Mener Thomas Wilhelmsen opptrer som formynder
Saksøkerne i arvestriden i Wilhelmsen-famililien mener Thomas Wilhelmsen opptrer som deres formynder. Nå er det duket for en ny rettsrunde.


Wilh. Wilhelmsen-familien har spart flere milliarder kroner i finansielle reserver de siste 25 årene. Midlene ligger i holdingselskaper hvor Thomas Wilhelmsen sitter med styringen gjennom sin A-aksje.
Advokatene Nils-Henrik Pettersson og Emanuel Feinberg kaller dette tvangssparing og mener den er kjernen i ankesaken som nå skal behandles i Borgarting lagmannsrett.
Saksøkerne - avdøde skipsreder Wilhelm Wilhelmsens søster Helen Juell og hennes tre døtre - tapte i fjor i tingretten.
De krever at to av de private selskapene, Taurus og Kassiopeia, skal oppløses, subsidiærrt at B-aksjene de eier innløses. Begrunnelsen er at A-aksjonæren etter deres mening har misbrukt sin innflytelse i selskapet og at tungtveiende grunner taler for oppløsning eller innløsning.
Motparten mener en oppløsning vil kunne rokke ved forutsetningene for det stabile eierskapet i de børsnoterte virksomhetene som inngår i gruppen og som har vel 23.000 ansatte.
Verdier for 7,8 mrd.
Advokat Olav Fr. Perland representerer de saksøkte selskapene. Han minner om at Ringerike, Asker og Bærum tingrett i fjor vinter kom til at samtlige av de ankende partenes anførsler var ubegrunnede og beskriver dommen som «korrekt, kvalitativt god og sjeldent klar».
Perland påpeker at den største indirekte enkeltaksjonæren blant de ankende parter – Hannah E. Wilhelmsen – har besluttet å trekke sin anke og viser til at flere av anførslene om ulike oppløsnings- og innløsningsgrunner fra tingretten er frafalt.
De siste 20 årene har den verdijusterte egenkapitalen i Taurus, hvor saksøkernes holdingselskaper eier aksjer, ifølge Perland økt fra kr 1,6 til 7,8 milliarder kroner.
Dette kommer ifølge ham aksjonærene til gode både i form av økt avkastningsgrunnlag for fremtidige utbyttestrømmer og en betydelig verdiøkning på aksjene.
Det er satt av 12 dager til behandlingen av saken, som innledes tirsdag 25. februar.
– Holdes innelåst
«I tiden fra år 2000 til i dag er det spart opp flere milliarder i finansielle reserver. I samme tid har også den børsnoterte virksomheten utviklet seg til å bli et diversifisert og særdeles solid holdingselskap med betydelige egne reserver», heter det i sluttinnlegget til lagmannsretten fra saksøkersiden.
Og videre: «Det saklige behovet for reserver i holdingstrukturen har følgelig forsvunnet, samtidig som kontrollerende aksjonær har tvangsspart enorme verdier. A-aksjonæren forutsetter at disse midlene skal holdes innelåst til evig tid».
«B-aksjonærene vil følgelig aldri få tilgang til sin andel av verdiene som er skapt, selv om aksjeloven gir klart uttrykk for at aksjeselskap skal skape vinning for «aksjeeierne». Det nærmeste de har kommet sine verdier er tilbud om å selge sine aksjer til A-aksjonæren for cirka 25 prosent av underliggende verdier. Det er lovligheten av denne tvangssparingen saken gjelder», skriver Pettersson og Feinberg.
De mener A-aksjonæren, Thomas Wilhelmsen, opptrer som formynder overfor B-aksjonærene.
«Denne aksjonærpolitikken har ingen tidsbegrensning. Det er heller ikke mulig å selge seg ut av selskapet til en pris som reflekterer noe i nærheten av de underliggende verdiene. Det innebærer at B-aksjonærene aldri vil få tilgang til den vinningen som akkumuleres i selskapene», heter det.
