere kom beskjeden om selskapet skulle strykes fra notering på Euronext Expand. Siste noteringsdag var fredag 23. august 2013.
