– Det er ingen tvil om at venture-bransjen generelt må bli flinkere til å gjøre enkelte exits tidligere enn ønsket, selv om det innebærer å ta tap. Da får man i hvert fall levert tilbake noe kapital til investorene, sier Patrick Sandahl, investeringsdirektør i Investinor.

I 2024 ble det exit-bonanza hos Investinor, som er statens selskap for investeringer i tidlig fase. Da gjennomførte Investinor 15 salg.

I 2025 ble det satt ny rekord på nytt. I alt 18 selskaper fant veien til nye eiere, bekrefter Sandahl.

33 salg på to år

– Vi fikk inn 1 milliard kroner brutto til Investinor. Det er en milepæl og det beste året vi har hatt, sier Sandahl.

Han leder gruppen som jobber med avhending av Investinors aksjer i tidligfaseselskaper. 

Han viser til at de siste årene har medført et tydelig taktskifte for den statlige investoren. I 2023 ble det solgt aksjer for 78 millioner kroner, mens det i 2024 økte til 348 millioner. 

Sandahl bekrefter at fjorårets salg vil bidra positivt til resultatet for 2025. Avkastningen i fjor vil imidlertid ikke Sandahl tallfeste, siden tallene ikke er klare.

– Rydder dere i skuffen?

– Vi har hatt et kjempebra år med noen fantastiske exits, sier Sandahl og viser til transaksjoner som Spinchip , Ovun , Dignio , Stimline og Chess.com.

– Men det inngår i venture-logikken at vi også ender opp med en del investeringer som ikke går slik vi håper. Da er det vesentlig at vi som en ledende venture-investor må ta tap for å rydde plass til nye investeringer. Vi må bidra til at kapitalen sirkulerer og til at investorer i venture får tilbake pengene sine, sier han.

– Ødeleggende for selskapet

Sandahl har tidligere snakket om å rive av plasteret, og at det er forskjell på å være i tidligfase og å være fastlåst.

– Det vanskeligste er å si stopp. I noen tilfeller tar vi tap, selger aksjene for en krone eller inngår avtale om overskuddsdeling med en annen aksjonær, sier han nå.

– Vi har avtaler hvor vi selger aksjene for en krone, men har deling av avkastningen fra 90/10 i vår favør til 50/50. Alternativet er at vi blir sittende som en stor aksjonær, men uten evne til å følge opp med nye investeringer. En slik situasjon er ødeleggende for selskapet, legger han til.

– Hvor mange exiter blir det i 2026?

– Til sammen har vi solgt 33 selskaper i 2024 og 2025. Det har vært veldig aktive år, så det er naturlig med en utflating. En gjennomsnittlig tidshorisont på investering tilsier åtte til ti exiter i 2026, men det kommer helt an på markedet, svarer Sandahl.

Gjør større investeringer

Bruttomilliarden fra fjorårets aksjesalg vil bli lagt inn i et virtuelt fond sammen med ytterligere 500 millioner kroner som Investinor hadde fra før.

Av denne potten på 1,5 milliarder kroner skal 400–500 millioner kroner benyttes til investeringer på 20 til 50 millioner kroner initielt. Disse pengene skal fordeles over fire til fem år.

Den øvrige kapitalen er reservert til oppfølgingsinvesteringer.

Dette er et skritt opp fra investeringer Investinor har gjort tidligere. Investinor har nå 47 selskaper i porteføljen. 

I en rekke av disse porteføljeselskapene har Investinor gått inn med 2–5 millioner kroner som initiell investering. Det vil ikke selskapet gjøre i fremtiden.

– Vi går opp et nivå. Investinor gjør best nytte for seg i den fasen da kapitalbehovet er størst og mangelen på store nok norske fond er tydeligst. Her kommer Investinor inn som partner til fondene vi er investert i, sier Sandahl.

Gjennom direkteinvesteringer og fond eier Investinor andeler i 652 selskaper.

– Vanskelig å velge riktig

Han understreker at Investinor aldri investerer alene, men at det er én av flere investorer i en investeringsrunde. Selskapet kan heller ikke ha aksjemajoriteten i et selskap.

– Hva vil dere satse på?

– Det er vanskelig å velge riktig, men det er naturlig å se på selskaper som kombinerer hardware og software, gjerne sammen med sensorer som et element. Over det hele ligger kunstig intelligens, men dersom man har en hardware-komponent, reduserer det faren for at selskapet blir drept av en AI-agent. Hardware og sensorer skaper mer stickiness, sier Sandahl.

Les også

Investinor-sjefen: – Begynner å bli litt tøft

– Vi går inn med mindre og mindre beløp, sier Sten-Roger Karlsen i Investinor, som har hatt to år uten ny kapital. 

Han nevner helseteknologi som en interessant sektor å investere i. Det gjelder også dual use, det vil si teknologi med både sivil og militær anvendelse.

– Er det lett å finne selskaper å investere i?

– Ja, det er veldig mange spennende selskaper å investere i. Ikke minst gjelder det de i overkant av 600 selskaper i vår fond-i-fond-portefølje. Utfordringen i Norge er at vi har for lite kapital, og at selskapene henter for små runder av gangen. Dette må vi endre.

Les også

Venture-veteran på pengejakt: – Har ikke tall på møtene

– Jeg har nesten ikke tall på hvor mange trestjerners generaler jeg har møtt de siste månedene, sier Thomas Falck. Han jakter 1 milliard kroner til investeringer i forsvarsteknologi.

Vil ha med pensjonskasser

Investinor forvalter omtrent 8 milliarder kroner, både som direkteinvesteringer og i fond. Selskapet fikk ikke tilført kapital i statsbudsjettet for 2026, og heller ikke for 2025.

Investinor har det siste året jobbet for å få flere pensjonsselskaper, livselskap og familieselskap til å koinvestere, men utfallet av dette arbeidet er foreløpig uavklart.

– Det vi trenger, er en vedtektsendring som gir oss muligheten til å hente kapital fra eksterne, som beskrevet i gründermeldingen fra 2025, sier Sandahl.

Sandahl mener pensjonskasser og livselskaper bør gjøre som KLP, Oslo Pensjonsforsikring og MP Pensjon. 

Les også

Ras i norsk venture: – Uheldig, annerledes og fascinerende

Mens milliardene flommer inn i utenlandske AI-selskaper, strupes pengestrømmen til norske teknologiselskaper. – Uheldig og fascinerende, sier venture-ekspert Kjetil Holmefjord.

– De bør delta med en mindre andel av sin forvaltningskapital inn i norsk venture, enten direkte eller via fond. 

– Vi håper dette endrer seg i tråd med Draghi-rapporten, som tydelig peker på behovet for mer kapital til venturefasen. For oss betyr dette kapital til fond-i-fond. Direktemandatet er et verktøy som gir meravkastning og trenger ikke tilføres ytterligere kapital de neste årene, legger han til.

Les også

1X-investor: – Tungt å hente penger

Sandwater traff blink med robotselskapet 1X. Nå skal selskapet hente milliardbeløp i et beintøft marked.