– Det var ingen interesse fra Thomas’ side for å kjøpe disse aksjene. Forhandlingene var drevet av M7-gruppens ønsker, med selgere som ville ha en høyest mulig pris, mens Thomas Wilhelmsen var villig til å overta aksjer for å løse et problem, sa Knut Brundtland i Borgarting lagmannsrett i går.
– Men den totale summen som skulle betales, måtte ikke være høyere enn at den kunne håndteres, sa Brundtland om Thomas Wilhelmsens posisjon.
– Han var hele tiden opptatt av at et eventuelt oppkjøp av aksjer ikke skulle sette konsernet i fare, hverken gjennom for høy gjeld eller andre risikofaktorer.
M7-gruppen var betegnelsen Thomas Wilhelmsens tante Helen Juell, hennes tre døtre, søstrene Pontine og Olympia Paus og Hanna E. Wilhelmsen en periode benyttet om eierskapet de representerte i Wilh. Wilhelmsen-gruppen.
De er misfornøyd med at konsernsjef Thomas Wilhelmsen kontrollerer milliardverdiene gjennom sine A-aksjer og ønsker større innflytelse over og kontroll med forvaltningen av deres andel av den felleseide formuen.
Grunnleggende uenighet
– Det var en grunnleggende uenighet om hvilken rabatt man skulle bruke på unoterte aksjer. Den andre siden ønsket en høyest mulig verdivurdering, mens Thomas Wilhelmsen var bekymret for den økonomiske belastningen dette ville bety, sa Brundtland.
ABG Sundal Collier-toppen var sentral i forsøket på å finne en løsning i den betente familiekonflikten i 2022/23. Men i løpet av prosessen viste det seg at partene sto altfor langt fra hverandre.
1,25 milliarder kroner skilte selgernes ønsker og det motparten var villig til å betale.
Brundtland var rådgiver for Thomas Wilhelmsen og hans selskap Cetus. Med rådgivere på begge sider ble det arbeidet for å se om man kunne finne en løsning basert på at Thomas Wilhelmsen kjøpte de tre andre familiegrenene ut av holdingselskapet Taurus.
Meglerhuset Arctic Securities bisto Thomas Wilhelmsen, mens konkurrenten Carnegie var finansiell rådgiver for de tre andre grenene av Wilhelmsen-familien.
Disse rundene kom i kjølvannet av at den tidligere McKinsey-toppen Odd Christopher Hansen hadde gitt opp sitt forsøk på å finne grunnlag for en avtale mellom partene.
«Urealistisk»
Brundtland poengterte at med store deler av familieformuen plassert i unoterte selskaper oppstår spørsmålet om hvor mye av «markedsprisen» på de underliggende eiendelene man kan realisere i et lukket oppgjør.
Thomas Wilhelmsens rådgivere argumenterte for at 50 prosent var en riktig rabatt på net asset value (verdijustert egenkapital) og endte opp med en pris på 13,35 millioner kroner pr. aksje i Taurus.
Tradisjonelt er det vanlig med en rabatt på aksjer uten reell innflytelse eller likviditet. M7 mente likevel at rabatten i dette tilfellet ble altfor stor og ikke reflekterte selskapets reelle verdiskaping.
13,35 millioner kroner pr. aksje tilsvarte 2 milliarder kroner for selskapet.
– Det sa Carnegie at det ikke var noe poeng i å tilby. I stedet fikk vi en tilbakespill om at prisen måtte økes til minst 3 milliarder kroner. Det anså jeg som urealistisk, sa Brundtland i retten.
Valgte bort OTC
Ved de siste forsøkene på en utenomrettslig løsning var avstanden mellom partene fortsatt betydelig. Ifølge Brundtland sto det da mellom en kurs på 16 og 25 millioner kroner per Taurus-aksje.
Han opplyste at et forslag om en notering av Taurus-aksjene på markedsplassen OTC ble avvist som uaktuelt av M7-gruppen.
Wilhelmsen-arvingene i Juell- og Paus-familiene og Hanna Wilhelmsen eier 139 av de 150 aksjene i holdingselskapet Taurus. En pris på 16 millioner kroner verdsatte dermed kusinenes og tantens eierandel til 2.224 millioner kroner. Ved en kurs på 25 millioner ville M7-gruppens verdi øke til 3.475 millioner kroner.
Egne styrer
Thomas Wilhelmsens kontroll med finansformuen familien eier i fellesskap var et tema også for andre vitner i Borgarting lagmannsrett torsdag.
Fridtjof Berents har i dag ansvaret for den daglige ledelsen av Toluma, som forestår forvaltningen av porteføljen på vegne av de familieeide selskapene i gruppen, blant andre Taurus og Kassiopeia.
En av grenene – Juell-familien – ønsker å oppløse disse selskapene, eventuelt at de får innløst sine verdier. Dette er temaet for lagmannsrettssaken som nå pågår, og som det er avsatt tre uker til behandlingen av.
Saksøkernes prosessfullmektig, Nils-Henrik Pettersson, utfordret Berents på strukturen og fikk til svar at alle selskapene i den private sfæren av gruppen har egne, selvstendige styrer.
– Kan velge nytt styre
Pettersson konstaterte at Thomas Wilhelmsen sitter med den eneste stemmeberettigede aksjen i de aktuelle selskapene.
– Da kan han vel velge nytt styre hvis han ikke er fornøyd, sa Juells prosessfullmektig.
Han ville også vite om Berents hadde tatt opp spørsmålet om å forenkle strukturen i den private delen.
– Nei, det har jeg ikke eksplisitt tatt opp. Jeg har hatt nok annet på tapetet, og jeg har tatt de rammene som ligger der for gitt, sa Tolumas direktør.
Og tilføyde med tanke på måten gruppen av selskaper er organisert på:
– Jeg antar at det har vært en bevisst handling fra dem som har satt dette opp.
Pettersson ville vite om det er vanlig at eiere av en stor del av kapitalen i familiekontrollerte selskaper med en organisering som den Wilhelmsen har ikke ønsker å sitte innelåst på denne måten.
– Jeg er ikke kjent med hvilke diskusjoner som måtte foregå mellom familiemedlemmer i andre family offices, svarte Berents.
FAMILIESTRIDEN
WILHELMSEN-DYNASRIET