Brannsalg?
Fra A-aksjonærens side er det påpekt at man må ha en solid kapitalbase i tilfelle det skulle oppstå behov for å skyte inn midler i de børsnoterte delene av gruppen. Men Pettersson og Feinberg mener både Wallenius Wilhelmsen og Wilh. Wilhelmsen Holding har meget solid økonomi og store likviditetsreserver.
– Selskapene har lav gjeldsgrad. Sannsynligheten for at det skal være nødvendig å gå inn med ny kapital er svært liten, skriver de.
Spørsmålet om betydningen av verdiene som er bygget opp i de private selskapene for den børsnoterte virksomheten i gruppen vil opplagt bli et tema i lagmannsretten.
I tingretten ble det fra Thomas Wilhelmsens side sagt at en oppløsning eller innløsing i Taurus og Kassiopeia ville bety at det måtte gjennomføres et brannsalg, og at andeler nedover i alle selskapene måtte avhendes.
Hele konsernet vil komme i spill, og vil gå en usikker fremtid i møte, ifølge advokat Marius Gisvold, som representerer Thomas Wilhelmsens selskap Cetus.
Omorganisering
Saksøkernes advokater hevder at Thomas Wilhelmsens familiegren sikret seg økt kontroll gjennom en omorganisering av eierskapet i Wilh. Wilhelmsen Holding i 2007.
I forbindelse med etableringen av et nytt holdingselskap, Tallyman, skal aksjeforholdene ha blitt endret slik at A-aksjonæren fikk overdratt en styringsaksje i Tallyman.
«B-aksjonærene stolte på opplysningene som var gitt om at det ikke skulle skje reelle endringer. Det var først i forbindelse med dokumenter fremlagt under denne rettsaken B-aksjonærene fikk full innsikt i hva som hadde skjedd», skriver Perttersson og Feinberg.
Perland minner om at Juell-familien, Hannah E. Wilhelmsen og søstrene Olympia og Pontine Paus sammen har utgjorrt en felles gruppering, M-gruppen.
«M-gruppen har siden 2017 drevet en målrettet kampanje for å bryte opp selskapsstrukturen (...) og tilegne seg virksomhetenes underliggende verdier. De ankende partenes anførsler og uttrykte misnøye må forstås på den bakgrunn. Dette er riktig vurdert i tingrettens dom», skriver han i sitt sluttinnlegg.
– Skinnbegrunnelser
Perland karakteriserer søksmålet som «kulminasjonen av M-gruppens målrettede og sammensatte prosess».
«De misligholdsanførslene som er bragt inn i denne saken, er hva M-gruppen har endt opp med etter å ha brukt årevis på å etterforske i WW-gruppen med bistand fra administrasjonen (...), et stort antall advokater (fra minst fem forskjellige firmaer) og andre typer rådgivere. Forholdene som de ankende parter angivelig har «avdekket» etter 2017, bærer klart preg av å utgjøre skinnbegrunnelser for oppløsning eller innløsning», heter det.
Perland mener forhold som påberopes som mislighold er helt ordinære utslag av grunnleggende aksjerettslige regler og prinsipper. Selskapene som kreves oppløst er etter hans oppfatning blitt drevet på en forsvarlig og lønnsom måte til fordel for alle aksjonærer.
«De ankende parter og øvrige aksjonærer har samtidig blitt gitt betydelig større medinnflytelse, medbestemmelse, innsyn og utbytter enn de har rettslig krav på», skriver Perland.
Han mener strategien med å ha to likeverdige ben med den børsnoterte maritime virksomheten og investeringsvirksomheten sikrer aksjonærene en god risikospredning, forsvarlig totalforvaltning og jevnt løpende utbytter.
«Dette innebærer ingen «tvangssparing». Slik diversifisering er tvert imot et kjennetegn ved vellykkede og robuste familieeide virksomheter», heter det.
STRIDEN I WILHELMSEN--FAMILIEN
WILHELMSEN-DYNASTIET
